Eg brukte beklageligvis feil begrep om den nye satsinga til kommunen vår i innlegget under her.Det skal være KBK - stadion IKKE kunstgressbane !!!!!! (Er ikke så oppdatert når det gjelder bedrep vedr. idrett)
onsdag 19. desember 2012
tirsdag 18. desember 2012
FØRJULSDRØMMER
Nå er det VELDIG lenge siden sist,men her er eg igjen...
Idag går tankene mine til Aure rehab. som står i fare for å bli nedlagt.Eg har nettopp vært der en måned og må si det er SKREMMENDE dersom dette fantastiske stedet skal forsvinne...
I Kristiansund er politikerne opptatt av kunstgressbane og nytt operahus.Det er sikkert storslagent for alle dere som er friske og kan nyte godt av det.Men eg skulle ønske de samme politikerne skjønte at neste gang kan det bli DEG eller noen av DINE som trenger nettopp et slikt sted som Aure rehab.
Vi er mange som IKKE kan velge aktiviteter fordi vi er for syke til det.På Aure får vi hjelp av flinke fagfolk på alle felt til å komme oss videre.Utmerkede fysioterapeuter,ergoterapeuter,hjelpe - og sykepleiere,osteopat,flott kjøkkenpersonale,en likanes vasktmester og en god lege.Vi får oppfølging som er svært bra på Aure og eg vet ikke hva <3
Eg har ett stort ønske foran inngangen til ett nytt år.La OSS som trenger det få beholde det eneste tilbudet på Nordmøre i sitt slag -
AURE REHABITERINGSSENTER....
Idag går tankene mine til Aure rehab. som står i fare for å bli nedlagt.Eg har nettopp vært der en måned og må si det er SKREMMENDE dersom dette fantastiske stedet skal forsvinne...
I Kristiansund er politikerne opptatt av kunstgressbane og nytt operahus.Det er sikkert storslagent for alle dere som er friske og kan nyte godt av det.Men eg skulle ønske de samme politikerne skjønte at neste gang kan det bli DEG eller noen av DINE som trenger nettopp et slikt sted som Aure rehab.
Vi er mange som IKKE kan velge aktiviteter fordi vi er for syke til det.På Aure får vi hjelp av flinke fagfolk på alle felt til å komme oss videre.Utmerkede fysioterapeuter,ergoterapeuter,hjelpe - og sykepleiere,osteopat,flott kjøkkenpersonale,en likanes vasktmester og en god lege.Vi får oppfølging som er svært bra på Aure og eg vet ikke hva <3
Eg har ett stort ønske foran inngangen til ett nytt år.La OSS som trenger det få beholde det eneste tilbudet på Nordmøre i sitt slag -
AURE REHABITERINGSSENTER....
søndag 4. november 2012
Han Lars og eg ...
Lars Monsen fortalte i beste sendetid på TV om sine smerter etter et flåttbitt.Eg synes han var veldig flink til å beskrive situasjonen og må bare si at eg kjente meg 100 prosent igjen.Men eg er IKKE Lars Monsen,og kan derfor ikke vente meg at folk vil høre om temaet SMERTE.Fordi det oppleves (av de som hører på) som eneste laaaaang klagesang og det FORSTÅR eg...Og eg PRØVER å unngå så mye som mulig å snakke om det.
Eg skjønner veldig godt at det å forholde seg til folk som har smerte døgnet rundt IKKE er særlig oppløftende.Men når det er sagt hører eg også folk som klager over influensa,vondt i halsen osv.Og ser det daglig på fb...Men nå har det seg slik at det er ikke så ofte eg snakker med noen og da har det lett for å bli sånn at eg gir uttrykk for at eg sliter,og det er IKKE bra :-(
Det siste halve året har eg hatt det omtrent som Monsen.Eg har delvis førlighet i halve kroppen,men DET er smertene som sliter meg ut.Eg bruker alt eg har av energi til å takle det og eg har store problem med å bevege meg av samme grunn.Men når det er sagt så VET eg at når eg får noen uker på meg med intensiv trening så er det fullt mulig at det er lys i tunnellen :-)
Dette er en slags klagesang,men eg skriver om det i håp om at de som eg har kontakt med vil forstå.At eg ikke kommer på besøk,at eg er så anspent i musklene fordi eg kjemper mot sannheten,at eg holder på å miste MEG SELV.
Eg ser fram mot jul og besøk av mitt barnebarn som eg ennå ikke har sett.Eg ser fram til et positivt opphold på Aure.Eg ser fram til å få mere kontroll på smertene.Og DET er da mye.Synes eg.....
Eg skjønner veldig godt at det å forholde seg til folk som har smerte døgnet rundt IKKE er særlig oppløftende.Men når det er sagt hører eg også folk som klager over influensa,vondt i halsen osv.Og ser det daglig på fb...Men nå har det seg slik at det er ikke så ofte eg snakker med noen og da har det lett for å bli sånn at eg gir uttrykk for at eg sliter,og det er IKKE bra :-(
Det siste halve året har eg hatt det omtrent som Monsen.Eg har delvis førlighet i halve kroppen,men DET er smertene som sliter meg ut.Eg bruker alt eg har av energi til å takle det og eg har store problem med å bevege meg av samme grunn.Men når det er sagt så VET eg at når eg får noen uker på meg med intensiv trening så er det fullt mulig at det er lys i tunnellen :-)
Dette er en slags klagesang,men eg skriver om det i håp om at de som eg har kontakt med vil forstå.At eg ikke kommer på besøk,at eg er så anspent i musklene fordi eg kjemper mot sannheten,at eg holder på å miste MEG SELV.
Eg ser fram mot jul og besøk av mitt barnebarn som eg ennå ikke har sett.Eg ser fram til et positivt opphold på Aure.Eg ser fram til å få mere kontroll på smertene.Og DET er da mye.Synes eg.....
lørdag 3. november 2012
Uke 44
Da eg var ung var vi ALLE rystet over ei drapssak i Bergensområdet.En mann hadde misbrukt og drept en jentunge.Det er DEN saken eg husker fra den tiden...
I nyhetsbildet denne uken har vi hørt om dette:
- en velfungerende ordfører er tiltalt i ei sedelighetssak med et barn som han har hatt kontakt med siden ho var 13 år
- 64åringen som har sittet inne i 2 md i forbindelse med den grusomme Sigrid - saken er løslatt.MEN i mellomtiden er en politimann fra Ålesund siktet i tilknytning til saken.37åringen (også fra Ålesund) sitter fortsatt i varetekt
- en kvinne og flere menn fra Troms er mistenkt for å ha drept samboeren til nevnte kvinne
- det har kommet fram at politiet har kjennskap til at det er rettet bombetrussel mot vår egen konge
- det er sikkert MER som har skjedd,men alt det eg har nevnt her gjør sterke inntrykk.Med unntak av mannen med bombetrussel (pressen skriver ikke hvilken nasjonalitet) så er de andre sakene eg nevner helt klart knyttet til NORDMENN....
- mange slenger ut påstander om at det er fordi vi har så mange utlendinger at kriminaliteten i Norge er økende.
Eg kan IKKE se at vi trenger utlendinger for å begå kriminelle handlinger.Det ser ut til at vi klarer det utmerket godt sjøl.
I nyhetsbildet denne uken har vi hørt om dette:
- en velfungerende ordfører er tiltalt i ei sedelighetssak med et barn som han har hatt kontakt med siden ho var 13 år
- 64åringen som har sittet inne i 2 md i forbindelse med den grusomme Sigrid - saken er løslatt.MEN i mellomtiden er en politimann fra Ålesund siktet i tilknytning til saken.37åringen (også fra Ålesund) sitter fortsatt i varetekt
- en kvinne og flere menn fra Troms er mistenkt for å ha drept samboeren til nevnte kvinne
- det har kommet fram at politiet har kjennskap til at det er rettet bombetrussel mot vår egen konge
- det er sikkert MER som har skjedd,men alt det eg har nevnt her gjør sterke inntrykk.Med unntak av mannen med bombetrussel (pressen skriver ikke hvilken nasjonalitet) så er de andre sakene eg nevner helt klart knyttet til NORDMENN....
- mange slenger ut påstander om at det er fordi vi har så mange utlendinger at kriminaliteten i Norge er økende.
Eg kan IKKE se at vi trenger utlendinger for å begå kriminelle handlinger.Det ser ut til at vi klarer det utmerket godt sjøl.
lørdag 13. oktober 2012
Hvem er ho?
Hvem er ho? For 6 år siden var ho opptatt med håndarbeid,
venninner,en tur på puben når det var helg,ferieturer og noen mer eller mindre vellykkede romanser.
Ho elska å lese bøker.Var ganske flink å lage mat.Og ungene satte pris på en middag i ny og ne...
I dag sitter ho for det meste alene.Kan ikke gjøre håndarbeid,danse eller gå turer i Kringsjå.Får ikke til å lese bøker fordi det blir for upraktisk å holde dem.Forandringen kom som julaften på kjerringa.Det tok 5 minutter fra ho følte at noe var riv ruske galt til ho skjønte at ho hadde fått hjerneblødning.Men ikke rekkevidden av det.At ho ALDRI kunne bli som før igjen.At ho må leve med store smerter resten av livet.Men ho VIL leve.
Det er rart hvor flinke vi mennesker er til å tilpasse oss enhver situasjon.Hvordan vi klarer å godta at verden blir snudd på hodet.
Det er 6 år siden en mann SÅ på henne som før.Som en likeverdig.Det er nok bare ho som vet at ho ikke er annerledes enn ho var.Med evnen til å SE en mann...med et hjerte som slår fremdeles.Sånn er det bare.Og ho forstår det.
Ho ville nok bli glad dersom noen av leserne FORSTÅR.Og tar seg tid til å leve NÅ.For det er bare akkurat NÅ vi vet noe om.Ingen kjenner dagen før solen går ned.Lev - la leve.
fredag 12. oktober 2012
Rett skal være rett ...
Da har eg hatt møte med ergoterapeut.
Og det var positivt.
Ho søker om ny rullestol og det er eg glad for.
NÅR det evt. blir vil vise seg.
Men rett skal være rett.
Eg tror det blir ei løsning.
Som er til det bedre.
mandag 8. oktober 2012
Feil innstilling eller.....
Eg har søkt om å få skiftet ut rullestolen (til utebruk) som eg har hatt i snart 6 år.Den er grei nok på veien,men ikke brukelig inne...Det er et mareritt å være på handel med den fordi den er så stor.
Når ergoteraten foreslår at eg kan få noen til å handle for meg i stedet for en rullestol som er egnet til bruk i butikken da trur eg at det er HO som har feil innstilling og ikke undertegnede !!!!!!!!! Eg trudde det var et poeng å prøve å være så selvstendig som mulig.
Det blir litt feil når en blir møtt med ei sånn innstilling i det offentlige.Eller er det EG som er vanskelig?
Eg trur ikke det :-)
Eg trudde tiden hvor folk i min situasjon må stå med lua i hånden var forbi....
lørdag 6. oktober 2012
Livets årstider....
Om en starter med våren så kan livet sammenlignes med våre årstider.Barn og ungdom = vår,ung om sommeren,voksen om høsten og så den lange vinteren er vi blitt "godt voksne".Begrepet "eldre" synes eg er et litt negativt uttrykk i denne sammenhengen....men en kan jo kalle det hva en vil.EG tilhører vinteren.
Du verden så herlig våren var.Spennende,lærerik og på de fleste områder fri for bekymringer.Lek og moro - etter hvert små og herlige forelskelser.For hvem husker ikke avstandsforelskelsa og etter hvert mere aktive sådanne.Personlig hadde eg ikke særlig høye tanker om meg selv i den sammenhengen,men syntes alle andre var penere,flinkere osv. - noe eg tror veldig mange opplevde.Når eg ser bilder av meg selv i konfirmasjonsalderen så ser eg at eg så da helt normal ut !!!!!! Tenk om en var klar over det DA...
Sommeren kom vel som "julaften på kjerringa".Ekteskap og to barn på elleve md.Flytting til et fremmed sted på Vestlandet.Skilsmisse etter to år og alenemor med to barn under to år.På ei tid hvor det ikke fantes verken morstrygd eller regulerte ordninger med barnebidrag.42 kg.DET var mitt første møte med sommeren.For mitt vedkommende ble sommeren min en eneste lang kamp for tilværelsen.Det å bli skilt på sekstitallet var noe helt annet enn i dag.Og det tok nok mesteparten av min sommer.Men eg har lært meg å akseptere at sånn var det - og eg kjenner ikke SNEV av bitterhet.Forøvrig en egenskap eg er glad for.Veldig glad for.Siste del av sommeren var god.Eg møtte Magne og vi fikk Cecilie sammen.Magne var en støvandes kjekk mann,men desverre varte ikke det forholdet evig.FORDI arrene etter år som var gått ble vanskelige.Det var nok min skyld at det gikk som det gjorde.I den grad en kan kalle det "skyld"...
Høsten ble stor for meg.Hele mitt voksne liv hadde eg drømt om en utdannelse.Da eg var 38 bestemte eg en lørdagskveld eg satt alene at NÅ fikk det briste eller bære.Eg VILLE på skolebenken.I løpet av en uke fikk eg ordnet med plass på Hamarøy vid. skole.Siw og Ingunn gikk da på skoler utenbys og Cecilie skulle begynne i 3.klassen.Ho ordnet sjøl med at ho fikk være hos Asbjørg mens faren var på jobb og sånn ble det :-) Etter året på Hamarøy kom eg inn på lærerskolen og snipp,snapp snute - 42 år gammel ble eg lærer.Senere hadde eg mange gode år i skoleverket på Nordmøre - eg LEVDE plutselig og kunne klare meg sjøl økonomisk.Det ble gode år,men da eg var 50 startet en ny epoke med sykdom.Ble hjerteoperasjon og etter hvert flere sykdommer.Eg levde likevel et bra liv helt til eg var seksti...
Da kom vinteren.11.jan, 1007 ble eg seksti.Eg fikk bl.a. en reise til Frankrike i gave.Men eg kom ikke så langt.23. febr. fikk eg hjerneblødning og livet ble for n`te gang snudd opp ned.Og her er eg nå.Vinteren er ikke så kald som eg trudde.Det er utrolig mye fint en kan få ut av livet selv om bevegelsesmuligheten er begrenset.Bare en har fantasi.Og DET har eg - heldigvis :-)
Etterord: Hvorfor har eg skrevet dette? Fordi det gir meg sjøl litt perspektiv.Og hvem vet - kanskje en slags disposisjon til ei bok.Eg aner ikke....
Du verden så herlig våren var.Spennende,lærerik og på de fleste områder fri for bekymringer.Lek og moro - etter hvert små og herlige forelskelser.For hvem husker ikke avstandsforelskelsa og etter hvert mere aktive sådanne.Personlig hadde eg ikke særlig høye tanker om meg selv i den sammenhengen,men syntes alle andre var penere,flinkere osv. - noe eg tror veldig mange opplevde.Når eg ser bilder av meg selv i konfirmasjonsalderen så ser eg at eg så da helt normal ut !!!!!! Tenk om en var klar over det DA...
Sommeren kom vel som "julaften på kjerringa".Ekteskap og to barn på elleve md.Flytting til et fremmed sted på Vestlandet.Skilsmisse etter to år og alenemor med to barn under to år.På ei tid hvor det ikke fantes verken morstrygd eller regulerte ordninger med barnebidrag.42 kg.DET var mitt første møte med sommeren.For mitt vedkommende ble sommeren min en eneste lang kamp for tilværelsen.Det å bli skilt på sekstitallet var noe helt annet enn i dag.Og det tok nok mesteparten av min sommer.Men eg har lært meg å akseptere at sånn var det - og eg kjenner ikke SNEV av bitterhet.Forøvrig en egenskap eg er glad for.Veldig glad for.Siste del av sommeren var god.Eg møtte Magne og vi fikk Cecilie sammen.Magne var en støvandes kjekk mann,men desverre varte ikke det forholdet evig.FORDI arrene etter år som var gått ble vanskelige.Det var nok min skyld at det gikk som det gjorde.I den grad en kan kalle det "skyld"...
