søndag 29. juli 2012

HVORFOR

Noen ganger undrer eg meg.På HVORFOR eg har vært alene største del av livet.Kan det skyldes at nesen er for stor eller at eg mangler "aura" :-) Har eg ikke evnen til kommunikasjon eller er eg for tynn ?
Nei,kanskje SÅ eg ikke han eg skulle sett på rett tidspunkt.Eller eg mangler evnen til å markedsføre meg selv.For det er IKKE noe logisk i at eg - som synes mannfolk er "ålreite" vesen - skal sitte alene foran en pc å undre meg...

Jaja - "livet er for kjipt" - men det er besynderlig hvordan en kan klare å tilpasse seg livets mysterier.Og hvor stort det er å få LEVE.Selv om en har bare en pc å snakke til.

Ho syns bra synd i seg sjøl tenker dere vel nå.Neida - eg gjør faktisk ikke det.Fordi at eg synes egentlig at eg er priveligert.På mange områder.Eg har ALT eg trenger for å kunne fungere i hjemmet mitt.Eg har 3 døtre og 3 barnebarn.Og venter i spenning på å et fjerde barnebarn i september :-)

Det er mange som er ensom SAMMEN med sin partner.Det vet eg.Men de klarer ikke å gjøre noe med det.Det liksom bare ble sånn...Eg stiller meg ofte dette spørsmålet HVORFOR.Men det er vel noe sant i at vi er selv vår "lykkes smed" - og at det vel også er mer elller tilfeldig hvordan livet vårt blir.Og er en alene har en ingen å skylde på.Bare seg selv....




Kua i Lurøy som glemte da ho var kalv :-)

I Lurøy kommune pågår det en gedigen debatt for tiden.På høgt plan.Eg snakker om hvorvidt de nykonfirmerte skal få være med når det er "fest på lokalet".

Hvis eg har forstått debatten riktig er det her snakk om en snart 100 år gammel tradisjon.At de unge blir "tatt inn i varmen".Eg lurer på HVA det er som gjør at voksne folk blir så NAIVE.At det går an å tro at om vi stenger de unge ute så har vi kontroll på alkoholforbruket deres!!!!

Her må det virkelig være berettiget med uttrykket "kua som glemmer at ho har vært kalv".Så lenge de unge får være sammen med "voksne" på fest er det i det minste NOEN som gir dem tillit og diskret kan ha et "øye med dem".Den dagen de velger å dra til Mo eller andre dertil egnede steder for å feste er det kanskje INGEN som ser dem.Eller er det slik at vi voksne må få lov å drikke oss fulle uten innblanding av ungdommen!! I motsatt fall er det jo ikke nødvendig med noen aldersgrense...

Eg HÅPER de voksne i Lurøy vil tenke seg om før de stenger ungdommen ute fra "lokalet".Eg (og de fleste på min alder fra bygdenorge) har gått på fest siden eg ble konfirmert.Eg har bare artige minner fra den tiden og eg kjenner INGEN som ble alkoholikere på grunn av bygdefestene i Lurøy kommune.

LYKKE TIL UNGDOMMER - dere trenger den tilliten vi kan gi dere.

fredag 27. juli 2012

D bi likar i mårra

Hvis eg hadde en skjult bankkonto ville eg ha reist til et dertil egnet sted med INTENSIV trening over en periode.Eg VET IKKE om det kunne ha hjulpet så mye,men det ville vært verd utfordringen å prøvd det....det å kunne gå litt bedre og det å kunne bruke kroppen mer ville vært FANTASTISK.

Det sies så "vakkert" at penger betyr ikke alt,men det er en sannhet med modifikasjoner.Penger er inngangsbilletten til svært mye i denne verden - i hvert fall når en IKKE har dem.Akkurat nå trodde eg at eg var kommet litt "ovenpå" - da kom kommunen med ei økning på 1225 md i husleia.14700  pr år.Det er nok til at eg kan kullkaste absolutt alle planer om "å gjøre noe" i året som kommer...Og ja: Det er litt bittert.

Livet kan føles litt urettferdig,og ALLE har sitt.I en større sammenheng er eg GLAD.For at eg bor i dette landet og for at eg har en pc og bruke når eg har behov for det.For at eg i det minste fremdeles har evnen til å glede meg over det meste...

Men du verden det var godt å sutre litt.
Det bi likar i mårra :-)

søndag 22. juli 2012

Dagen i dag...

Med ALL respekt for ALLE som ble rammet av de grusomme hendelsene 22.juli - går mine taker OGSÅ til en annen gruppe mennesker.Alle de andre som mistet noen av sine denne dagen,men som ikke får noen oppmerksomhet.Det være seg foreldre som mistet barn,barn som mistet foreldre,alle "de andre" som mistet en/ei de var glad i .Ikke bare DENNE dagen,men en annen dag dette året eller et annet år.

