3600 dager

3600 dager er lenge.Nesten 10 år.Eg skulle bare ut å kjøpe meg sko.Det tok flere måneder før eg trengte de skoene. -

I dag vil eg skrive litt om hvordan det har vært - og ER - å leve etter en massiv hjerneblødning.

For å være sikker på å ikke overdrive kan er si at det er 600 dager med MODERATE smerter.I styrke omtrent som "menssmerter".De andre dagene - 3000 - er en endeløs rekke av smerter.Eg velger å tro at de fleste av oss klarer å innrette seg etter forholdene.Eg har prøvd,og fortsetter med det.

Eg vet ikke hvordan dere som måtte lese dette ville oppleve det samme,men eg vet at det skal styrke til for å finne nye årsaker til å leve videre.Det å få livet snudd på ende i løpet av noen minutter kan rett og slett IKKE beskrives.Dette er NOE av det eg mistet:
- det å kunne gå
- språket (som heldigvis kom tilbake etter noen måneder)
- å strikke
- å hekle
- å brodere
- å sy
- å skrive for hånd (og eg sier uten blygsel at eg hadde usedvanlig pen håndskrift)
- å tegne
- å lage mat utover det helt enkle
- å vaske og stelle i hjemmet
- å kunne reise
- å møte hindringer for å besøke folk pga dørstokker
- generelle hindringer for bruk av rullestol
osv,osv.osv.

Det er NOEN,men ikke mange som sier eg SYTER.Eg lurer på hvor mange som mister det meste - inkl. en god del venner som ikke ville klare å leve slik uten aldri å nettopp gjøre det.Å syte litt :-)

Eg starta denne monologen med 3600 dager.Det er relativt lang tid.Eg er VELDIG takknemlig over å ha fått leve så lenge,men skulle så gjerne ha opplevd minst EN DAG i uken uten så store smerter.For det blir bare verre og verre.Nå i det siste har eg hatt to - muligens tre drypp.De har gitt meg nye plager,men dere skal slippe å høre om dem :-) Men eg har litt konsentrasjonsproblemer så eg skal gi meg med dette.

Eg vil så gjerne leve litt lenger,men ingen av oss vet hva morgendagen bringer.Men det eg VET er at det hjelper oss ALLE med forståelse for at vi gjør så godt vi kan ut fra de forutsetninger vi har.

Aldra mitt Aldra

For en måneds tid siden debuterte eg som "forfatter" i boken "Gammel tid møter ny på Aldra" sammen med Olaf Gyldseth Selnes.Olaf har gitt ut sin femte bok om Aldra og undertegnede har deltatt med et utdrag gamle blogginnlegg - det siste får å "sprite opp" stemninga - he,he.Eller hva synes du Olaf ?Eg må innrømme at det var litt spennende å få boken i hende og synes Olaf har vært flink å sile ut stoff som representerer tiden på 50 - og sekstitallets Aldra.

Det er over 10 år siden eg besøkte min flotte hjemplass og dessverre blir det nok ikke mulig flere ganger.Men det er nå heldigvis slik at vi har alle våre MINNER - på godt og vondt og det driver oss videre uansett hvordan livet er.

Lysten til å skrive fikk et "oppbluss" etter dette å se det eg har skrevet i ei bok,men kjenner at helsa ikke akkurat snur godsiden til,men den som lever får se.Eg har maaaange tema på lager oppe i hodet så hvem vet...kanskje blir det mer.

DEN SOM LEVER FÅR SE

Eeeeeeeeeendelig skal eg PRØVE et blogginnlegg igjen.Etter snart et års pause tar ting tid ser eg.Husker ikke lenger innstillinger m.m.,men får se hvordan dette blir.

Det livet eg lever gir ikke den store inspirasjonen,men håper Edet å skrive litt igjen gir meg litt "guts".Uansett så synes eg livet er HERLIG og det MENER eg.Vi har alle våre store og små plager,men må bare prøve å innrette oss deretter...

Dette siste året har savnet av besøk vært det som har vært mest tungt å svelge.Eg har ikke kommet meg noen steder utover legebesøk i flere måneder og DET har vært tøft.VELDIG tøft.FORDI at selv om eg plages alt for mye med sykdom så er eg "ho Sylvæ" og den samme innvendig.Eg skal ikke dvele mer med DET.

Om ei ukes tid får eg besøk fra Sandnessjøen av Bjørg og Margareth.Eg tør knapt tro at det er sant,og gleder meg stort til det.Vi er blitt tre gamle damer,men ukrutt forgår ikke så lett.Eg tenker det skal bli knallfint å treffes igjen etter snart et helt år....


Noe som har preget dette året er mangel på hjelp i huset.Det er så begrenset hva eg klarer å gjøre ut fra en rullestol (som forresten er helt håpløs) og med bare ei hand til rådighet.Det gikk så langt at eg havna på 33 kilo og DET har ikke gjort situasjonen bedre !!! Men NÅ har eg fått hjelp 3 gang i uken av ei dame som det er bare en ting å si om: Ho er FANTASTISK.Ho lager verdens beste mat,ho holder huset i orden,ho handler - og ikke minst - ho er veldig hyggelig.Eg gleder meg til hver gang ho kommer...

Dette var bare en liten begynnelse på en slags ny blogg.Må bli litt varm i trøya for å finne igjen skrivegleden og eg håper den kommer.Den som lever får se :-)

Dette er bare en test

Det er over et år siden eg var inne på bloggen.Nå har eg prøvd å komme meg innpå her med nye opplevelser,men er ikke sikker på om alt fungerer foreløpig.Glemmer passord når det går så lang tid og ser og at e - postadr. er endret det siste året.

Da prøver eg å se om blogginnlegget synes ....