Høsten ble stor for meg.Hele mitt voksne liv hadde eg drømt om en utdannelse.Da eg var 38 bestemte eg en lørdagskveld eg satt alene at NÅ fikk det briste eller bære.Eg VILLE på skolebenken.I løpet av en uke fikk eg ordnet med plass på Hamarøy vid. skole.Siw og Ingunn gikk da på skoler utenbys og Cecilie skulle begynne i 3.klassen.Ho ordnet sjøl med at ho fikk være hos Asbjørg mens faren var på jobb og sånn ble det :-) Etter året på Hamarøy kom eg inn på lærerskolen og snipp,snapp snute - 42 år gammel ble eg lærer.Senere hadde eg mange gode år i skoleverket på Nordmøre - eg LEVDE plutselig og kunne klare meg sjøl økonomisk.Det ble gode år,men da eg var 50 startet en ny epoke med sykdom.Ble hjerteoperasjon og etter hvert flere sykdommer.Eg levde likevel et bra liv helt til eg var seksti...
Da kom vinteren.11.jan, 1007 ble eg seksti.Eg fikk bl.a. en reise til Frankrike i gave.Men eg kom ikke så langt.23. febr. fikk eg hjerneblødning og livet ble for n`te gang snudd opp ned.Og her er eg nå.Vinteren er ikke så kald som eg trudde.Det er utrolig mye fint en kan få ut av livet selv om bevegelsesmuligheten er begrenset.Bare en har fantasi.Og DET har eg - heldigvis :-)
Etterord: Hvorfor har eg skrevet dette? Fordi det gir meg sjøl litt perspektiv.Og hvem vet - kanskje en slags disposisjon til ei bok.Eg aner ikke....
mandag 1. oktober 2012
Jakten på kjærligheten ...
Et titalls mennesker "jakter på kjærligheten".Fire friere skal velge hvem av de forhåpningsfulle som kan egne seg som fremtidig partner.I år er det tre menn og en kvinne som skal "velge".Og i år som ifjor og forfjor er det EN ting som i utgangspunktet er viktig.UTSEENDE.Rart det der. At det er de "fineste" som blir valgt hver gang :-) Uavhengig av hvordan frieren ser ut !!!!!!!!
Dette programmet er artig for oss som er observatører.Men eg har problem med å skjønne at voksne folk orker å være med på dette sirkuset.Og eg er IKKE spesielt negativ til kjærlighet.
Eg aner ikke hvor mange som har funnet den store kjærligheten via dette programmet.Men tviler på at det er så mange...det eg ser er at det er samme regler som gjelder "ute på byen".De som ser best ut blir enda penere FORDI de får oppmerksomhet.Og de som er mindre pene blir enda mindre pene FORDI de får ingen oppmerksomhet.
Herre min Gud eg er glad fordi eg har så utrolig kjedelig utseende.Og fordi eg slipper å jakte.FORDI eg tror at kjærlighet er best når den kommer som lyn fra klar himmel.I mellomtiden ser eg selvfølgelig hvordan det tv - programmet utvikler seg.Blir det ho skjeløyde som må gå eller han som har kommet til gården via brev som søstra hadde skrevet? Følg med,følg med...
Dette programmet er artig for oss som er observatører.Men eg har problem med å skjønne at voksne folk orker å være med på dette sirkuset.Og eg er IKKE spesielt negativ til kjærlighet.
Eg aner ikke hvor mange som har funnet den store kjærligheten via dette programmet.Men tviler på at det er så mange...det eg ser er at det er samme regler som gjelder "ute på byen".De som ser best ut blir enda penere FORDI de får oppmerksomhet.Og de som er mindre pene blir enda mindre pene FORDI de får ingen oppmerksomhet.
Herre min Gud eg er glad fordi eg har så utrolig kjedelig utseende.Og fordi eg slipper å jakte.FORDI eg tror at kjærlighet er best når den kommer som lyn fra klar himmel.I mellomtiden ser eg selvfølgelig hvordan det tv - programmet utvikler seg.Blir det ho skjeløyde som må gå eller han som har kommet til gården via brev som søstra hadde skrevet? Følg med,følg med...
søndag 30. september 2012
En begynnelse...
Det er over en måned siden eg besøkte bloggen min.Vet ikke om det kalles skrivevegring,men har hatt "sperre" mot å skrive...
Livet i Kristiansund går likevel videre.Og kanskje er DETTE en begynnelse på noe mer...
Eg har i mellomtiden blitt bestemor til en nydelig gutt - Jackob Kyhle.Og eg er utrolig takknemlig over å få oppleve det.Dessverre får eg ikke se ham før til jul,men får nøye meg med bildene enn så lenge.
Helsa har vært "på bånn" i sommermånedene og sommer har eg heller ikke opplevd fordi eg er så lite mobil at det blir helst til at eg holder meg i ro - uansett vær :-) Men eg har hatt besøk av begge søstrene mine og det har vært supert.Mye god mat og - ikke minst - noen å spise sammen med.
Legen min har søkt om opphold rehab. på Meraker,men ikke hørt noe mer om NÅR det blir.Eg har hatt 3 runder med skader i en fot så eg har ikke klart å organisere fysioterapi i sommer.Det har blitt for komplisert å komme seg inn og ut av drosjer,og dette har resultert i at formen er betydelig redusert.Men det BLIR - bare eg kommer meg avgårde snart...
Dette ble et sorgens kapittel,MEN eg er i gang.Bedre tema neste gang.
Håper eg :-)
Livet i Kristiansund går likevel videre.Og kanskje er DETTE en begynnelse på noe mer...
Eg har i mellomtiden blitt bestemor til en nydelig gutt - Jackob Kyhle.Og eg er utrolig takknemlig over å få oppleve det.Dessverre får eg ikke se ham før til jul,men får nøye meg med bildene enn så lenge.
Helsa har vært "på bånn" i sommermånedene og sommer har eg heller ikke opplevd fordi eg er så lite mobil at det blir helst til at eg holder meg i ro - uansett vær :-) Men eg har hatt besøk av begge søstrene mine og det har vært supert.Mye god mat og - ikke minst - noen å spise sammen med.
Legen min har søkt om opphold rehab. på Meraker,men ikke hørt noe mer om NÅR det blir.Eg har hatt 3 runder med skader i en fot så eg har ikke klart å organisere fysioterapi i sommer.Det har blitt for komplisert å komme seg inn og ut av drosjer,og dette har resultert i at formen er betydelig redusert.Men det BLIR - bare eg kommer meg avgårde snart...
Dette ble et sorgens kapittel,MEN eg er i gang.Bedre tema neste gang.
Håper eg :-)
torsdag 23. august 2012
Omsorg? Javel....
For en tid tilbake skrev eg om husleieøkning av den såkalte "omsorgsboligen" eg leier av kommunen i Tidens krav.Avisa tok tak i "saken" og eg sto frem i en reportasje i gårdagens avis.Hvilket eg synes er VELDIG positivt av avisa :-) De hadde også omtalt saken i dagens avis under lederen.
Eg ble overasket da eg leste nevnte reportasje fordi det kom fram opplysninger fra boligbyggelaget som eg IKKE var klar over.Nemlig det at kommunen betaler ei leie for boligen på kr 3995 pr md INKLUSIV trappevask,kabeltv og vaktmester.Og dette er den totale utgiften kommunen har på boligen.
Eg betaler husleie til kommunen på kr 7107 EKSKLUSIV ovenfor nevnte tjenester.Tilsammen kr 7401.Altså har Kristiansund kommune netto fortjeneste på min husleie på kr 3406 pr md.Hvilket tilsier en årlig ren inntekt for kommunen = kr 40.872.Fra Sylvia Hansen.Uføretrygdet etter ei massiv hjerneblødning for 5 år siden.
Boligen ble bygget på 70 - tallet.Med unntatt et strøk maling FØR eg flyttet inn har det ikke blitt brukt ei krone på oppdateringer.Det er ikke nok stikkontakter,sikringsskapet er på grensen,baderomsinnnredning måtte eg kjøpe sjøl.Gulvbeleggene er ca 40 år.Er det DETTE som er politikken til arbeiderpartiet ?? Ja da har eg sannsynligvis stemt grundig feil.
Eg ble overasket da eg leste nevnte reportasje fordi det kom fram opplysninger fra boligbyggelaget som eg IKKE var klar over.Nemlig det at kommunen betaler ei leie for boligen på kr 3995 pr md INKLUSIV trappevask,kabeltv og vaktmester.Og dette er den totale utgiften kommunen har på boligen.
Eg betaler husleie til kommunen på kr 7107 EKSKLUSIV ovenfor nevnte tjenester.Tilsammen kr 7401.Altså har Kristiansund kommune netto fortjeneste på min husleie på kr 3406 pr md.Hvilket tilsier en årlig ren inntekt for kommunen = kr 40.872.Fra Sylvia Hansen.Uføretrygdet etter ei massiv hjerneblødning for 5 år siden.
Boligen ble bygget på 70 - tallet.Med unntatt et strøk maling FØR eg flyttet inn har det ikke blitt brukt ei krone på oppdateringer.Det er ikke nok stikkontakter,sikringsskapet er på grensen,baderomsinnnredning måtte eg kjøpe sjøl.Gulvbeleggene er ca 40 år.Er det DETTE som er politikken til arbeiderpartiet ?? Ja da har eg sannsynligvis stemt grundig feil.
lørdag 18. august 2012
Sittedans og bingo :-)
Eg ser i dagens avis at Barmanhaugen eldresenter annonserer ukens begivenheter.
Mandagen starter med "sittedans" på formiddag og bingo på ettermiddag.Kreative krefter på høyt nivå i helsesektoren...
Eg lurer først og fremst på NÅR blir vi mennesker "eldre".Når vi er over 60,når vi trenger rullestol eller når vi mister evnen til å ha egne meninger,drømmer og tanker?? For hva i all verden er "sittedans" ??????? Og HVEM deltar på dette? Eg bare spør.Fordi eg er nysgjerrig.Bingo på "hjemmet" er sikkert kjempegreier.Det er god trening i å følge med på tall som blir ropt opp.Og så er det jo sosialt også :-) Men
SITTEDANS - det er et begrep eg aldri har hørt om før,og eg tviler sterkt på at eg tar taxi til byen for å delta...
Fri og bevare meg for å plassert på et sånt sted.Da vil eg heller ha en pille !! Og det mener eg.Eg gjør flere ganger daglig bevegelser med armene fra rullestolen.Men å kalle det DANS er vel i drøyeste laget.Eg spiller IKKE bingo,men derimot spiller eg KENO.Og litt har eg faktisk vunnet også.Og så er det litt spennende.
Eg er BÅDE over 60 og eg er avhengig av rullestol.Men kjenner meg ikke igjen under begrepet "eldre" slik eldre blir satt i båser.Det blir sikkert trivelig på sittedansen på mandag.Men EG kommer IKKE :-)
Mandagen starter med "sittedans" på formiddag og bingo på ettermiddag.Kreative krefter på høyt nivå i helsesektoren...
Eg lurer først og fremst på NÅR blir vi mennesker "eldre".Når vi er over 60,når vi trenger rullestol eller når vi mister evnen til å ha egne meninger,drømmer og tanker?? For hva i all verden er "sittedans" ??????? Og HVEM deltar på dette? Eg bare spør.Fordi eg er nysgjerrig.Bingo på "hjemmet" er sikkert kjempegreier.Det er god trening i å følge med på tall som blir ropt opp.Og så er det jo sosialt også :-) Men
SITTEDANS - det er et begrep eg aldri har hørt om før,og eg tviler sterkt på at eg tar taxi til byen for å delta...
Fri og bevare meg for å plassert på et sånt sted.Da vil eg heller ha en pille !! Og det mener eg.Eg gjør flere ganger daglig bevegelser med armene fra rullestolen.Men å kalle det DANS er vel i drøyeste laget.Eg spiller IKKE bingo,men derimot spiller eg KENO.Og litt har eg faktisk vunnet også.Og så er det litt spennende.
Eg er BÅDE over 60 og eg er avhengig av rullestol.Men kjenner meg ikke igjen under begrepet "eldre" slik eldre blir satt i båser.Det blir sikkert trivelig på sittedansen på mandag.Men EG kommer IKKE :-)
onsdag 15. august 2012
Forstå den som vil :-)
Det å leve med store smerter er slitsomt.For den det gjelder,men sikkert også de som er pårørende...Eg synes ikke smertene er verst - det er MYE VERRE å bli møtt med manglende forståelse.Når det er sagt vil eg tilføye at eg skjønner det.Det med manglende forståelse.Fordi eg har levd mesteparten av livet som relativt frisk.Mange runder på sykehus i hele mitt voksne liv,men det har gått greit FORDI etter en tid med sakte tempo har ALT tross alt gått over.Men dette hjerneslaget tok "kaka".Eg innser at det er noe eg må leve med resten av livet.
Denne sommeren har vært ekstra ille.Fordi først skada eg venstrefoten og før eg var ferdig med den reparasjonen skada eg høyre fot.Derfor sitter eg ved skrivebordet med gipsa fot og smerteplaster på ryggen :-) Ja,det er bare sånn det er.Nå.
Tilbake til manglende forståelse igjen.Eg er IKKE deprimert,eg er ikke sutrete.Men eg har FRYKTELIGE smerter mestparten av tiden eg er våken.Og da er det bare sånn at eg klarer rett og slett ikke å være så SOSIAL som eg burde! Selv ikke med min beste velvilje.Fordi eg har virkelig vondt.Så vondt at det er en prøvelse bare det å dra i butikken.Til og med det å konsentrere meg om å snakke i telefonen er vanskelig...
Eg VET at dette må være drepende,kjedelig lesning.Men motivet mitt er ikke å oppnå medlidenhet.Eg ser fram til at de skadene eg har pådratt meg i føttende snart må få en ende.Og at smertene skal bli mindre.I mellomtiden må eg bare prøve å leve så godt som råd er.For eg kan ikke annet.
Og så håper eg VELDIG på bedre kontakt med dere der ute når tiden er inne for det.Og at dere forstår at dette bare er en overgang...fordi eg ELSKER livet og DERE som er en del av det :-)
Denne sommeren har vært ekstra ille.Fordi først skada eg venstrefoten og før eg var ferdig med den reparasjonen skada eg høyre fot.Derfor sitter eg ved skrivebordet med gipsa fot og smerteplaster på ryggen :-) Ja,det er bare sånn det er.Nå.
Tilbake til manglende forståelse igjen.Eg er IKKE deprimert,eg er ikke sutrete.Men eg har FRYKTELIGE smerter mestparten av tiden eg er våken.Og da er det bare sånn at eg klarer rett og slett ikke å være så SOSIAL som eg burde! Selv ikke med min beste velvilje.Fordi eg har virkelig vondt.Så vondt at det er en prøvelse bare det å dra i butikken.Til og med det å konsentrere meg om å snakke i telefonen er vanskelig...
Eg VET at dette må være drepende,kjedelig lesning.Men motivet mitt er ikke å oppnå medlidenhet.Eg ser fram til at de skadene eg har pådratt meg i føttende snart må få en ende.Og at smertene skal bli mindre.I mellomtiden må eg bare prøve å leve så godt som råd er.For eg kan ikke annet.
Og så håper eg VELDIG på bedre kontakt med dere der ute når tiden er inne for det.Og at dere forstår at dette bare er en overgang...fordi eg ELSKER livet og DERE som er en del av det :-)
søndag 12. august 2012
Takk Gud
Eg takker Gud fordi....
