Å leve ETTER hjerneblødning

Eg vil - i det som følger - prøve å beskrive hva som skjer etter ei massiv hjerneblødning.Om du som er innom her ikke vil lese det så har du min fulle forståelse.Men tror kanskje det kan være litt nyttig å vite litt.Kanskje har du noen i familien som er i den situasjonen eller i verste fall kan også du en gang bli nødt til å oppleve det..

Kroppen endrer seg totalt.Lammelser og spasmer,samt tap av muskler bidrar til at en må akseptere et nytt utseende.Sjøl har eg vært relativt heldig i så måte.Høyre fot og arm nekter å lystre ordre,eg har blitt tynnere,men ellers er det ikke verre enn at eg kan utmerket leve med det.

Smerter.Døgnet rundt med smerter.I mitt tilfelle både i arm og fot.Har lyst å hyle noen ganger,men det går da an å leve med det på et vis.Smertenivået varierer - eg syns det er ekstra ille når eg ikke har fått trening.De siste to md. har eg hatt et hjerteinfarkt som medførte "blokking" og deretter ble eg operert i halspulsåren.Et snitt som går fra øret og ned til midten av halsen.Det sier seg selv at det harmonere dårlig med akrobatikk!!Eg ha akseptert at det er smertefullt,men takler dårlig når folk spør hvordan eg har det og om eg da sier som sant er så blir eg oppfatta som hypokonder!!!!!!!!Ja,det ER sant,ikke alle som forstår når en har vondt BESTANDIG.Men da kan en jo bare unngå å spørre hvordan en har det...

Funksjonshemming.Det er tøft å takle et nytt liv mer eller mindre i rullestol,men en lærer seg det også.En lærer at det er vanskelig å besøke butikker og andre steder som er tiltenkt funksjonsfriske...MEN en lærer seg IKKE å miste lysten til å gjøre ting som var en selvfølge før.En pubtur,en ferie,lage en middag til ungene,brodere,strikke og mye,mye mer er bare blitt minner...

Det er av og til eg dusjer med hjertet i halsen,men heldigvis har det skjedd bare EN gang at eg har ramla i dusjen!Eg overlevde det også..Men så er det det at en klarer ikke å klippe neglene sine sjøl og det å sminke seg er bare historie ...

Forholdet til menneskene rundt en endrer seg også.Eg skjønner godt at noen velger "meg bort" etter disse snart fem årene som er gått - men eg setter umåtelig pris på de som IKKE gjør det.For inni meg sjøl er eg nøyaktig den samme som før.Eg blir fortere sliten,men eg har ikke endret presonlighet av den grunn.Eg er IKKE bitter,men har lov å bli skuffet når folk eg kjente ikke lenger ser meg.Det tror eg de fleste ville bli...

Eg vet ikke om eg har klart å beskrive sånn noenlunde hvordan det er å få livet snudd på hodet,men har i det minste prøvd.Facebook har bidratt til at eg har fått kontakt med mange av dere der ute - og det betyr nesten ALT for meg.Ikke minst fordi det gir meg følelsen av å være "en av dere".Og det er jo nettopp det eg er...

????????

Vet ikke hva som skjedde,men ser ut som eg har mista siste innlegget mitt "Det bi beire i morra"!!!!!!!! Ja,ja - det får bli et nytt senere :-))

Når blir "eldre kvinner" eldre og blir menn yngre med årene ?

Før i tiden var eldre kvinner gamle.De kledde seg annerledes etter fylt førti og eg trur forsyne meg de oppførte seg annerledes og! Det var i den tiden bare velstående bønder fant seg unge kjerringer,men tidene har jamen forandra seg !!!!

I dag forteller ikke klær så mye om kvinnens alder.Noen får fiksa på puppene og botox under nasen.Ja eg kjenner faktisk et par stykker som ser YNGRE ut enn døtrene.Ved hjelp av diverse "oppløftinger".Men går ut fra at innvendig er de likevel mødre og bestemødre.Klær trenger alle og det er kjempefint at det er mulig å gå i klær som er pene i stedet for svarte stakker eller blomstrete crimplinekjoler som eldre damer brukte på 60 og 70 tallet.

Menn,derimot,blir ALDRI eldre.Mange leter etter lykken i vennekretsen til ungene sine og får bekrefta sin manndom ved å gå på byen med damer som er både 20 og sogar 30 år YNGRE enn seg selv.Enkelte gifter seg sogar med dem og får unger på samme alder som barnebarna.Men akk som oftest bare for en stakket stund...Men det hadde vært artig å vite hva disse mennene oppnår ?????????? Det er selvsagt menn som har litt "bedre" stillinger som opplever dette.Det er ikke nødvendig å mangle selvinnsikt i privatlivet fordi om en har en såkalt bedre stilling.Og eg vil tilføye at det finnes MANGE menn som IKKE havner i den gruppen.Men det er skremmende mange.Synes no eg da.

Like barn leker best er et velkjent uttrykk.Det å velge en partner med alt for stor aldersforskjell tror eg må være slitsomt.Enten det går den ene eller den andre veien.Vi er vel alle best tjent med en partner "å eldes" sammen med.JEG ville følt meg unødvendig gammel sammen med en 35 - åring....men det er nå JEG da.Vi er alle forskjellige.Og vi blir alle eldre.Men NÅR? Eg vet sannelig ikke...