17.MAI - ER VI SÅ GLAD I....

                                   En kjent skikkelse fra 17.mai i Aldersundet


I morgen begynner vi på nok en ny uke.I denne uken som er på hell nå har det vært noen gjengangere både på sosiale medier,aviser og tv.Noe kan vi forstå mens andre nyheter kan være både skremmende og vanskelig å skjønne...

På fb er det ET tema som har fått mye oppmerksomhet.Historien som ble "plantet" i avisa om den skolen i Ålesund som hadde FORBUD mot å bruke norske flagg 17. mai.Og ufattelig mange som beit på den!! Og ikke minst - også mange som hadde utrolige kommentarer.I den forstand at her i landet så var 17.mai bare for nordmenn.FORDI det var nasjonaldagen osv.Videre var det sammenlignet med krigstida.Da det var forbudt å bære flagg.Det er over 70 ÅR siden 2.verdenskrig starta.I ettertid har vi opplevd å bo i et av verdens beste land med en levestandard som kan diskuteres og til dels holdninger som taler for seg selv.

Norge er og blir et flerkulturelt samfunn.Det bor folk her som kommer fra alle verdenshjørner.Mange av dem har ikke opplevd stort annet enn krig i sine hjemland.Men selvfølgelig er de glad i landet sitt.Og det skulle bare mangle at de ikke skulle få lov å bære SINE flagg.Men denne MISFORSTÅELSEN om at det var forbud mot flagget vårt på nasjonaldagen ser ut til å ha satt sinnene i kok.OVER  at 17.mai - toget er kun for NORDMENN med NORSKE flagg


                                               Snø i fjellene dette året.Vil tro på 70 - tallet

                                              Ungene Hansen og Knutsen i kjent stil.:-)     

TANKEN med at de 15 ulike nasjonene på en skole i Ålesund skulle tegne sine hjemlands flagg og bære dem i toget mener lille meg var genial og vakker.Norge er et stort land på alle måter - så la oss bruke energien på noe annet.Med å BIDRA til et fargerikt og spennende fellesskap.Og godta våre naboer uansett hudfarge.

ps - Da eg begynte å skrive var det tanken at eg skulle kommentere flere "nyheter" ....men eg ble så "gira" at da vil innlegget bli alt for langt.Så derfor blir det denne gangen med bare den ene saken....

Min aller første ferietur...

                                            

Siw,Ingunn,Torhild og Magne.Første etappe på ferien var i gang - her venting på ferga i Stokkvågen


                                                      
Den aller første ferieturen glemmer vel de færreste så lett.Eg var i begynnelsen av 30 - årene og turen gikk til sjølveste STORUMAN i Sverige :-) Et sted svært mange nordlendinger besøkte fordi det var en relativt kort kjøretur og campingplassen var perfekt for oss som hadde barn.Eg hadde kjærest med combicamp (he,he) - og eg syntes hele verden var MIN.....eller VÅR.

Her har vi etablert oss og fått på oss badetøyet.Vi hadde det riktig så ok og manglet ingen ting.....

Det å tilbringe maaaaaaaaange dager på et slikt sted var bare stort på midten av 70 - tallet.Magne elsket å grille og om kveldene prata vi med kjentfolk vi møtte og også nye mennesker.Og så var vi veldig forelsket.Ellers dro vi litt rundt i omegnen og mener vi var i Ternaby i en dyrepark...hvilket eg aldri hadde opplevd før !!

På dagtid var det badeliv i "uman ,gåbingo,badmington og shopping.Husker at eg fikk genser og skjørt hos Magne,ikke dagligdags å kjøpe klær da så DET var jamen STORT.

                                                Her har eg pynta meg i de nye klærne

Disse minnene er verken spesielle eller interessant for folk flest,men synes det er ei naturlig innslag ETTER at eg skrev forrige innlegg...Og så synes eg også Magne bør ha en plass i bloggen min.Fordi han fortjener det....

 

 

 

 

 

 

FERIE

Da eg vokste opp på femti/sekstitallet var begrepet "ferie" ukjent for de fleste på landsbygda.På Aldra var folk enten bønder eller fiskere.Noen hadde en kombinasjon av de to yrkene.Det var ikke noe som het "ferie - penger" heller og folk flest hadde ikke råd til slik luksus.Men vi leste nok om det i ukebladene...