- eg er født på Aldra.Ei lita øy med trygge oppvekstvilkår i midten av det forrige århundre
- eg bor i Norge,et av verdens beste land
- at vi har flotte representanter for vårt kongehus
- vi har gratis utdanning til alle barn
- vi har lover og rettigheter som beskytter oss
- vi har fastleger,og når vi er mye syk ei ordning som gjør at vi slipper å betale for det som overstiger et minstebeløp
- vi har gratis opphold på sykehus og får dekket reiseutgifter når vi trenger hjelp
- vi har ordnede forhold med alders -,syke - og uførepensjoner
- vi som er kronisk syke har gratis hjemmesykepleie
- vi har elekrtisk utvalg av utstyr i alle farger og fasonger
- vi har toalett og bad i hjemmene
- vi har mat i kjøleskapet
- vi har økonomi som gir oss mulighet til å "sløse" litti sommmer
- vi reiser jorda rundt på ferie
- vi har siste mote i klær og sportsutstyr
osv,osv,osv
De FLESTE av oss har ingen nød.Men vi syter og klager over bagateller.Og det siste er at det har vært RAMASKRIK over noen fattige rumenere som har bodd i skogen rundt om i landet.VI er jo en utrolig sivilisert nasjon.Og vi kan da ikke godta å ha naboer fra Romania i nærmiljøet.Noen UKER i året.Det er mulig eg er naiv.Men det får så være.Eg synes det er viktig å ta seg til å tenke.På HVOR heldig vi er og ikke minst
- hvor EGOISTISKE vi er
- eg er født på Aldra.Ei lita øy med trygge oppvekstvilkår i midten av det forrige århundre
- eg bor i Norge,et av verdens beste land
- at vi har flotte representanter for vårt kongehus
- vi har gratis utdanning til alle barn
- vi har lover og rettigheter som beskytter oss
- vi har fastleger,og når vi er mye syk ei ordning som gjør at vi slipper å betale for det som overstiger et minstebeløp
- vi har gratis opphold på sykehus og får dekket reiseutgifter når vi trenger hjelp
- vi har ordnede forhold med alders -,syke - og uførepensjoner
- vi som er kronisk syke har gratis hjemmesykepleie
- vi har elekrtisk utvalg av utstyr i alle farger og fasonger
- vi har toalett og bad i hjemmene
- vi har mat i kjøleskapet
- vi har økonomi som gir oss mulighet til å "sløse" litti sommmer
- vi reiser jorda rundt på ferie
- vi har siste mote i klær og sportsutstyr
osv,osv,osv
De FLESTE av oss har ingen nød.Men vi syter og klager over bagateller.Og det siste er at det har vært RAMASKRIK over noen fattige rumenere som har bodd i skogen rundt om i landet.VI er jo en utrolig sivilisert nasjon.Og vi kan da ikke godta å ha naboer fra Romania i nærmiljøet.Noen UKER i året.Det er mulig eg er naiv.Men det får så være.Eg synes det er viktig å ta seg til å tenke.På HVOR heldig vi er og ikke minst
- hvor EGOISTISKE vi er
fredag 3. august 2012
Fra 0 - 10 ...
Det vil skrive om nå er IKKE særlig spennende,men kanskje litt nyttig å vite for dere som har venner eller noen i familien som har vært gjennom ei såkalt "massiv hjerneblødning"...
De første 4 md. hadde eg ikke store smerter.Eg var så lam som en slakta sau og det fungerte slik at eg kjente ingen ting utover fortvilelse over at eg var lammet.Etter hvert som lammelser slapp taket så kom smertene sakte,men sikkert snikende.Og de siste to årene har de vært mer eller mindre KONSTANTE!!!
Dersom eg bruker en smerteskala fra 0 til 10 kan det muligens "forklares".Eg vil tro at eg er ALDRI under 3,men når eg har vært i funksjon en dag starter det gjerne gradvis oppover fra 3 på formiddag og utover kvelden helt opp til 8.Det føles som eg har bundet et tungt lodd rundt foten og armen + at eg har ekstra belastning etter et GAMMELT brudd i albu og skulder.Alt dette på høyre side.Og med unntak av skuldra er det handa og fra ankelen og hele fotbladet som har trykket..
Eg tror at de fleste synes vi som har slike kroniske smerter KLAGER og SYTER.Men når rett skal være rett,så snakker eg ALDRI om disse smertene medmindre de er oppe i 7 - 8,i kveld har eg sloss med 8 i timevis og da klarer eg ikke å "lide i stillhet".Eg har tatt 2 paralgin forte + et glass likør,men ingen av delan hjalp meg utover det at det er stabilt.På 8....
Om noen skulle synes eg er slitsom å høre på innimellom så gjør det INGEN TING om dere sier fra.Eg tåler UTROLIG mye - også av konstruktiv kritikk,og utover det er eg ikke så mye annerledes enn eg var FØR denne hjerneblødninga kom.Alt går i saktere tempo,men hodet fungerer heldigvis ennå og hjertet slår fremdeles raskere når eg ser en eg synes ser kjekk ut :-)Eg er fremdeles Sylvia - født på Aldra.
De første 4 md. hadde eg ikke store smerter.Eg var så lam som en slakta sau og det fungerte slik at eg kjente ingen ting utover fortvilelse over at eg var lammet.Etter hvert som lammelser slapp taket så kom smertene sakte,men sikkert snikende.Og de siste to årene har de vært mer eller mindre KONSTANTE!!!
Dersom eg bruker en smerteskala fra 0 til 10 kan det muligens "forklares".Eg vil tro at eg er ALDRI under 3,men når eg har vært i funksjon en dag starter det gjerne gradvis oppover fra 3 på formiddag og utover kvelden helt opp til 8.Det føles som eg har bundet et tungt lodd rundt foten og armen + at eg har ekstra belastning etter et GAMMELT brudd i albu og skulder.Alt dette på høyre side.Og med unntak av skuldra er det handa og fra ankelen og hele fotbladet som har trykket..
Eg tror at de fleste synes vi som har slike kroniske smerter KLAGER og SYTER.Men når rett skal være rett,så snakker eg ALDRI om disse smertene medmindre de er oppe i 7 - 8,i kveld har eg sloss med 8 i timevis og da klarer eg ikke å "lide i stillhet".Eg har tatt 2 paralgin forte + et glass likør,men ingen av delan hjalp meg utover det at det er stabilt.På 8....
Om noen skulle synes eg er slitsom å høre på innimellom så gjør det INGEN TING om dere sier fra.Eg tåler UTROLIG mye - også av konstruktiv kritikk,og utover det er eg ikke så mye annerledes enn eg var FØR denne hjerneblødninga kom.Alt går i saktere tempo,men hodet fungerer heldigvis ennå og hjertet slår fremdeles raskere når eg ser en eg synes ser kjekk ut :-)Eg er fremdeles Sylvia - født på Aldra.
torsdag 2. august 2012
Engler finns de?
Da eg mista håndskrifta mi søkte eg om å få pc via hjelpemiddelsentralen.Eg fikk avslag.Med begrunnelse i at eg kunne snakke og da trengte eg ikke en sådan....Eg fortalte det til ei hyggelig dame fra hj.sykepleien.Tre dager etterpå kom ho på besøk sammen med en mann.Eg hadde aldri sett mannen før.Han hadde med seg datautstyr til meg,monterte det opp og eg kunne begynne å skrive igjen.
Eg vil fortelle dette FORDI eg synes det er utrolig at det fremdeles finnes slike mennesker.Der og da var det ikke mindre enn et mirakel for meg.Og det bidro til at livet mitt ble verdt å leve igjen.Eg glemmer det ALDRI.Han ville ikke ha betaling av meg.Han syntes bare det var artig at han kunne gjøre dette for meg - et vilt fremmed menneske.
Engler finns de? Ja det gjør det :-)
Eg vil fortelle dette FORDI eg synes det er utrolig at det fremdeles finnes slike mennesker.Der og da var det ikke mindre enn et mirakel for meg.Og det bidro til at livet mitt ble verdt å leve igjen.Eg glemmer det ALDRI.Han ville ikke ha betaling av meg.Han syntes bare det var artig at han kunne gjøre dette for meg - et vilt fremmed menneske.
Engler finns de? Ja det gjør det :-)
søndag 29. juli 2012
HVORFOR
Noen ganger undrer eg meg.På HVORFOR eg har vært alene største del av livet.Kan det skyldes at nesen er for stor eller at eg mangler "aura" :-) Har eg ikke evnen til kommunikasjon eller er eg for tynn ?
Nei,kanskje SÅ eg ikke han eg skulle sett på rett tidspunkt.Eller eg mangler evnen til å markedsføre meg selv.For det er IKKE noe logisk i at eg - som synes mannfolk er "ålreite" vesen - skal sitte alene foran en pc å undre meg...
Jaja - "livet er for kjipt" - men det er besynderlig hvordan en kan klare å tilpasse seg livets mysterier.Og hvor stort det er å få LEVE.Selv om en har bare en pc å snakke til.
Ho syns bra synd i seg sjøl tenker dere vel nå.Neida - eg gjør faktisk ikke det.Fordi at eg synes egentlig at eg er priveligert.På mange områder.Eg har ALT eg trenger for å kunne fungere i hjemmet mitt.Eg har 3 døtre og 3 barnebarn.Og venter i spenning på å et fjerde barnebarn i september :-)
Det er mange som er ensom SAMMEN med sin partner.Det vet eg.Men de klarer ikke å gjøre noe med det.Det liksom bare ble sånn...Eg stiller meg ofte dette spørsmålet HVORFOR.Men det er vel noe sant i at vi er selv vår "lykkes smed" - og at det vel også er mer elller tilfeldig hvordan livet vårt blir.Og er en alene har en ingen å skylde på.Bare seg selv....
Nei,kanskje SÅ eg ikke han eg skulle sett på rett tidspunkt.Eller eg mangler evnen til å markedsføre meg selv.For det er IKKE noe logisk i at eg - som synes mannfolk er "ålreite" vesen - skal sitte alene foran en pc å undre meg...
Jaja - "livet er for kjipt" - men det er besynderlig hvordan en kan klare å tilpasse seg livets mysterier.Og hvor stort det er å få LEVE.Selv om en har bare en pc å snakke til.
Ho syns bra synd i seg sjøl tenker dere vel nå.Neida - eg gjør faktisk ikke det.Fordi at eg synes egentlig at eg er priveligert.På mange områder.Eg har ALT eg trenger for å kunne fungere i hjemmet mitt.Eg har 3 døtre og 3 barnebarn.Og venter i spenning på å et fjerde barnebarn i september :-)
Det er mange som er ensom SAMMEN med sin partner.Det vet eg.Men de klarer ikke å gjøre noe med det.Det liksom bare ble sånn...Eg stiller meg ofte dette spørsmålet HVORFOR.Men det er vel noe sant i at vi er selv vår "lykkes smed" - og at det vel også er mer elller tilfeldig hvordan livet vårt blir.Og er en alene har en ingen å skylde på.Bare seg selv....
Kua i Lurøy som glemte da ho var kalv :-)
I Lurøy kommune pågår det en gedigen debatt for tiden.På høgt plan.Eg snakker om hvorvidt de nykonfirmerte skal få være med når det er "fest på lokalet".
Hvis eg har forstått debatten riktig er det her snakk om en snart 100 år gammel tradisjon.At de unge blir "tatt inn i varmen".Eg lurer på HVA det er som gjør at voksne folk blir så NAIVE.At det går an å tro at om vi stenger de unge ute så har vi kontroll på alkoholforbruket deres!!!!
Her må det virkelig være berettiget med uttrykket "kua som glemmer at ho har vært kalv".Så lenge de unge får være sammen med "voksne" på fest er det i det minste NOEN som gir dem tillit og diskret kan ha et "øye med dem".Den dagen de velger å dra til Mo eller andre dertil egnede steder for å feste er det kanskje INGEN som ser dem.Eller er det slik at vi voksne må få lov å drikke oss fulle uten innblanding av ungdommen!! I motsatt fall er det jo ikke nødvendig med noen aldersgrense...
Eg HÅPER de voksne i Lurøy vil tenke seg om før de stenger ungdommen ute fra "lokalet".Eg (og de fleste på min alder fra bygdenorge) har gått på fest siden eg ble konfirmert.Eg har bare artige minner fra den tiden og eg kjenner INGEN som ble alkoholikere på grunn av bygdefestene i Lurøy kommune.
LYKKE TIL UNGDOMMER - dere trenger den tilliten vi kan gi dere.
Hvis eg har forstått debatten riktig er det her snakk om en snart 100 år gammel tradisjon.At de unge blir "tatt inn i varmen".Eg lurer på HVA det er som gjør at voksne folk blir så NAIVE.At det går an å tro at om vi stenger de unge ute så har vi kontroll på alkoholforbruket deres!!!!
Her må det virkelig være berettiget med uttrykket "kua som glemmer at ho har vært kalv".Så lenge de unge får være sammen med "voksne" på fest er det i det minste NOEN som gir dem tillit og diskret kan ha et "øye med dem".Den dagen de velger å dra til Mo eller andre dertil egnede steder for å feste er det kanskje INGEN som ser dem.Eller er det slik at vi voksne må få lov å drikke oss fulle uten innblanding av ungdommen!! I motsatt fall er det jo ikke nødvendig med noen aldersgrense...
Eg HÅPER de voksne i Lurøy vil tenke seg om før de stenger ungdommen ute fra "lokalet".Eg (og de fleste på min alder fra bygdenorge) har gått på fest siden eg ble konfirmert.Eg har bare artige minner fra den tiden og eg kjenner INGEN som ble alkoholikere på grunn av bygdefestene i Lurøy kommune.
LYKKE TIL UNGDOMMER - dere trenger den tilliten vi kan gi dere.
fredag 27. juli 2012
D bi likar i mårra
Hvis eg hadde en skjult bankkonto ville eg ha reist til et dertil egnet sted med INTENSIV trening over en periode.Eg VET IKKE om det kunne ha hjulpet så mye,men det ville vært verd utfordringen å prøvd det....det å kunne gå litt bedre og det å kunne bruke kroppen mer ville vært FANTASTISK.
Det sies så "vakkert" at penger betyr ikke alt,men det er en sannhet med modifikasjoner.Penger er inngangsbilletten til svært mye i denne verden - i hvert fall når en IKKE har dem.Akkurat nå trodde eg at eg var kommet litt "ovenpå" - da kom kommunen med ei økning på 1225 md i husleia.14700 pr år.Det er nok til at eg kan kullkaste absolutt alle planer om "å gjøre noe" i året som kommer...Og ja: Det er litt bittert.
Livet kan føles litt urettferdig,og ALLE har sitt.I en større sammenheng er eg GLAD.For at eg bor i dette landet og for at eg har en pc og bruke når eg har behov for det.For at eg i det minste fremdeles har evnen til å glede meg over det meste...
Men du verden det var godt å sutre litt.
Det bi likar i mårra :-)
Det sies så "vakkert" at penger betyr ikke alt,men det er en sannhet med modifikasjoner.Penger er inngangsbilletten til svært mye i denne verden - i hvert fall når en IKKE har dem.Akkurat nå trodde eg at eg var kommet litt "ovenpå" - da kom kommunen med ei økning på 1225 md i husleia.14700 pr år.Det er nok til at eg kan kullkaste absolutt alle planer om "å gjøre noe" i året som kommer...Og ja: Det er litt bittert.
Livet kan føles litt urettferdig,og ALLE har sitt.I en større sammenheng er eg GLAD.For at eg bor i dette landet og for at eg har en pc og bruke når eg har behov for det.For at eg i det minste fremdeles har evnen til å glede meg over det meste...
Men du verden det var godt å sutre litt.
Det bi likar i mårra :-)
søndag 22. juli 2012
Dagen i dag...
Med ALL respekt for ALLE som ble rammet av de grusomme hendelsene 22.juli - går mine taker OGSÅ til en annen gruppe mennesker.Alle de andre som mistet noen av sine denne dagen,men som ikke får noen oppmerksomhet.Det være seg foreldre som mistet barn,barn som mistet foreldre,alle "de andre" som mistet en/ei de var glad i .Ikke bare DENNE dagen,men en annen dag dette året eller et annet år.
Markeringen av 22.juli er VIKTIG og samlende.Ikke bare for den enkelte,men for en hel nasjon.Det er VIKTIG at den består.
Det var i morgentimene i dag at denne tanken slo meg.At det måtte kunne være en oppgave for den norske kirke å arbeide for EN nasjonal minnedag for ALLE.Tenk så fint det kunne være.Å møtes for å minnes alle de vi tenker på som ble borte....det er dessverre ikke alle som har et støtteapparat å finne trøst hos når sorgen er der.Og kanskje kan de fleste av oss å "gå i seg selv" og erkjenne at vi er kanskje ikke like flinke til å ta vare på hverandre som vi burde.
22.juli er dagen som aldri må glemmes.Mine tanker går til alle som ble rammet - både de døde og deres pårørende.Men de går OGSÅ også til alle dere andre som mistet noen som sto dere nær.Den 22. eller en annen dag som dere aldri vil glemme.
Markeringen av 22.juli er VIKTIG og samlende.Ikke bare for den enkelte,men for en hel nasjon.Det er VIKTIG at den består.
Det var i morgentimene i dag at denne tanken slo meg.At det måtte kunne være en oppgave for den norske kirke å arbeide for EN nasjonal minnedag for ALLE.Tenk så fint det kunne være.Å møtes for å minnes alle de vi tenker på som ble borte....det er dessverre ikke alle som har et støtteapparat å finne trøst hos når sorgen er der.Og kanskje kan de fleste av oss å "gå i seg selv" og erkjenne at vi er kanskje ikke like flinke til å ta vare på hverandre som vi burde.