Markeringen av 22.juli er VIKTIG og samlende.Ikke bare for den enkelte,men for en hel nasjon.Det er VIKTIG at den består.

Det var i morgentimene i dag at denne tanken slo meg.At det måtte kunne være en oppgave for den norske kirke å arbeide for EN nasjonal minnedag for ALLE.Tenk så fint det kunne være.Å møtes for å minnes alle de vi tenker på som ble borte....det er dessverre ikke alle som har et støtteapparat å finne trøst hos når sorgen er der.Og kanskje kan de fleste av oss å "gå i seg selv" og erkjenne at vi er kanskje ikke like flinke til å ta vare på hverandre som vi burde.

22.juli er dagen som aldri må glemmes.Mine tanker går til alle som ble rammet - både de døde og deres pårørende.Men de går OGSÅ også til alle dere andre som mistet noen som sto dere nær.Den 22. eller en annen dag som dere aldri vil glemme.

tirsdag 17. juli 2012

LUKSUSPROBLEM eller...?

Er vi nordmenn onde? Nei - eg tror ikke det.Men vi har det sannsynligvis til tider FOR godt.Jens Stoltenberg hadde en strålende appell til folket i dag - og eg er så ening,så enig.Jada,det handler om mennesker som de siste dagene er blitt samtaleemne over hele landet.Noen fattige mennesker fra Romania som prøver å finne en løsning på hverdagen.

VI er opptatt av HVOR vi skal feriere.Vi reiser jorden rundt og har råd til å meske oss på utsøkte restauranter og det er jo bare fantastisk.At det er mulig.Personlig har også eg opplevd mange ferieturer til utlandet.Eg har sola meg med og uten BH,eg har ved et par (hm) anledninger fått for mye å drikke - eg har sikkert gjort mye som overraska de "innfødte".Men ALDRI har eg følt meg uønsket eller rettere sagt IKKE velkommen...

Eg er så heldig at eg er blitt kjent med en kvinne fra Romania som bor her i byen.Ho er verdens søteste og snilleste og ho har fortalt en del om hvordan det er i det landet ho kommer fra.Bestemora som har hatt hjerneblødning og ingen hjelp får verken til medisin eller annen hjelp.Foreldre som sliter - et land med ufattelig elendighet...

Eg sitter her i rullestolen som hjelpemiddelsentralen har skaffet meg,eg har gratis fysioterapi og de medisinene eg trenger.Eg har fullt utstyr av elektriske hjelpemidler som bidrar til at eg kan klare meg sjøl.Og eg har en relativt god pensjon.Eg trenger IKKE å flykte fra landet mitt i den hensikt å få et VERDIG liv.

Naboene henger rundt den etter hvert så berømte tomta.Målet er å finne noe som er negativt.De sier at barna er redde.Er det noe rart når voksne folk oppfører seg slik?Etter det eg har fått med meg er ankepunktet at trekkspillmusikk har forstyrret nattesøvnen.Til mennesker som har fått enda et LUKSUSPROBLEM.

søndag 15. juli 2012

Hallusinasjoner ???

Eg husker ikke om eg har fortalt dette på bloggen min før,men eg ønsker å informere om noen opplevelser fra et tidlig stadium ETTER hjerneblødningen for over fem år siden:

De første 3 ukene (eller kanskje fire) var eg innlagt på Molde sykehus.Eg hadde ikke språk og kunne ikke formidle hva eg opplevde,men minnene er ennå STERKE.På et eller annet tidspunkt trodde eg at to,eller kanskje tre sykepleiere var i ferd med å ta livet av meg.De tok meg med på et fjell og ingen visste hvor eg var.Videre kjørte de meg ut av rommet og plasserte meg et sted på sykehuset hvor det var et stort lager av senger og div. sykehusmateriell.De dopet meg og eg var vekselvis våken og sovende.Vet ikke om eg klarer å sette ord på HVOR redd eg var,men dette var grusomme opplevelser og eg kjenner ennå følelsen av makteløshet.

Da eg ble flyttet til sykehus i Ålesund så eg EN sykepleier der som eg TRODDE forfulgte meg fra Molde,men heldigvis så forsvant både skrekken for sykepleieren og følelsen av å bli forfulgt ganske fort...

Hvorfor eg skriver dette? Jo - eg gjør det FORDI eg tror det måtte være en medisin eg fikk i startfasen av sykdommen som utløste de fryktelige "opplevelsene".Og fordi det kan være nyttig for både pårørende og helsepersonell å bli gjort oppmerksom på det.Eg grøsser enda den dag i dag når eg tenker på hvor redd eg var og hvor fanget eg følte meg.Eg aner ikke hva dette var,men tror det måtte være en slags form for hallusinasjoner.

I ettertid tenker eg bare på den tiden som ei slags "erfaring" - men eg skulle gjerne ha vært den foruten :-)