Eg kan heller ikke huske å ha bodd på hotell på den tiden.Nei - ferie var noe "de andre" hadde.Og om sommeren var gjerne innbyggertallet doblet.Hos Grønbeck kom barna som var utflytta,på Gråstenteigen kom de fra Langevåg og Sila.På Fløtten kom Elri og Ole med fam og hos oss var det tanter fra Bergen,Ålesund m.m. og
ikke å forglemme Selnesfamilien som var på Aldra hvert eneste år. Sånn kunne eg ramse opp på stort sett hver eneste gård.

Eg husker at mamma sparte på godmaten til vi fikk besøk.Vaska og skurte hele huset.Mens ho egentlig hadde det travlere om sommeren enn det var hele året.Man skulle ta vare på gjestene for DE hadde jo FERIE..og du verden så artig vi hadde det.Levde leeeeenge på opplevelser og bekjentskap med "de andre".Feriefolkene.

På den tiden hadde vi ikke TV og knapt nok en skikkelig radio.Men Sverre på Nordheim og Terje på Nyheim hadde båndopptakere.Som vi fikk høre på når det passet eierne.Men vi var fornøyd bare vi fikk audiens til å høre LITT av musikken.Som vel for det meste kom fra Radio Luxembourg eller ønskekonserten!!

Sjøl var eg vel aldri på ferie i barndommen.Men eg var så "heldig" at eg trengte briller helt fra førsteklassen.DET innebar at eg fikk flere turer med hurtigruta til Bodø sammen med mamma.Og disse turene ble kombinert med å besøke slekt.Utover det var eg noen få ganger på Straumholmen og besøkte Rosa.Eksotisk.Den gangen JA.

I dag har begrepet "ferie" helt andre dimensjoner.Og eg er ikke så sikker på at det er BARE positivt.Kontakten med slekt og fam. unntatt de aller nærmeste er blitt betydelig dårligere.Pesonlig har eg knapt sett f.eks. mine tantebarn på årevis.For ikke å snakke om barna deres..DET synes eg er trist og også det å oppleve at nye slekter som etableres ikke er interessert lenger.Det er blitt så travelt.LITT fordi alle nå har ferie,men også litt for at holdninger hos oss mennesker har endra seg.Og DET er det neppe noen som kan forandre.

Eg er glad over å ha opplevd sommerdager på Aldra i barne - og ungdomsårene.Også eg har opplevd nye tider med annerledes ferier.Men det skal eg skrive om en annen gang....

"Uglan sjælve"

Du store min! Eg klarte å få lasta opp et bilde av uglan sjælve i kirka sist søndag.Og DET har tatt tid...å få det til :-) Barnedåpen til Jakob Kyhle var en flott opplevelse.Klarte bare å få med meg kirka,men i ettertid har eg sett maaaaaaange bilder fra selskapet så syns nesten eg har vært der også...

Eg er VELDIG sliten f.t. og når eg ser bilder av meg selv ser eg at det vises.Det er trist å ikke klare å hjelpe til med noe som helst,men tross alt så lever eg no enda og DET er eg veldig glad for.

Det er vanskelig å vite hva som skjer etter hvert,men eg har ikke vært SÅ sliten siden eg kom hjem etter hjerneblødning for 6 år siden.Avhengig av rullestolen til alt,alt for mye smerter og alt for tynn.Har fått ny fastlege og håper virkelig han har noen gode råd.For slik det er nå kan det ikke fortsette lenger.Så dere som måtte lese dette og har evner ikke eg har, håper eg dere kan hjelpe meg om ikke annet enn noen positive tanker.

Vi har nok alle være problemer og eg skriver dette fordi eg trenger å "få det ut",ikke noe annet.For tro meg den som vil,men det hjelper LITT å skrive om det.Kanskje fordi eg har for lite kontakt med folk,men det skyldes bare det at eg klarer ikke stort mer enn bare "å være" for tiden.Så nå er det bare å håpe på en ny vår.Med revolusjonærende krefter fra oven...

                    
                                   Jakob Kyhle med pappa