22.juli er dagen som aldri må glemmes.Mine tanker går til alle som ble rammet - både de døde og deres pårørende.Men de går OGSÅ også til alle dere andre som mistet noen som sto dere nær.Den 22. eller en annen dag som dere aldri vil glemme.
tirsdag 17. juli 2012
LUKSUSPROBLEM eller...?
Er vi nordmenn onde? Nei - eg tror ikke det.Men vi har det sannsynligvis til tider FOR godt.Jens Stoltenberg hadde en strålende appell til folket i dag - og eg er så ening,så enig.Jada,det handler om mennesker som de siste dagene er blitt samtaleemne over hele landet.Noen fattige mennesker fra Romania som prøver å finne en løsning på hverdagen.
VI er opptatt av HVOR vi skal feriere.Vi reiser jorden rundt og har råd til å meske oss på utsøkte restauranter og det er jo bare fantastisk.At det er mulig.Personlig har også eg opplevd mange ferieturer til utlandet.Eg har sola meg med og uten BH,eg har ved et par (hm) anledninger fått for mye å drikke - eg har sikkert gjort mye som overraska de "innfødte".Men ALDRI har eg følt meg uønsket eller rettere sagt IKKE velkommen...
Eg er så heldig at eg er blitt kjent med en kvinne fra Romania som bor her i byen.Ho er verdens søteste og snilleste og ho har fortalt en del om hvordan det er i det landet ho kommer fra.Bestemora som har hatt hjerneblødning og ingen hjelp får verken til medisin eller annen hjelp.Foreldre som sliter - et land med ufattelig elendighet...
Eg sitter her i rullestolen som hjelpemiddelsentralen har skaffet meg,eg har gratis fysioterapi og de medisinene eg trenger.Eg har fullt utstyr av elektriske hjelpemidler som bidrar til at eg kan klare meg sjøl.Og eg har en relativt god pensjon.Eg trenger IKKE å flykte fra landet mitt i den hensikt å få et VERDIG liv.
Naboene henger rundt den etter hvert så berømte tomta.Målet er å finne noe som er negativt.De sier at barna er redde.Er det noe rart når voksne folk oppfører seg slik?Etter det eg har fått med meg er ankepunktet at trekkspillmusikk har forstyrret nattesøvnen.Til mennesker som har fått enda et LUKSUSPROBLEM.
VI er opptatt av HVOR vi skal feriere.Vi reiser jorden rundt og har råd til å meske oss på utsøkte restauranter og det er jo bare fantastisk.At det er mulig.Personlig har også eg opplevd mange ferieturer til utlandet.Eg har sola meg med og uten BH,eg har ved et par (hm) anledninger fått for mye å drikke - eg har sikkert gjort mye som overraska de "innfødte".Men ALDRI har eg følt meg uønsket eller rettere sagt IKKE velkommen...
Eg er så heldig at eg er blitt kjent med en kvinne fra Romania som bor her i byen.Ho er verdens søteste og snilleste og ho har fortalt en del om hvordan det er i det landet ho kommer fra.Bestemora som har hatt hjerneblødning og ingen hjelp får verken til medisin eller annen hjelp.Foreldre som sliter - et land med ufattelig elendighet...
Eg sitter her i rullestolen som hjelpemiddelsentralen har skaffet meg,eg har gratis fysioterapi og de medisinene eg trenger.Eg har fullt utstyr av elektriske hjelpemidler som bidrar til at eg kan klare meg sjøl.Og eg har en relativt god pensjon.Eg trenger IKKE å flykte fra landet mitt i den hensikt å få et VERDIG liv.
Naboene henger rundt den etter hvert så berømte tomta.Målet er å finne noe som er negativt.De sier at barna er redde.Er det noe rart når voksne folk oppfører seg slik?Etter det eg har fått med meg er ankepunktet at trekkspillmusikk har forstyrret nattesøvnen.Til mennesker som har fått enda et LUKSUSPROBLEM.
søndag 15. juli 2012
Hallusinasjoner ???
Eg husker ikke om eg har fortalt dette på bloggen min før,men eg ønsker å informere om noen opplevelser fra et tidlig stadium ETTER hjerneblødningen for over fem år siden:
De første 3 ukene (eller kanskje fire) var eg innlagt på Molde sykehus.Eg hadde ikke språk og kunne ikke formidle hva eg opplevde,men minnene er ennå STERKE.På et eller annet tidspunkt trodde eg at to,eller kanskje tre sykepleiere var i ferd med å ta livet av meg.De tok meg med på et fjell og ingen visste hvor eg var.Videre kjørte de meg ut av rommet og plasserte meg et sted på sykehuset hvor det var et stort lager av senger og div. sykehusmateriell.De dopet meg og eg var vekselvis våken og sovende.Vet ikke om eg klarer å sette ord på HVOR redd eg var,men dette var grusomme opplevelser og eg kjenner ennå følelsen av makteløshet.
Da eg ble flyttet til sykehus i Ålesund så eg EN sykepleier der som eg TRODDE forfulgte meg fra Molde,men heldigvis så forsvant både skrekken for sykepleieren og følelsen av å bli forfulgt ganske fort...
Hvorfor eg skriver dette? Jo - eg gjør det FORDI eg tror det måtte være en medisin eg fikk i startfasen av sykdommen som utløste de fryktelige "opplevelsene".Og fordi det kan være nyttig for både pårørende og helsepersonell å bli gjort oppmerksom på det.Eg grøsser enda den dag i dag når eg tenker på hvor redd eg var og hvor fanget eg følte meg.Eg aner ikke hva dette var,men tror det måtte være en slags form for hallusinasjoner.
I ettertid tenker eg bare på den tiden som ei slags "erfaring" - men eg skulle gjerne ha vært den foruten :-)
De første 3 ukene (eller kanskje fire) var eg innlagt på Molde sykehus.Eg hadde ikke språk og kunne ikke formidle hva eg opplevde,men minnene er ennå STERKE.På et eller annet tidspunkt trodde eg at to,eller kanskje tre sykepleiere var i ferd med å ta livet av meg.De tok meg med på et fjell og ingen visste hvor eg var.Videre kjørte de meg ut av rommet og plasserte meg et sted på sykehuset hvor det var et stort lager av senger og div. sykehusmateriell.De dopet meg og eg var vekselvis våken og sovende.Vet ikke om eg klarer å sette ord på HVOR redd eg var,men dette var grusomme opplevelser og eg kjenner ennå følelsen av makteløshet.
Da eg ble flyttet til sykehus i Ålesund så eg EN sykepleier der som eg TRODDE forfulgte meg fra Molde,men heldigvis så forsvant både skrekken for sykepleieren og følelsen av å bli forfulgt ganske fort...
Hvorfor eg skriver dette? Jo - eg gjør det FORDI eg tror det måtte være en medisin eg fikk i startfasen av sykdommen som utløste de fryktelige "opplevelsene".Og fordi det kan være nyttig for både pårørende og helsepersonell å bli gjort oppmerksom på det.Eg grøsser enda den dag i dag når eg tenker på hvor redd eg var og hvor fanget eg følte meg.Eg aner ikke hva dette var,men tror det måtte være en slags form for hallusinasjoner.
I ettertid tenker eg bare på den tiden som ei slags "erfaring" - men eg skulle gjerne ha vært den foruten :-)
onsdag 20. juni 2012
SORG OG GLEDE eller omvendt ...
Sorg kan være så mangt.Og ingen opplever den på samme måte.Det er en slags tilstand en må lære seg å leve med.Alternativet vil bare være ødeleggende.For en selv - og for de som er rundt en.
Eg har - i likhet med de fleste - erfart sorg i større og mindre grad.Den formen for sorg det innebærer å miste noen en er glad i,enten ved død eller på grunn av andre valg i livet..Men det finnes også en annen form for sorg.Det at en mister førlighet i kroppen som innebærer at livet blir snudd opp ned over natta - for all fremtid.Det er en sorg eg IKKE forventer at folk flest skal forstå.Eg forsto det ikke selv før eg sjøl kom opp i den situasjonen.Men NÅ vet eg det.At det innebærer sorg OG i min situasjon også konstante fysiske smerter...
Eg skriver IKKE dette for å få medlidenhet.Men for å sette ord på det eg føler og kanskje for å få flere til å forstå at egentlig er eg den samme som eg var for 5 år siden og at eg har samme behov som dere rundt meg har.Eg har lyst å reise,til å gjøre håndarbeid,gå turer i Kringsjå - og ikke minst - oppleve kjærlighet.Elske og bli elsket.For den eg er.Så enkelt er det bare.
Det å være "annerledes" er i grunnen ikke så mye mer annerledes enn før.EG har levd med meg sjøl i flere år slik eg fungerer nå og derfor er det litt vanskelig å "se" meg sjøl med andres øyne.Eg står opp om morran,gjør nødvendige gjøremål eg klarer å få til sjøl,spiser,dusjer,sover,ser tv osv.Eg er ikke så sikker på at dere rundt meg gjør så mange store sprell..Eg skulle så gjerne reist på ferie som eg gjorde før,men det krever mer planlegging og eg orker ikke tenke på å reise alene.Men SJØLSAGT har eg like stort behov for det som alle andre har.
Eg skjønner det om noen sier at de synes det er vanskelig å vite hvordan de skal forholde seg til meg.I de fem årene som er gått siden hj.blødningen har eg vært invitert i bursdag TO ganger (med unntak av egne unger) - den ene gangen til Turid og nå nettopp til min nabo som ble 85....Eg savner det å kunne "være med" hit og dit,men eg tror mange andre kanskje opplever det samme!!!
Dette ble muligens et "navlebeskuende" blogginnlegg - men det hjelper MEG litt.Å få sette ord på hva eg føler.Eg vet ikke om eg med dette klarte å få frem mitt budskap.Men eg vil avslutte med at eg har stadig en livslang sorg.Men eg har ikke planer om at denne sorgen skal knekke meg.Dertil er eg alt for glad i livet.Og eg vil -så langt det er mulig - PRØVE å gjøre det beste ut av det eg får tildelt av leveår.Det er bare eg sjøl som må finne balansegangen.Mellom sorg og glede.
Eg har - i likhet med de fleste - erfart sorg i større og mindre grad.Den formen for sorg det innebærer å miste noen en er glad i,enten ved død eller på grunn av andre valg i livet..Men det finnes også en annen form for sorg.Det at en mister førlighet i kroppen som innebærer at livet blir snudd opp ned over natta - for all fremtid.Det er en sorg eg IKKE forventer at folk flest skal forstå.Eg forsto det ikke selv før eg sjøl kom opp i den situasjonen.Men NÅ vet eg det.At det innebærer sorg OG i min situasjon også konstante fysiske smerter...
Eg skriver IKKE dette for å få medlidenhet.Men for å sette ord på det eg føler og kanskje for å få flere til å forstå at egentlig er eg den samme som eg var for 5 år siden og at eg har samme behov som dere rundt meg har.Eg har lyst å reise,til å gjøre håndarbeid,gå turer i Kringsjå - og ikke minst - oppleve kjærlighet.Elske og bli elsket.For den eg er.Så enkelt er det bare.
Det å være "annerledes" er i grunnen ikke så mye mer annerledes enn før.EG har levd med meg sjøl i flere år slik eg fungerer nå og derfor er det litt vanskelig å "se" meg sjøl med andres øyne.Eg står opp om morran,gjør nødvendige gjøremål eg klarer å få til sjøl,spiser,dusjer,sover,ser tv osv.Eg er ikke så sikker på at dere rundt meg gjør så mange store sprell..Eg skulle så gjerne reist på ferie som eg gjorde før,men det krever mer planlegging og eg orker ikke tenke på å reise alene.Men SJØLSAGT har eg like stort behov for det som alle andre har.
Eg skjønner det om noen sier at de synes det er vanskelig å vite hvordan de skal forholde seg til meg.I de fem årene som er gått siden hj.blødningen har eg vært invitert i bursdag TO ganger (med unntak av egne unger) - den ene gangen til Turid og nå nettopp til min nabo som ble 85....Eg savner det å kunne "være med" hit og dit,men eg tror mange andre kanskje opplever det samme!!!
Dette ble muligens et "navlebeskuende" blogginnlegg - men det hjelper MEG litt.Å få sette ord på hva eg føler.Eg vet ikke om eg med dette klarte å få frem mitt budskap.Men eg vil avslutte med at eg har stadig en livslang sorg.Men eg har ikke planer om at denne sorgen skal knekke meg.Dertil er eg alt for glad i livet.Og eg vil -så langt det er mulig - PRØVE å gjøre det beste ut av det eg får tildelt av leveår.Det er bare eg sjøl som må finne balansegangen.Mellom sorg og glede.
tirsdag 5. juni 2012
Sett fra rullestolen
Det er ikke så lang vei til nærmeste butikk.Eg kler meg for en vinterdag og sett meg på rullestolen min som eg syns er litt "harry".Ser ut som en lenestol med hjul på.Men det er nå slik den er og sikkert bare eg sjøl som ikke liker den så godt.Den er robust - og det er jo det indre som teller...
Eg svinger i 3ern rundt garasjene og har god driv med motoren i fira oppover bakken.Er eg heldig så er eg alene på fortauet - i motsatt fall må eg åle meg mellom mennesker som sjølsagt har det mer travelt enn undertegnede.Folk er jo sosiale.Liker å gå "samlet" og prate.Ser undersøkende på stolen min,men det er EG som må vike unna.Men eg har god tid.
I nedoverbakken er veien "plan" et stykke og det synes eg er ekkelt.Så eg tar sjansen og svinger uti gata.Og tar meg inn igjen når eg har passert det ekle punktet.Det går greit resten av veien.Når eg ser bort fra folk med barnevogner,rulatorer,sykler osv.
Inne i butikken ser eg mest romper.På grunn av at eg sitter,mens de andre kundene står oppreist.Og når eg skriver rumper så mener eg rumper.Det er trangt mellom reolene og det er utrolig hvor mye plass ett eneste menneske kan ta.De står ofte med ryggen til og snakker med naboer eller graver i hyller og frysebokser.Og da er det ikke så lett å se at det sitter ei kjerring i en harry stol som og har lyst å handle.- Det er da ikke noen butikker som tar hensyn til funksjonshemma - sa en ansatt da eg spurte om han kunne flytte på noen esker som sto midt i veien.- Nei eg vet det,kunne eg sagt,men eg gjorde ikke det.Eg gjorde en ryggemanøver som sikkert kunne godt galt,men det gikk bra.Denne gangen også.Og eg fikk handla det mest nødvendige.Det er MANGE hyller eg ikke når fram til i nærbutikken.Eg klarer å stå,men når fanget er fullt av varer nytter det ikke....
Etter handleseansen blir det litt tipping.Triller foran der tippinga forgår,men det tar sin tid før noen oppdager at eg sitter der.Rumpefaktoren nok en gang - men det gikk bra til slutt.Det var en høy mann bak disken som oppdaga meg.Og no har eg extra til i kveld.Turen hjem gikk uten problem av noe slag.Og om hundre år er alt glemt.
Livet er helt greit - og mens eg skrev dette har fiskegratengen fra Findus godgjort seg i ovnen.
Vi lever jo i en TRAVEL VERDEN.
Eg svinger i 3ern rundt garasjene og har god driv med motoren i fira oppover bakken.Er eg heldig så er eg alene på fortauet - i motsatt fall må eg åle meg mellom mennesker som sjølsagt har det mer travelt enn undertegnede.Folk er jo sosiale.Liker å gå "samlet" og prate.Ser undersøkende på stolen min,men det er EG som må vike unna.Men eg har god tid.
I nedoverbakken er veien "plan" et stykke og det synes eg er ekkelt.Så eg tar sjansen og svinger uti gata.Og tar meg inn igjen når eg har passert det ekle punktet.Det går greit resten av veien.Når eg ser bort fra folk med barnevogner,rulatorer,sykler osv.
Inne i butikken ser eg mest romper.På grunn av at eg sitter,mens de andre kundene står oppreist.Og når eg skriver rumper så mener eg rumper.Det er trangt mellom reolene og det er utrolig hvor mye plass ett eneste menneske kan ta.De står ofte med ryggen til og snakker med naboer eller graver i hyller og frysebokser.Og da er det ikke så lett å se at det sitter ei kjerring i en harry stol som og har lyst å handle.- Det er da ikke noen butikker som tar hensyn til funksjonshemma - sa en ansatt da eg spurte om han kunne flytte på noen esker som sto midt i veien.- Nei eg vet det,kunne eg sagt,men eg gjorde ikke det.Eg gjorde en ryggemanøver som sikkert kunne godt galt,men det gikk bra.Denne gangen også.Og eg fikk handla det mest nødvendige.Det er MANGE hyller eg ikke når fram til i nærbutikken.Eg klarer å stå,men når fanget er fullt av varer nytter det ikke....
Etter handleseansen blir det litt tipping.Triller foran der tippinga forgår,men det tar sin tid før noen oppdager at eg sitter der.Rumpefaktoren nok en gang - men det gikk bra til slutt.Det var en høy mann bak disken som oppdaga meg.Og no har eg extra til i kveld.Turen hjem gikk uten problem av noe slag.Og om hundre år er alt glemt.
Livet er helt greit - og mens eg skrev dette har fiskegratengen fra Findus godgjort seg i ovnen.
Vi lever jo i en TRAVEL VERDEN.
søndag 3. juni 2012
"Et utrolig liv"...
- Dronning Elizabeths utrolige liv,er tittelen på tvprogrammet om henne.Så utrolig er det vel neppe - ALT som skjedde fra ho ble født er jo planlagt til fingerspissene.Eg tror de aller fleste ville valgt å leve MED noen overraskelser om de kunne velge.Men det er nå noe EG trur...
Tenk å leve et helt liv med verdenspressen tilstede rundt hver eneste sving.Må ALLTID være korrekt kledd,sminket,veltalende,imøtekommende,vise interesse for ting en ikke engang skjønner selv osv.osv.På toppen av alt er det "forståere" som uttaler seg om henne non stop.
Nei - takke meg til å kunne gå i joggebuksa som er sid i lortfallet og ete når eg vil sjøl,omgåes hvem eg vil og avgjøre selv når eg skal legg meg.Og ikke minst - dele seng med hvem eg vil. (Det siste må vel sies å bare ønsketenkning!!!!!!!!!!!) Men dog et eksempel på et - for meg - svært VIKTIG ord = FRIHET.
Eg er oppvokst på ei lta øy,er blitt 65 år og har opplevd utrolig mye.Men dronning har eg ikke vært.Ikke alt eg har opplevd er like positivt - men eg velger å se på det som nyttig erfaring.Sjøl om eg har gått på smellen noen ganger,så er det ikke noe som blir skrevet i historiebøkene.Det er mye som er BARE mine opplevelser,hendelser som ALDRI vil komme på bloggen min fordi det som er vesentlig for undertegnede er gudsskjelov ikke like interessant for naboen.
Verden vil bedras - sånn vil det vel alltid bli....LENGE LEVE DRONNINGEN
Tenk å leve et helt liv med verdenspressen tilstede rundt hver eneste sving.Må ALLTID være korrekt kledd,sminket,veltalende,imøtekommende,vise interesse for ting en ikke engang skjønner selv osv.osv.På toppen av alt er det "forståere" som uttaler seg om henne non stop.
Nei - takke meg til å kunne gå i joggebuksa som er sid i lortfallet og ete når eg vil sjøl,omgåes hvem eg vil og avgjøre selv når eg skal legg meg.Og ikke minst - dele seng med hvem eg vil. (Det siste må vel sies å bare ønsketenkning!!!!!!!!!!!) Men dog et eksempel på et - for meg - svært VIKTIG ord = FRIHET.
Eg er oppvokst på ei lta øy,er blitt 65 år og har opplevd utrolig mye.Men dronning har eg ikke vært.Ikke alt eg har opplevd er like positivt - men eg velger å se på det som nyttig erfaring.Sjøl om eg har gått på smellen noen ganger,så er det ikke noe som blir skrevet i historiebøkene.Det er mye som er BARE mine opplevelser,hendelser som ALDRI vil komme på bloggen min fordi det som er vesentlig for undertegnede er gudsskjelov ikke like interessant for naboen.
Verden vil bedras - sånn vil det vel alltid bli....LENGE LEVE DRONNINGEN
fredag 25. mai 2012
- Trenger du hjelp? - Ja.
Eg vet at det er VANSKELIG,men tenk deg at du er 60 år og mister førligheten i både armen og foten på høyre side over natten...årene går og du blir ikke så mye bedre.Du var høyrehendt og nå blir du nødt å bruke venstre.Det er bare PYTON.Eg innser at eg blir ikke annerledes og at det innebærer maaaaaaaaaange begrensninger.Hadde det skjedd da eg var 4 år ville eg nok kanskje lært å bruke andre siden,men tvilsomt når det skjer når en er 60.
I skrivende stund har eg dertil ramla og forstuvet foten sånn at eg har overhodet kunnet bruke den til annet enn pynt (!!) i 10 dager.10 lange dager.Men i dag klarer eg så vidt å gå et par skritt.Takket være min geniale fysioterapeut (gjennom 5 år) - ser eg lys i tunellen når det gjelder DEN skaden.Men det andre er konstant...og det er også smertene.
Hvorfor eg skriver om dette temaet? Jo - det er fordi eg tror det er mange som er usikker på hvordan eg fungerer og HVEM eg er!! Joda - eg er helt klart den samme Sylvia alias Sylva du har kjent.Forskjellen er bare det at eg har mindre krefter enn før og at eg må innrette meg deretter.Eg har samme drømmer og tanker som dere friske har,men det meste blir for tungvindt å realisere sånn helt alene....Og eg er veldig mye alene.Dere tenker kanskje at det tungvindt å få til noe med rullestol på slep,men prøv å tenk dere at dere satt i STOLEN....
Det er mange som har vært hyggelige å spurt om eg trenger hjelp så må eg bare si fra.DET er eg takknemlig for,men det er bare EN hake med det,nemlig det at eg KLARER IKKE å spørre lell, sannsynligvis fordi eg ALLTID har vært veldig selvstendig.Slik som sikkert de fleste som leser dette er.Eg vil i det som følger prøve å ramse opp NOE av det eg stadig trenger hjelp til.Eg har vaskehjelp,men eg har ikke råd til å bruke henne så mye - om eg skulle leie noen til alt eg ikke klarer vil eg forlengst ha vært konkurs.
DETTE ER NOE AV DET EG IKKE KLARER:
- holde det rent på balkongen eller ompotte planter
- vaske vinduer
- stryke klær
- legge sammen klær,spesielt dynetrekk
- støvsuge
- rydde i skapene
- skrelle potet/grønnsaker/frukt
- sminke meg
- bake
- lage mat som må røres i
- forsiktig med stekeovn
- rydde bort ting som skulle vært i boden
osv - osv - osv
Eg kunne nok skrevet MYE mer,men har ingen lesere som er så dumme at de ikke skjønner at eg åpenbart trenger litt hjelp av og til.I dag har eg hjemmehjelp som skifter på senga en dag i uken og ei som vasker maks to ganger pr md.Eg har støttekontakt 4 timer i uka,og det skal fortrinnsvis brukes til å komme seg UT av huset.Ellers så er eg stolt av å kunne si at eg har det relativt ryddig rundt meg....
Eg er helt klart kjedelig selskap FORDI eg bruker mesteparten av energien til å "holde det gående".Det er nok sannheten.Dette ble et fryktelig kjedelig innlegg,men eg hadde behov for å skrive det.Og til dere som har spurt om eg trenger hjelp innrøm eg at eg gjør kanskje det...
I skrivende stund har eg dertil ramla og forstuvet foten sånn at eg har overhodet kunnet bruke den til annet enn pynt (!!) i 10 dager.10 lange dager.Men i dag klarer eg så vidt å gå et par skritt.Takket være min geniale fysioterapeut (gjennom 5 år) - ser eg lys i tunellen når det gjelder DEN skaden.Men det andre er konstant...og det er også smertene.
Hvorfor eg skriver om dette temaet? Jo - det er fordi eg tror det er mange som er usikker på hvordan eg fungerer og HVEM eg er!! Joda - eg er helt klart den samme Sylvia alias Sylva du har kjent.Forskjellen er bare det at eg har mindre krefter enn før og at eg må innrette meg deretter.Eg har samme drømmer og tanker som dere friske har,men det meste blir for tungvindt å realisere sånn helt alene....Og eg er veldig mye alene.Dere tenker kanskje at det tungvindt å få til noe med rullestol på slep,men prøv å tenk dere at dere satt i STOLEN....
Det er mange som har vært hyggelige å spurt om eg trenger hjelp så må eg bare si fra.DET er eg takknemlig for,men det er bare EN hake med det,nemlig det at eg KLARER IKKE å spørre lell, sannsynligvis fordi eg ALLTID har vært veldig selvstendig.Slik som sikkert de fleste som leser dette er.Eg vil i det som følger prøve å ramse opp NOE av det eg stadig trenger hjelp til.Eg har vaskehjelp,men eg har ikke råd til å bruke henne så mye - om eg skulle leie noen til alt eg ikke klarer vil eg forlengst ha vært konkurs.
DETTE ER NOE AV DET EG IKKE KLARER:
- holde det rent på balkongen eller ompotte planter
- vaske vinduer
- stryke klær
- legge sammen klær,spesielt dynetrekk
- støvsuge
- rydde i skapene
- skrelle potet/grønnsaker/frukt
- sminke meg
- bake
- lage mat som må røres i
- forsiktig med stekeovn
- rydde bort ting som skulle vært i boden
osv - osv - osv
Eg kunne nok skrevet MYE mer,men har ingen lesere som er så dumme at de ikke skjønner at eg åpenbart trenger litt hjelp av og til.I dag har eg hjemmehjelp som skifter på senga en dag i uken og ei som vasker maks to ganger pr md.Eg har støttekontakt 4 timer i uka,og det skal fortrinnsvis brukes til å komme seg UT av huset.Ellers så er eg stolt av å kunne si at eg har det relativt ryddig rundt meg....
Eg er helt klart kjedelig selskap FORDI eg bruker mesteparten av energien til å "holde det gående".Det er nok sannheten.Dette ble et fryktelig kjedelig innlegg,men eg hadde behov for å skrive det.Og til dere som har spurt om eg trenger hjelp innrøm eg at eg gjør kanskje det...
onsdag 16. mai 2012
Idag ville du blitt 55 år kjære Tove.På bildet over sitter du og jeg hos Mary med hvert vårt glass med "sprudlevann".Eg tror kanskje bildet er 10 år gammelt.Det er 4 år siden du døde så brått fra oss mange som var glad i deg.Du skal vite at du er IKKE glemt - vi venninnan dine snakker mye om deg og så snart eg blir i litt bedre form skal Kikki og jeg besøke gravstedet ditt.Og vi skal mimre.Eg er sikker på du ser oss og at du tar imot oss når "vår tid" kommer.
Vi hadde en knallfin ferietur til Kypros for noen år siden.Det var din første sydentur.Om eg ikke husker feil så feira vi 17.mai der.Vi STORKOSA oss.Det var bare et skår i gleden.Du fikk vite at din søster var alvorlig syk og det tok du hardt.Men du klarte å få det beste ut av ferien vår likevel.Og heldigvis gikk det bra med søstra di.Eg møtte ho på Aure nettopp og det var en veldig fin opplevelse...
Du hadde no sånn flaks hos gutta.Du smilte nesten alltid og hadde et vinnende vesen.Pen var du også.Så DET skjønner eg godt.Vi moret oss jo litt av håpefulle beundrea som hang med "jeipen" når festen var slutt.Og du gikk hjem sammen med meg....
Eg glemmer ALDRI at du tok bussen til Ålesund ens ærend for å besøke meg da eg fikk hjerneblødning.Det er nesten absurd at EG lever fremdeles mens DU er borte.Det sier bare litt om hvor "sjørt" livet er.Heldigvis for oss alle at vi ikke vet hva som kommer.Det er uendelig vemodig å skrive dette,men eg ville bare gjøre noe spesielt for deg på dagen i dag.Den dagen du skulle blitt 55 år.
Fred over minnet ditt,Tove <3
lørdag 28. april 2012
Leve - la leve...
Ei ny helg er atter kommet.Det er liksom ikke like deilig som da eg var på jobb.Men eg FORSTÅR alle dere der ute som setter pris på den...
Hva skal ho Sylvia gjøre i helga? Håper Vår Herre sender den sola som "værdama" lovte oss i går.For da har eg tenkt meg en runde ut i morra.Bare for å trekke frisk luft og kjenne at eg lever.Det er da viktig det.Trenger ikke reise på chartertur el. lignende for å kjenne aning av vår.Den kjæm hit og.Men om eg KUNNE så ville eg ha reist en tur.Det ville være løgn å si at det ikke frister...men akkurat NÅ ser eg mest fram til å komme til fysioterapeuten min på mandag.Eg håper ho klarer å få blodomløpet på plass igjen.Og at ho kan trylle litt med armen min.
Livet består av mange slags dager.Det er tid for ALT - for vi må ta med det som kommer enten vi liker det eller ei.Eg ha funnet ut at eg kommer lengst med "å like".Med det som utgangspunkt blir ikke skuffelser så store.
Det hender eg tenker på hva eg kunne gjort annerledes.Eg tror ikke det har noen hensikt fordi det finnes ingen svar.Eg vart eg, og du vart du.Avhengig av hvem,hvor vi kommer fra - men aller mest av hvert enkelt valg vi tok.Men det er jo det som gjør oss ALLE unike.
Også DU er unik - ENTEN du sitter hjemme i stua ELLER befinner deg på jordomseiling...,glem aldri det.
Hva skal ho Sylvia gjøre i helga? Håper Vår Herre sender den sola som "værdama" lovte oss i går.For da har eg tenkt meg en runde ut i morra.Bare for å trekke frisk luft og kjenne at eg lever.Det er da viktig det.Trenger ikke reise på chartertur el. lignende for å kjenne aning av vår.Den kjæm hit og.Men om eg KUNNE så ville eg ha reist en tur.Det ville være løgn å si at det ikke frister...men akkurat NÅ ser eg mest fram til å komme til fysioterapeuten min på mandag.Eg håper ho klarer å få blodomløpet på plass igjen.Og at ho kan trylle litt med armen min.
Livet består av mange slags dager.Det er tid for ALT - for vi må ta med det som kommer enten vi liker det eller ei.Eg ha funnet ut at eg kommer lengst med "å like".Med det som utgangspunkt blir ikke skuffelser så store.
Det hender eg tenker på hva eg kunne gjort annerledes.Eg tror ikke det har noen hensikt fordi det finnes ingen svar.Eg vart eg, og du vart du.Avhengig av hvem,hvor vi kommer fra - men aller mest av hvert enkelt valg vi tok.Men det er jo det som gjør oss ALLE unike.
Også DU er unik - ENTEN du sitter hjemme i stua ELLER befinner deg på jordomseiling...,glem aldri det.
tirsdag 24. april 2012
Eg er glad for....
- at eg er mor til 3 vakre døtre
- at eg har like mange herlige barnebarn og venter et til
- at eg lever til tross for at eg har hatt flere alvorlige sykdommer
- at eg har såpass økonomi at eg slipper å "gå på forsorgen"
- at eg bor rimelig bra
- at eg er i stand til å klare meg selv i hverdagen
- at eg treffer stadig kjente på facebook :-)
- at våren snart MÅ komme
- at kanskje eg får besøk fra nord i sommer
- at eg fikk tilbake språket mitt etter hjerneblødninga
- at eg har fått proff hjelp hver gang det har vært akutt sykdom
- at eg lever i et fantastisk land
Eg er lei meg når..
- eg ser spreke folk som løper på veien (men tar meg fort inn igjen)
- eg ikke klarer å være så sosial som eg ønsker når eg har smerter
- eg ser at folk eg HAR kjent later som de ikke ser meg lenger
- eg så gjerne vil gjøre noe for mine og andre,men ikke KLARER å gjennomføre det
- eg ikke kan arbeide med handarbeid lenger
- eg har lyst å reise og har problem med å finne løsning på hvordan
Livet er muligens en selvfølge for mange.Eg synes det er et privelegium.
- at eg har like mange herlige barnebarn og venter et til
- at eg lever til tross for at eg har hatt flere alvorlige sykdommer
- at eg har såpass økonomi at eg slipper å "gå på forsorgen"
- at eg bor rimelig bra
- at eg er i stand til å klare meg selv i hverdagen
- at eg treffer stadig kjente på facebook :-)
- at våren snart MÅ komme
- at kanskje eg får besøk fra nord i sommer
- at eg fikk tilbake språket mitt etter hjerneblødninga
- at eg har fått proff hjelp hver gang det har vært akutt sykdom
- at eg lever i et fantastisk land
Eg er lei meg når..
- eg ser spreke folk som løper på veien (men tar meg fort inn igjen)
- eg ikke klarer å være så sosial som eg ønsker når eg har smerter
- eg ser at folk eg HAR kjent later som de ikke ser meg lenger
- eg så gjerne vil gjøre noe for mine og andre,men ikke KLARER å gjennomføre det
- eg ikke kan arbeide med handarbeid lenger
- eg har lyst å reise og har problem med å finne løsning på hvordan
Livet er muligens en selvfølge for mange.Eg synes det er et privelegium.
mandag 23. april 2012
Etter Aure
Da er tiden på Aure historie.Det var totalt veldig positivt,men dårlig allmentilstand ødela mye for meg.Men det er jo slikt en bare må ta med når det først er slik...
Nå har eg tusla rundt her ei ukes tid og det er også godt å være hjemme hos seg sjøl.Eg har hatt ei som har vaska huset til meg og eg har vært litt ute med Kikki.Vi hadde en finværsstund på fergeleiet i Seivika og ellers har eg fått ordna med diverse praktiske gjøremål.Vært i burdag hos Marte,som ble 12,så nå er det på tide med et nytt barnebarn før en blir oldemor :-) Lørdag kjørte eg med "mersen" min til sentrum og fikk klippet håret.Forøvrig en iskald fornøyelse.Men fornøyd med klippen og det er det mest viktige i den sammenhengen.Så verden går videre...
Ser at det er gjort endringer i utforminga av bloggen min - aner ikke hvordan den vil se ut når innlegget er ferdig.
Resten av kvelden i kveld skal eg gjøre ingen ting!! Blir nok tv enda ei økt før eg tar kvelden...
Nå håper eg - sammen med de fleste - på en gløtt av vår.Den 12. mai er Anna konfirmant og da kommer Cecilie og Chok hjem en tur.Eg ser frem til både besøk og konfirmant i ny nordmørsbunad.Og så Siw i ditto nordlandsbunad...
Nå har eg tusla rundt her ei ukes tid og det er også godt å være hjemme hos seg sjøl.Eg har hatt ei som har vaska huset til meg og eg har vært litt ute med Kikki.Vi hadde en finværsstund på fergeleiet i Seivika og ellers har eg fått ordna med diverse praktiske gjøremål.Vært i burdag hos Marte,som ble 12,så nå er det på tide med et nytt barnebarn før en blir oldemor :-) Lørdag kjørte eg med "mersen" min til sentrum og fikk klippet håret.Forøvrig en iskald fornøyelse.Men fornøyd med klippen og det er det mest viktige i den sammenhengen.Så verden går videre...
Ser at det er gjort endringer i utforminga av bloggen min - aner ikke hvordan den vil se ut når innlegget er ferdig.
Resten av kvelden i kveld skal eg gjøre ingen ting!! Blir nok tv enda ei økt før eg tar kvelden...
Nå håper eg - sammen med de fleste - på en gløtt av vår.Den 12. mai er Anna konfirmant og da kommer Cecilie og Chok hjem en tur.Eg ser frem til både besøk og konfirmant i ny nordmørsbunad.Og så Siw i ditto nordlandsbunad...
Tjo hei alle sammen :-)
søndag 8. april 2012
Det står en friar uti garden......
Livet i rullestol på opptreningssenter er slett ikke kjedelig.Men noen ganger føles det ubehagelig.
Eg har visst fått en beundrer.Han fotfølger meg hele dagen og puster helt opp i nakken min.Det nytter IKKE å gjøre så mye med det,fordi det er ikke alle som SKJØNNER at selskapet er uønsket.Eg har IKKE gjort noe som helst for å tiltrekke meg oppmerksomheten,men ser ut til at jo mer avvisende eg er ,dess mer spennende er eg !!!!!!!!!!! Og de andre damene som er her synes det er underholdende.....hvilket eg skjønner godt.Vet ikke om eg skal le eller gråte.Men Gud skal vite at mennesker er ulike.Og sånn vil det vel alltid være.
Det ville vært toppers å treffe drømmeprinsen her,men siden eg har laaaaaang erfaring med uflaks så ankommer han sikkert dette stedet når eg er reist hjem.Og sånn går no dagan...
Til gjengjeld har eg vært knallflink å trena i påsken.Med å gå.For det er armen og handa mi som har fått mest oppmerksomhet her.Men det trengtes,så det er supert.Det å trene på å gå kan eg jo fikse alene.
I dag får vi lammestek og multefromasj til middag.Det blir nok fortreffelig.Og så har eg en veldig hyggelig bordkavaler - men det er en helt annen historie :-)
Eg har visst fått en beundrer.Han fotfølger meg hele dagen og puster helt opp i nakken min.Det nytter IKKE å gjøre så mye med det,fordi det er ikke alle som SKJØNNER at selskapet er uønsket.Eg har IKKE gjort noe som helst for å tiltrekke meg oppmerksomheten,men ser ut til at jo mer avvisende eg er ,dess mer spennende er eg !!!!!!!!!!! Og de andre damene som er her synes det er underholdende.....hvilket eg skjønner godt.Vet ikke om eg skal le eller gråte.Men Gud skal vite at mennesker er ulike.Og sånn vil det vel alltid være.
Det ville vært toppers å treffe drømmeprinsen her,men siden eg har laaaaaang erfaring med uflaks så ankommer han sikkert dette stedet når eg er reist hjem.Og sånn går no dagan...
Til gjengjeld har eg vært knallflink å trena i påsken.Med å gå.For det er armen og handa mi som har fått mest oppmerksomhet her.Men det trengtes,så det er supert.Det å trene på å gå kan eg jo fikse alene.
I dag får vi lammestek og multefromasj til middag.Det blir nok fortreffelig.Og så har eg en veldig hyggelig bordkavaler - men det er en helt annen historie :-)
lørdag 7. april 2012
God kveld i stova
Da er det snart gått to uker siden eg kom hit og tiden går fort :-) I dag har eg gått opp og ned trapper og korridortrening i lange baner...er ikke helt på topp,men må bare prøve å gjøre det beste ut av det.Vi får så kjempegod mat her,men kveldsmat kl halv seks så eg smører meg matpakke hver kveld.Alle som var her da eg kom er reist,men det kommer stadig nye og eg synes eg har møtt mange interessante mennesker.
Vi - som de fleste andre rundt her - har alt for mye snø og venter stadig på vårtegn...Det henger halvmeter (og kanskje lengre) istapper ned fra taket - nesten skummelt for folk som ikke er klar over det.
Flere av de menneskene eg har møtt er 80 år og noen 90!! Det er ikke særlig mange eldre i min familie (og da mener eg eldre enn MEG) og det har kanskje sammenheng med at eg liker så godt å snakke med folk som har levd ei stund.Kanskje lager eg noen innlegg om disse menneskene (selvsagt uten å nevne navn) fordi eg synes det er flere som fortjener det.Vi får se :-)
Det ble mange helligdager dette,men har prøvd å utnytta de i så godt som mulig.Skal på sykehus i slutten av uka og HÅPER det går greit.Det får komme det som skal,men ønsker meg virkelig inderlig en "sykdomsfri" vår og sommer.
Ha ei fortreffelig påske dere som måtte lese dette - og vær snille med hverandre....
Vi - som de fleste andre rundt her - har alt for mye snø og venter stadig på vårtegn...Det henger halvmeter (og kanskje lengre) istapper ned fra taket - nesten skummelt for folk som ikke er klar over det.
Flere av de menneskene eg har møtt er 80 år og noen 90!! Det er ikke særlig mange eldre i min familie (og da mener eg eldre enn MEG) og det har kanskje sammenheng med at eg liker så godt å snakke med folk som har levd ei stund.Kanskje lager eg noen innlegg om disse menneskene (selvsagt uten å nevne navn) fordi eg synes det er flere som fortjener det.Vi får se :-)
Det ble mange helligdager dette,men har prøvd å utnytta de i så godt som mulig.Skal på sykehus i slutten av uka og HÅPER det går greit.Det får komme det som skal,men ønsker meg virkelig inderlig en "sykdomsfri" vår og sommer.
Ha ei fortreffelig påske dere som måtte lese dette - og vær snille med hverandre....
søndag 1. april 2012
"Det e min stol"
I årenes løp har eg tilbrakt x antall måneder på sykehus og lignende institusjoner.Det finnes ALLTID minst en person (ofte kvinne) som tar seg sjøl veldig høytidelig! Vi har ei her og.Som sitter og sover på beste stolen i stua foran tven.Og som ikke bare venter,men FORLANGER at alle vi andre skal innrette oss etter henne.Sånn at ho får "stolen sin" :-))
Eg har i morgen vært her i to uker.Og eg tror eg har lagt litt på meg,og ifølge medpasienter ser eg friskere ut i fjeset.Det siste skyldes bare EN ting.Eg er ute i garasjen noen ganger hver dag,mens de fleste ikke har vært utom døra siden de kom hit.Så si ikke at det å røyke har BARE negative konsekvenser...
Dette er virkelig et flott sted å være.Har ikke fått samme middagsrett to ganger siden eg kom hit - og uansett hva som står på menyen er det godt.Eg tror eg har spist mer på to uker enn eg har gjort på to md hjemme!!!!!!!!!!!! Lager meg ekstra kveldsmat som eg tar med meg på rommet hver kveld - hvilket blir avrundet med styrkedrikk som de lager på kjøkkenet.
Samtlige som jobber her er bare praktfulle mennesker - og ikke minst - svært dyktige.Eg kunne ikke hatt det bedre.Det blir vel ikke så mye behandling i påsken,men har mye å si for meg at eg får regelmessig mat ennå ei stund.Håper på at eg skal få så mye overskudd at det blir mere fart på menyen når eg kommer hjem.
Ellers er her mange trivelige medpasienter å prate med,så eg har ingen "fare".De fleste som var her da eg kom er reist,men nye kommer stadig til.Vi har god dialog - men ho med STOLEN har eg gitt opp å forstå.Men det er eg ikke alene om :-))))))
Eg har i morgen vært her i to uker.Og eg tror eg har lagt litt på meg,og ifølge medpasienter ser eg friskere ut i fjeset.Det siste skyldes bare EN ting.Eg er ute i garasjen noen ganger hver dag,mens de fleste ikke har vært utom døra siden de kom hit.Så si ikke at det å røyke har BARE negative konsekvenser...
Dette er virkelig et flott sted å være.Har ikke fått samme middagsrett to ganger siden eg kom hit - og uansett hva som står på menyen er det godt.Eg tror eg har spist mer på to uker enn eg har gjort på to md hjemme!!!!!!!!!!!! Lager meg ekstra kveldsmat som eg tar med meg på rommet hver kveld - hvilket blir avrundet med styrkedrikk som de lager på kjøkkenet.
Samtlige som jobber her er bare praktfulle mennesker - og ikke minst - svært dyktige.Eg kunne ikke hatt det bedre.Det blir vel ikke så mye behandling i påsken,men har mye å si for meg at eg får regelmessig mat ennå ei stund.Håper på at eg skal få så mye overskudd at det blir mere fart på menyen når eg kommer hjem.
Ellers er her mange trivelige medpasienter å prate med,så eg har ingen "fare".De fleste som var her da eg kom er reist,men nye kommer stadig til.Vi har god dialog - men ho med STOLEN har eg gitt opp å forstå.Men det er eg ikke alene om :-))))))
tirsdag 27. mars 2012
Basseng og hjemmebakt knekkebrød
Dagene på Aure går fort - i dag har eg fått beskjed om at eg får bli en hel måned,dvs at eg ikke drar hjem før den 15.april.Og ingen ting er bedre enn det :-)
Opplevelsen av å være i basseng var maksimal opplevelse i dag!! Hadde to hjelpere og hele bassenget for oss sjøl.Det var deilig temp på vannet og en super opplevelse av å trene i vannet.Fysioter. har strukket og tøyd på armen min,har vondt i kveld,men det må en bare ta med som en bonus.Fordi at over tid har eg tru på at det blir bedre.Ergoter. har jobba med både fingre og tær og så prøvde eg et slags spill som gir veldig god fingertrening.
I ettermiddag var eg med på ukens bingo og der vant eg en flott sort jakke og et par sokker.Det var artig - og jakken er allerede tatt i bruk.Da eg skulle klippe bort prislappen (660 kr ) presterte eg å klippe meg sjøl i fingeren så blodet spruta.Fikk plaster og beskjed om at det blir ikke basseng før det er sikkert at eg ikke blør mer.:-(
Ellers så har eg fått smaken på hjemmelaga knekkebrød.Grovt.NYDELIG med brun ost :-)
Det kveldes og skal på stua å se nyheta.Siste om mullaen - ikke sann den mannen....men det er jo en annen historie.
Opplevelsen av å være i basseng var maksimal opplevelse i dag!! Hadde to hjelpere og hele bassenget for oss sjøl.Det var deilig temp på vannet og en super opplevelse av å trene i vannet.Fysioter. har strukket og tøyd på armen min,har vondt i kveld,men det må en bare ta med som en bonus.Fordi at over tid har eg tru på at det blir bedre.Ergoter. har jobba med både fingre og tær og så prøvde eg et slags spill som gir veldig god fingertrening.
I ettermiddag var eg med på ukens bingo og der vant eg en flott sort jakke og et par sokker.Det var artig - og jakken er allerede tatt i bruk.Da eg skulle klippe bort prislappen (660 kr ) presterte eg å klippe meg sjøl i fingeren så blodet spruta.Fikk plaster og beskjed om at det blir ikke basseng før det er sikkert at eg ikke blør mer.:-(
Ellers så har eg fått smaken på hjemmelaga knekkebrød.Grovt.NYDELIG med brun ost :-)
Det kveldes og skal på stua å se nyheta.Siste om mullaen - ikke sann den mannen....men det er jo en annen historie.
søndag 25. mars 2012
Utrolig,men sant
Etter ei uke på Aure har eg fått tilbake NOE av det eg mista av høyrehanda mi for fem år siden.Eg klarer til en viss grad å kontrollere hvordan eg beveger fingrene og gjør faktisk bevegelser eg IKKE har klart før!! Ergoterapeuten er genial og enda har eg to uker igjen her.Dette er bare spennende :-)
Og neste uke står det basseng på ukeplana mi hele uken.Det blir også ei stor utfordring og eg ser fram til å få prøve det.Videre står fysioterapi på plana fire dager,og det tror eg trenges nå...
Har hatt ei ok helg med masse god mat.Spist like mye på ei uke som eg vanligvis spiser på en måned.Dertil tvinger eg ned næringsdrikk hver kveld.Så her blir det nok former igjen :-)))I dag hadde vi lammekoteletter og riskrem til middag så det er itte no knussel..Nei dette er saker og eg er virkelig glad som fikk dette oppholdet.
Og neste uke står det basseng på ukeplana mi hele uken.Det blir også ei stor utfordring og eg ser fram til å få prøve det.Videre står fysioterapi på plana fire dager,og det tror eg trenges nå...
Har hatt ei ok helg med masse god mat.Spist like mye på ei uke som eg vanligvis spiser på en måned.Dertil tvinger eg ned næringsdrikk hver kveld.Så her blir det nok former igjen :-)))I dag hadde vi lammekoteletter og riskrem til middag så det er itte no knussel..Nei dette er saker og eg er virkelig glad som fikk dette oppholdet.
fredag 23. mars 2012
Hælg på "hjemmet"
Dagene på Aure har gått fort.I går var vi et gjeng på handelstur i SENTRUM og det var no stas å komme på butikk og se andre folk.Traff forresten en av de to damene eg kjenner her og det var koselig å prate med Linda :-)
Det har allerede skjedd positive opplevelsa i tilknytning til høyrehanda mi.Fingrene stimuleres to ganger daglig og det er faktisk forbløffende resultat !!!! SPENNENDE
Ellers har det vært en runde med knekking og brekking hos fysioterapeut,men det må nok til for å få kjerringa i siget igjen.Eg har dessverre vært litt "tufs" om dagene og fremdeles et slit å få ned mat,men eg deltar da til alle måltid og så har eg en twistpose på lur ved pcen :-)
Flere er reist idag og noen nye er kommet - kverna går rundt og det er hyggelige folk rundt meg så dette går nok bra.Eg e litt snurt for ikke tilgang til the voice i kveld - det er FOTBALL !!!!!!Og så er det visst bare eg som har ønske om å se mitt program,men så ble det i stedet tid til å skrive noen linjer på bloggen.
Til evt. lesere sier eg foreløbig GOD HELG - og husk "dæ bi likar i morra" om dere skulle ha et problem :-)
Det har allerede skjedd positive opplevelsa i tilknytning til høyrehanda mi.Fingrene stimuleres to ganger daglig og det er faktisk forbløffende resultat !!!! SPENNENDE
Ellers har det vært en runde med knekking og brekking hos fysioterapeut,men det må nok til for å få kjerringa i siget igjen.Eg har dessverre vært litt "tufs" om dagene og fremdeles et slit å få ned mat,men eg deltar da til alle måltid og så har eg en twistpose på lur ved pcen :-)
Flere er reist idag og noen nye er kommet - kverna går rundt og det er hyggelige folk rundt meg så dette går nok bra.Eg e litt snurt for ikke tilgang til the voice i kveld - det er FOTBALL !!!!!!Og så er det visst bare eg som har ønske om å se mitt program,men så ble det i stedet tid til å skrive noen linjer på bloggen.
Til evt. lesere sier eg foreløbig GOD HELG - og husk "dæ bi likar i morra" om dere skulle ha et problem :-)
tirsdag 20. mars 2012
Aure mitt Aure...
Da har eg vært en og en halv dag på Aure.Hadde en trivelig tur med kjekk drosjesjåfør et par timer hit.Var utrolig vemodig å kjøre gjennom Tustna etter 6 - 7 år!! Trist å se at butikken hans Egil er nedlagt,kiosken ved fergeleiet stengt og gartneriet dødt.Hva er det egentlig som skjer...tenker no eg.
Aure rehab.ligger på en bakketopp og det er fin utsikt mot havet når det bare blir vær til å komme ut :-( Vi er ca et tjuetalls gamlinger her og to,tre ungdommer.Det har vært FULL RULLE hvilket er årsak til at telefonen min har vært død og eg har bare så vidt vært innnom her på internet.Eg har forstått at ikke alle setter pris på at eg oppdaterer via bloggen min,men akkurat NÅ tenker eg bare på meg sjøl og så får det bli opp til en hver om de vil lese dette.
Har blitt ordentlig undersøkt av ergoterapeut.For første gang siden sykehuset i Ålesund.Fem år.Videre har eg blitt undersøkt av fysioterapeut og har vært på div. møter hele dagen så nå er eg bare SKUTT.Men på en god måte.
I morgen blir det sikkert basseng :-))))))))))) + fysikalsk beh. og mere ergoterapi.Oppi alt dette som skjer her er det fantastisk god mat og hyggelige mennesker.Det er ei røykebule i garasjen med kaffe på kannen og pledd.Og det er DER de gode samtalene med andre "brukere" foregår.Det er positivt at vi må ut både fordi vi får lufta oss og fordi vi røyker mindre enn til vanlig.
Dette er ikke så spennende lesning,men vanskelig for meg å sende meld. på mobil og tungvint med mobiltelefon mens en skal forholde seg til mange rundt seg.Oj,oj - gelemte nesten å få med at det har vært BINGO i ettermiddag.Vi haddde det bare løyle og storkosa oss.
Da håper eg at eg når noen av dere med et "drypp" fra Aure.Det er ganske snart kveld for meg,men først skal eg en snartur i garasjen.Natta alle dere der ute i det fri.Eg kjæm sterkt tebake igjen....
Aure rehab.ligger på en bakketopp og det er fin utsikt mot havet når det bare blir vær til å komme ut :-( Vi er ca et tjuetalls gamlinger her og to,tre ungdommer.Det har vært FULL RULLE hvilket er årsak til at telefonen min har vært død og eg har bare så vidt vært innnom her på internet.Eg har forstått at ikke alle setter pris på at eg oppdaterer via bloggen min,men akkurat NÅ tenker eg bare på meg sjøl og så får det bli opp til en hver om de vil lese dette.
Har blitt ordentlig undersøkt av ergoterapeut.For første gang siden sykehuset i Ålesund.Fem år.Videre har eg blitt undersøkt av fysioterapeut og har vært på div. møter hele dagen så nå er eg bare SKUTT.Men på en god måte.
I morgen blir det sikkert basseng :-))))))))))) + fysikalsk beh. og mere ergoterapi.Oppi alt dette som skjer her er det fantastisk god mat og hyggelige mennesker.Det er ei røykebule i garasjen med kaffe på kannen og pledd.Og det er DER de gode samtalene med andre "brukere" foregår.Det er positivt at vi må ut både fordi vi får lufta oss og fordi vi røyker mindre enn til vanlig.
Dette er ikke så spennende lesning,men vanskelig for meg å sende meld. på mobil og tungvint med mobiltelefon mens en skal forholde seg til mange rundt seg.Oj,oj - gelemte nesten å få med at det har vært BINGO i ettermiddag.Vi haddde det bare løyle og storkosa oss.
Da håper eg at eg når noen av dere med et "drypp" fra Aure.Det er ganske snart kveld for meg,men først skal eg en snartur i garasjen.Natta alle dere der ute i det fri.Eg kjæm sterkt tebake igjen....
lørdag 17. mars 2012
Drømmer...
Det er lørdag.Før i verden så frista dagen til å "staile" seg opp og ta en tur på pub.Nå er det mindre "stailing" og alenekveld med pc og tv.Ingen som sender melding å spør om vi skal gå på Fasting,ingen som ringer og svært sjelden noen som stikker innom.Ergo - eg må være utrolig kjedelig.Men det gjør ikke noe.Eg lever og eg har evnen til å tenke.Det er da NOE.Eller rett og slett er det MYE.
Eg trur at dersom eg kunne kikke under gardinene hos dere der ute så lever vi i grunnen ikke så ulik tilværelse.Vi venter på et klarsignal fra verden om at vi er ganske ok.Selv om vi ikke bidrar til så mye fellesskap...
Eg ser på fb at det er pubkveld i Aldersundet.Ville ha vært en opplevelse å vært der.Hvem skulle tro det?At eg sitter i Kristiansund og tenker på Aldersund turistkafe.Men slik er det med de fleste av oss.Vi lengter mer etter det uoppnåelige enn vi bidrar.Kanskje tar eg feil,men eg tror det er slik.Enskjønt det vil alltid være noen som tar seg tid til å LEVE....også undertegnede!Eg har det bra,men trenger av og til noen drømmer.Fordi drømmene holder liv i oss.Trur eg.
Eg trur at dersom eg kunne kikke under gardinene hos dere der ute så lever vi i grunnen ikke så ulik tilværelse.Vi venter på et klarsignal fra verden om at vi er ganske ok.Selv om vi ikke bidrar til så mye fellesskap...
Eg ser på fb at det er pubkveld i Aldersundet.Ville ha vært en opplevelse å vært der.Hvem skulle tro det?At eg sitter i Kristiansund og tenker på Aldersund turistkafe.Men slik er det med de fleste av oss.Vi lengter mer etter det uoppnåelige enn vi bidrar.Kanskje tar eg feil,men eg tror det er slik.Enskjønt det vil alltid være noen som tar seg tid til å LEVE....også undertegnede!Eg har det bra,men trenger av og til noen drømmer.Fordi drømmene holder liv i oss.Trur eg.
søndag 11. mars 2012
Verdens eldste ufaglærte"yrke"
Vi lever i 2012 og fremdeles er verdens eldste "yrke" - nemlig foreldrerollen - fremdeles ufaglært.Eg vet ikke om det finnes kulturer som tar denne rollen så alvorlig at unge får obligatorisk utdanning,men eg betviler det.. Norge liker å være "best",men det er fremdeles riper i lakken.Vi har ei laaaaaaang grunnskole,men hvorfor har INGEN sett verdien i å gi de unge et minimum av opplæring av dette som venter de fleste.Å bli mor og far.
De siste 20 årene har gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende steget.Heldigvis.Da eg var ung var det vanlig å bli mor i 17 årsalderen,mens fedre gjennomsnittlig var eldre.Eg var 20 år da eg ble gravid,og eg visste INGEN TING av hva det innebar.Det var bare å gifte seg og la det "stå til".Da eg var 21 hadde eg to barn.Og ble nødt til å skille meg.Primært fordi eg kjente ikke den mannen eg gifta meg med.Også DET var ikke så uvanlig da.Eg hadde ingen anelse om hvordan en gikk fram for å skille seg engang!!!!Og eg hadde heller ingen anelse om hvor eg og barna skulle gjøre av oss.Eg er glad for at samfunnet har endra seg sånn at mødre slipper å oppleve det samme som eg gjorde dengang...
Det er bare noen måneder forberedelser for å bli foreldre.Det å VÆRE foreldre varer HELE LIVET.Alle som har den rollen skjønner hva eg mener.Når barna blir eldre har de synspunkt på hva slags mor eller far du er/har vært.Det er slett ikke sikkert du ser/har sett det samme som de!! Og du som er forelder har også ei mening om hvordan DINE foreldre var.Det er bare sånn det er.
I dagens samfunn er det den pedagogiske lederen i barnehagen som bestemmer innholdet i ditt barns hverdag.Fra 1 årsalderen.Men det er vel kanskje slik vi vil ha det.Eg vet ikke,men eg skulle ØNSKE at det å bli foreldre ble et obligatorisk fag på ungdomstrinnet.Med et innhold som er realistisk og som kan være en støtte for vordende mødre og fedre....
De siste 20 årene har gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende steget.Heldigvis.Da eg var ung var det vanlig å bli mor i 17 årsalderen,mens fedre gjennomsnittlig var eldre.Eg var 20 år da eg ble gravid,og eg visste INGEN TING av hva det innebar.Det var bare å gifte seg og la det "stå til".Da eg var 21 hadde eg to barn.Og ble nødt til å skille meg.Primært fordi eg kjente ikke den mannen eg gifta meg med.Også DET var ikke så uvanlig da.Eg hadde ingen anelse om hvordan en gikk fram for å skille seg engang!!!!Og eg hadde heller ingen anelse om hvor eg og barna skulle gjøre av oss.Eg er glad for at samfunnet har endra seg sånn at mødre slipper å oppleve det samme som eg gjorde dengang...
Det er bare noen måneder forberedelser for å bli foreldre.Det å VÆRE foreldre varer HELE LIVET.Alle som har den rollen skjønner hva eg mener.Når barna blir eldre har de synspunkt på hva slags mor eller far du er/har vært.Det er slett ikke sikkert du ser/har sett det samme som de!! Og du som er forelder har også ei mening om hvordan DINE foreldre var.Det er bare sånn det er.
I dagens samfunn er det den pedagogiske lederen i barnehagen som bestemmer innholdet i ditt barns hverdag.Fra 1 årsalderen.Men det er vel kanskje slik vi vil ha det.Eg vet ikke,men eg skulle ØNSKE at det å bli foreldre ble et obligatorisk fag på ungdomstrinnet.Med et innhold som er realistisk og som kan være en støtte for vordende mødre og fedre....
onsdag 7. mars 2012
SISTE
I dag fikk eg telefon fra Aure rehab.Med beskjed om at eg skulle få plass likevel !!!! Eg tør nesten ikke tro at det er sant :-) Det sparer både meg - og sjåføren - den belastningen det ville blitt å sitte i en bil helt til Meraker!!Har frist til i morgen,men det er klart eg sier JA til nabokommunen.
Eg har vært på handletur og skeiet ut med litt nye klær i dag - og nå ser eg bare en vei :FRAMOVER.
Det blir spennende med en tur "over Tustna" igjen - har ikke vært på de traktene på 6 - 7 år.Og nå som det er kommet bro får eg kanskje stikke innom gamle kjente på kaffebesøk...eg skal snuse inn eimen fra Tustna og trene,trene og trene.
Dette ble bare en liten situasjonsrapport og eg er bare så utrolig glad for at eg får denne plassen.Eg treng den.
Eg har vært på handletur og skeiet ut med litt nye klær i dag - og nå ser eg bare en vei :FRAMOVER.
Det blir spennende med en tur "over Tustna" igjen - har ikke vært på de traktene på 6 - 7 år.Og nå som det er kommet bro får eg kanskje stikke innom gamle kjente på kaffebesøk...eg skal snuse inn eimen fra Tustna og trene,trene og trene.
Dette ble bare en liten situasjonsrapport og eg er bare så utrolig glad for at eg får denne plassen.Eg treng den.
fredag 2. mars 2012
Alene...
Der er verre å være alene sammen med noen enn å være alene alene.
Det er godt å være alene når det ikke går ut over noen.
Dette er bare betraktninger en fredag ettermiddag.
Dagen er MIN og DIN.Natta er "bare" MIN.
Det er godt å være alene når det ikke går ut over noen.
Dette er bare betraktninger en fredag ettermiddag.
Dagen er MIN og DIN.Natta er "bare" MIN.
søndag 19. februar 2012
ENGLER
En engel er et overnaturlig vesen som har vinger.Står det i omtale om de(n).
Vår vakre prinsesse Marha har fått massiv kritikk for sitt forhold til sådanne vesen.Og det synes eg er merkelig.Hun bruker bare ordet "engel" i den hensikt å beskrive opplevelser som kan sammenlignes med identiske opplevelser uten NAVN.
SVÆRT mange har opplevd uforklarlige ting,men bruker bare andre ORD for å fortelle det.Det være seg alvorlige sykdommer som har latt seg reparere,ting vi mister som dukker opp på de forunderligste plasser,mennesker en møter som følge av en uforklarlig tilfeldighet ,osv,osv
Personlig har eg overlevd en hjerteoperasjon,to hjerteinfarkt,operasjon halspulsårer og massiv hjerneblødning.Med unntak av hj.operasjon har eg hatt en elendig allmentilstand i utgangspunktet.Men EG LEVER.Hvilket eg er svært takknemlig for.
Eg vet at mange "fnyser" av det eg skriver her,men det bekymrer meg lite.Det bekymrer meg mer at vi er så arrogante at vi ikke klarer å akseptere at mennesker er forskjellige.Martha er ei skjønn,intelligent dame som fortjener bedre enn å bli ledd av.EG synes ho er utrolig tøff som TØR å stå fram som hun gjør - og ho sover sikkert godt om natta..
Eg vet ikke om eg fikk fram det eg ville si,men det er et FORSØK.Det er bare hyggelig at folk er ulike - ellers ville det bare bli så alt for kjedelig å være menneske.
Vår vakre prinsesse Marha har fått massiv kritikk for sitt forhold til sådanne vesen.Og det synes eg er merkelig.Hun bruker bare ordet "engel" i den hensikt å beskrive opplevelser som kan sammenlignes med identiske opplevelser uten NAVN.
SVÆRT mange har opplevd uforklarlige ting,men bruker bare andre ORD for å fortelle det.Det være seg alvorlige sykdommer som har latt seg reparere,ting vi mister som dukker opp på de forunderligste plasser,mennesker en møter som følge av en uforklarlig tilfeldighet ,osv,osv
Personlig har eg overlevd en hjerteoperasjon,to hjerteinfarkt,operasjon halspulsårer og massiv hjerneblødning.Med unntak av hj.operasjon har eg hatt en elendig allmentilstand i utgangspunktet.Men EG LEVER.Hvilket eg er svært takknemlig for.
Eg vet at mange "fnyser" av det eg skriver her,men det bekymrer meg lite.Det bekymrer meg mer at vi er så arrogante at vi ikke klarer å akseptere at mennesker er forskjellige.Martha er ei skjønn,intelligent dame som fortjener bedre enn å bli ledd av.EG synes ho er utrolig tøff som TØR å stå fram som hun gjør - og ho sover sikkert godt om natta..
Eg vet ikke om eg fikk fram det eg ville si,men det er et FORSØK.Det er bare hyggelig at folk er ulike - ellers ville det bare bli så alt for kjedelig å være menneske.
mandag 13. februar 2012
Om å gjøre FEIL
For 50 år siden gjorde eg mange feil.
For 40 år siden gjorde eg også mange feil.
For 30 år siden gjorde eg det eg trudde var riktig,men sikkert mange feil.
For 20 år siden var eg fremdeles ikke feilfri.
I dag gjør eg også mange feil.Fordi eg lærer ALDRI.
Det er i det minste ok å INNRØMME at en har gjort feil mange ganger.
Eg TRUR det viktigste i livet er å SKJØNNE at ingen er feilfri og respektere hverandre for den man er.
FORDI det er faktisk gjennom feilene vi lærer..
For 40 år siden gjorde eg også mange feil.
For 30 år siden gjorde eg det eg trudde var riktig,men sikkert mange feil.
For 20 år siden var eg fremdeles ikke feilfri.
I dag gjør eg også mange feil.Fordi eg lærer ALDRI.
Det er i det minste ok å INNRØMME at en har gjort feil mange ganger.
Eg TRUR det viktigste i livet er å SKJØNNE at ingen er feilfri og respektere hverandre for den man er.
FORDI det er faktisk gjennom feilene vi lærer..
søndag 12. februar 2012
ANNA
Du var moren min.men hvem var du egentlig?Det får eg kanskje aldri vite.Fordi mye var, og er, usagt?Nei,kanskje mest fordi vi hørte ikke etter.Din historie har eg ikke skjønt før etter at du ble borte....
Du mista begge foreldrene dine mens du ennå var bare et barn.Din far døde da du var 6 år og 14 år gammel stelte du og la din mor i kisten.Det må ha vært fryktelig!!!Hva som skjedde etter at bestemora mi døde har eg lite kjennskap til.Men da du var 19 ble du gravid og ble alenemor med min eldste søster.Mora til barnefaren ordnet med at du ble "sendt" fra Vågan i Skjerstad til Aldra.Du ble hushjelp hos en ungkar.Men ungkaren ble ikke "din skjebne".Du møtte den 23 år eldre mannen som er min far og dere levde sammen til han døde i 1969..Og ble selv borte tjue år senere.Du ble 63 år.
Vi ungene hadde en bra barndom.Men eg husker at du var veldig "nærtagende" og VELDIG nøye på at det skulle være rent,ryddig og "ordentlig" rundt oss.Til de grader at det var nesten slitsomt.Du sydde og strikket klær,var den siste som la deg og den første som sto opp.Om lommeboka var tom klarte du ALLTID å varte opp med verdens beste mat.Det gikk mye folk ut og inn på Fløtten,og du hadde alltid noe å servere.Om sommeren - på den travleste tida i året,kom tantene fra Bergen og Ålesund på besøk.Med mann og barn.Du hadde det travelt med slåttonn,og ofte lite penger,men kun det beste var godt nok.
Det er FRYKTELIG å tenke på nå,men vi tok deg rett og slett som en selvfølge.Eg husker at når du ville fortelle fra barndommen din så gikk det inn i det ene øret og ut i det andre.Og eg spør meg selv.Hvordan kunne vi være så egoistisk!
I dag skjønner eg at du var utrolig såbar og redd for ikke å strekke til.Som 20åring ble du gift med pappa som var ungkar og 43 år.HAN levde sammen med de han var oppvokst sammen med og trengte ikke å anstrenge seg for å skaffe seg nettverk.Du var en ung innflytter uten verken familie eller venner fra barne - og ungdomstiden rundt deg.Og på denne tiden var det ikke slik at en kunne reise å møte gamle kjente.Du MÅTTE arbeide for å bli akseptert,respektert og godtatt.Og det er HER eg vil fram til at de færreste hørte etter.DERFOR slutta du å snakke om det du hadde opplevd.
Etter at papppa døde møtte du en ny mann.DET skjønte vi ungene heller ikke.Du som var såååååååå gammel (46 år!!!!!!!!!!!).I dag VET eg at du gjorde riktig.Du flytta til Mo og gjorde rett og slett det du selv hadde lyst til.Du gikk til byen og handla,møtte nye folk,dro på hytta i Sørfjorden og campingturer til Sverige.Dere dro til og med til SYDEN!!!Og hvorfor ikke? Det eg vil fram til er at du endelig gjorde dine egne valg!
I dag er det mors dag og eg har brukt noe av formiddagen til å tenke tilbake.På ei mor som ble borte alt for tidlig.Takk mamma for at du er moren min <3
Du mista begge foreldrene dine mens du ennå var bare et barn.Din far døde da du var 6 år og 14 år gammel stelte du og la din mor i kisten.Det må ha vært fryktelig!!!Hva som skjedde etter at bestemora mi døde har eg lite kjennskap til.Men da du var 19 ble du gravid og ble alenemor med min eldste søster.Mora til barnefaren ordnet med at du ble "sendt" fra Vågan i Skjerstad til Aldra.Du ble hushjelp hos en ungkar.Men ungkaren ble ikke "din skjebne".Du møtte den 23 år eldre mannen som er min far og dere levde sammen til han døde i 1969..Og ble selv borte tjue år senere.Du ble 63 år.
Vi ungene hadde en bra barndom.Men eg husker at du var veldig "nærtagende" og VELDIG nøye på at det skulle være rent,ryddig og "ordentlig" rundt oss.Til de grader at det var nesten slitsomt.Du sydde og strikket klær,var den siste som la deg og den første som sto opp.Om lommeboka var tom klarte du ALLTID å varte opp med verdens beste mat.Det gikk mye folk ut og inn på Fløtten,og du hadde alltid noe å servere.Om sommeren - på den travleste tida i året,kom tantene fra Bergen og Ålesund på besøk.Med mann og barn.Du hadde det travelt med slåttonn,og ofte lite penger,men kun det beste var godt nok.
Det er FRYKTELIG å tenke på nå,men vi tok deg rett og slett som en selvfølge.Eg husker at når du ville fortelle fra barndommen din så gikk det inn i det ene øret og ut i det andre.Og eg spør meg selv.Hvordan kunne vi være så egoistisk!
I dag skjønner eg at du var utrolig såbar og redd for ikke å strekke til.Som 20åring ble du gift med pappa som var ungkar og 43 år.HAN levde sammen med de han var oppvokst sammen med og trengte ikke å anstrenge seg for å skaffe seg nettverk.Du var en ung innflytter uten verken familie eller venner fra barne - og ungdomstiden rundt deg.Og på denne tiden var det ikke slik at en kunne reise å møte gamle kjente.Du MÅTTE arbeide for å bli akseptert,respektert og godtatt.Og det er HER eg vil fram til at de færreste hørte etter.DERFOR slutta du å snakke om det du hadde opplevd.
Etter at papppa døde møtte du en ny mann.DET skjønte vi ungene heller ikke.Du som var såååååååå gammel (46 år!!!!!!!!!!!).I dag VET eg at du gjorde riktig.Du flytta til Mo og gjorde rett og slett det du selv hadde lyst til.Du gikk til byen og handla,møtte nye folk,dro på hytta i Sørfjorden og campingturer til Sverige.Dere dro til og med til SYDEN!!!Og hvorfor ikke? Det eg vil fram til er at du endelig gjorde dine egne valg!
I dag er det mors dag og eg har brukt noe av formiddagen til å tenke tilbake.På ei mor som ble borte alt for tidlig.Takk mamma for at du er moren min <3
søndag 5. februar 2012
Han -,ho - og intetkjønn
Det norske språket er ikke like lett å lære for alle.Og det er forståelig!
Vi bruker f.eks.endinger alt etter hvor i landet vi kommer fra.
Eplet er intetkjønn,mens pære er hokjønn og appelsinen er forsyne meg hankjønn.Dette er fenomen som er en selvfølge for oss som har fått det inn med morsmelken,men ikke for utlendinger som strever med norkkurs!!!!!!!!
Vi sier/skriver et eple - punktum.Eplet er og blir et intetkjønn.
Vi bruker både ei og en pære alt etter dialekt.Altså er pæra både ho - og hankjønn.
Appelsinen er og blir et hankjønn.Ei eller et appelsin blir feil.
Nå er eg (desverre) ikke språkforsker og det er vel neppe noen av arten som leser bloggen min.Men kunne vært artig om noen der ute kan fortelle MEG hvorfor f.eks.det er så komplisert å omtale EN frukt...
Eg vil avslutte dette puslespillet med EN sviske.Den kan aldri bli annet enn et hankjønn!!!!!!!!!!!!!
Vi bruker f.eks.endinger alt etter hvor i landet vi kommer fra.
Eplet er intetkjønn,mens pære er hokjønn og appelsinen er forsyne meg hankjønn.Dette er fenomen som er en selvfølge for oss som har fått det inn med morsmelken,men ikke for utlendinger som strever med norkkurs!!!!!!!!
Vi sier/skriver et eple - punktum.Eplet er og blir et intetkjønn.
Vi bruker både ei og en pære alt etter dialekt.Altså er pæra både ho - og hankjønn.
Appelsinen er og blir et hankjønn.Ei eller et appelsin blir feil.
Nå er eg (desverre) ikke språkforsker og det er vel neppe noen av arten som leser bloggen min.Men kunne vært artig om noen der ute kan fortelle MEG hvorfor f.eks.det er så komplisert å omtale EN frukt...
Eg vil avslutte dette puslespillet med EN sviske.Den kan aldri bli annet enn et hankjønn!!!!!!!!!!!!!
fredag 3. februar 2012
Å elske noen
Hvis du elsker noen.Sett dem fri.Dersom de kommer tilbake er de dine.Hvis ikke har de aldri vært der.Richard Bach.
Begrepet ELSKE har ingen definisjon utover ordet FORGUDE.Men MANGE har prøvd å definere,eller skrive om det.Det utsagnet over her av Bach er kåret som et av de beste.Og eg er VELDIG enig.
Eg trur de fleste som lever alene lengter etter en annen slags lykke.Kanskje har vi hatt den,kanskje ikke..Det å kunne leve med et menneske på godt og vondt,i glede og sorg må jo være maksimal lykke.Så banal innrømmer eg at eg er og eg skammer meg ikke over det.Heldigvis.
Kjærlighet til barn,foreldre,søsken osv.er også stort.Veldig stort.Men alle disse personene finner sitt eget liv etter som tiden går og det skal de også gjøre.De vil alltid være i tankene,uansett,men det blir på en annen måte.
Den såkalte store kjærligheten tror eg vi kan finne flere ganger dersom en mister noen,men det er selvfølgelig individuelt hvordan vi mennesker takler denne delen av livet...
Lenge leve kjærligheten !!!!!!!
Begrepet ELSKE har ingen definisjon utover ordet FORGUDE.Men MANGE har prøvd å definere,eller skrive om det.Det utsagnet over her av Bach er kåret som et av de beste.Og eg er VELDIG enig.
Eg trur de fleste som lever alene lengter etter en annen slags lykke.Kanskje har vi hatt den,kanskje ikke..Det å kunne leve med et menneske på godt og vondt,i glede og sorg må jo være maksimal lykke.Så banal innrømmer eg at eg er og eg skammer meg ikke over det.Heldigvis.
Kjærlighet til barn,foreldre,søsken osv.er også stort.Veldig stort.Men alle disse personene finner sitt eget liv etter som tiden går og det skal de også gjøre.De vil alltid være i tankene,uansett,men det blir på en annen måte.
Den såkalte store kjærligheten tror eg vi kan finne flere ganger dersom en mister noen,men det er selvfølgelig individuelt hvordan vi mennesker takler denne delen av livet...
Lenge leve kjærligheten !!!!!!!
søndag 29. januar 2012
De små STORE ting
Eg venter på Datahagen for å få ordna med trådløs internet.Sånn at eg ikke er avhengig av å ha denne boksen nonstop på samme sted :-)
I morgen får eg et nytt skrivebord.Der kan eg samle alle mine skriftlige skatter.Herunder kreditorene.Men det siste er jo ok så lenge en klarer å betale.Og det pleier eg å gjøre.Så fort som mulig...
Ei spildranes ny uke er rundt hjørnet.Ei uke der ALT kan skje,men det blir vel ikke så store overraskelser.Rent bort sett fra at eg er flink å ta vare på overraskelsene.Det skal heldigvis ikke så mye til for å gjøre meg glad.Det er INGEN TING her i livet som er en selvfølge.Derfor er det viktig å få lov å leve.Så lenge en er i stand til æå SE livet.Og det håper eg at eg gjør - leeeeeenge.
Et program eg liker på tv,en fin sang,et vennlig ord - en følelse av å VÆRE.Det er livet for ho Sylvia i Karihola selv om ikke folk flest er klar over det.Å være obsevatør av livet rundt meg gir både glede og sorg.Mest det første.
Snart kommer "Ingen grenser" på NRK.Et program eg hører NOEN si det er ekkelt å se på.Stakkars folk sier no eg.Og IKKE om de som deltar i programmet...
Stort sett er livet bra tiltross at det innebærer mye venting.I alle katekorier.Men eg har da tid til det - og eg tid til å bearbeide opplevelser som er mindre hyggelige.Så da så.
I morgen får eg et nytt skrivebord.Der kan eg samle alle mine skriftlige skatter.Herunder kreditorene.Men det siste er jo ok så lenge en klarer å betale.Og det pleier eg å gjøre.Så fort som mulig...
Ei spildranes ny uke er rundt hjørnet.Ei uke der ALT kan skje,men det blir vel ikke så store overraskelser.Rent bort sett fra at eg er flink å ta vare på overraskelsene.Det skal heldigvis ikke så mye til for å gjøre meg glad.Det er INGEN TING her i livet som er en selvfølge.Derfor er det viktig å få lov å leve.Så lenge en er i stand til æå SE livet.Og det håper eg at eg gjør - leeeeeenge.
Et program eg liker på tv,en fin sang,et vennlig ord - en følelse av å VÆRE.Det er livet for ho Sylvia i Karihola selv om ikke folk flest er klar over det.Å være obsevatør av livet rundt meg gir både glede og sorg.Mest det første.
Snart kommer "Ingen grenser" på NRK.Et program eg hører NOEN si det er ekkelt å se på.Stakkars folk sier no eg.Og IKKE om de som deltar i programmet...
Stort sett er livet bra tiltross at det innebærer mye venting.I alle katekorier.Men eg har da tid til det - og eg tid til å bearbeide opplevelser som er mindre hyggelige.Så da så.
Med livet på vent
Nå har eg venta leeeeeeeeeeenge på inspirasjon til å skrive.Og mens eg styra med en frossen bit kveite som eg skal ha til middag var det at denne overskriften kom av seg sjøl-
Eg er i den situasjonen at uansett kor arg eg er så må eg bare vente på det eg trenger hjelp til inntil det passer andre.En situasjon eg neppe ha forstått alvoret i om eg ikke hadde opplevd det sjøl.Her er noen smakebiter:
- eg trenger noe på butikken,men må vente til eg har avtale med støttekontakten
- eg venter på at hjemmesykepleien kommer med medisiner til meg hver fredag (mellom halv
åttte og ett)
- eg venter på sengeskift - dama samme dag
- eg venter på at noen skal komme innom som kan ta med søpla mi
- eg venter på timer hos leger,sykehus,rehab. m.m,
- eg venter på at folk eg venter på skal komme
- eg venter på "venninner" som har glemt hvem eg er skal komme
- eg venter på slekta FORDI det er de som må komme til meg,ikke omvendt
- mens eg skriver dette steker eg kveite.Det ble mel over halve kjøkkengolvet,eg venter på
noen som kan ta det bort
- eg venter på en vår så eg skal komme meg UT
- eg venter på å få trene så eg blir i bedre form
- eg venter et MIRAKEL som gjør at eg skal slippe å vente på det meste
- eg venter på DEG.men det er en ANNEN historie
9
Eg er i den situasjonen at uansett kor arg eg er så må eg bare vente på det eg trenger hjelp til inntil det passer andre.En situasjon eg neppe ha forstått alvoret i om eg ikke hadde opplevd det sjøl.Her er noen smakebiter:
- eg trenger noe på butikken,men må vente til eg har avtale med støttekontakten
- eg venter på at hjemmesykepleien kommer med medisiner til meg hver fredag (mellom halv
åttte og ett)
- eg venter på sengeskift - dama samme dag
- eg venter på at noen skal komme innom som kan ta med søpla mi
- eg venter på timer hos leger,sykehus,rehab. m.m,
- eg venter på at folk eg venter på skal komme
- eg venter på "venninner" som har glemt hvem eg er skal komme
- eg venter på slekta FORDI det er de som må komme til meg,ikke omvendt
- mens eg skriver dette steker eg kveite.Det ble mel over halve kjøkkengolvet,eg venter på
noen som kan ta det bort
- eg venter på en vår så eg skal komme meg UT
- eg venter på å få trene så eg blir i bedre form
- eg venter et MIRAKEL som gjør at eg skal slippe å vente på det meste
- eg venter på DEG.men det er en ANNEN historie
9
Abonner på:
Innlegg (Atom)