Det er sikkert mange der ute som har sett programmet "Ingen grenser" på tv i høst.Både funksjonshemmede og såkalt friske.Ideen er sikkert GOD,men det er mye som skurrer slik eg ser det...
Det denne gjengen opplever er en slags ekstremsport som er fullstendig utelukket i det virkelige liv.Det henger ikke på greip å forsere SÅ vanskelig terreng dersom en IKKE har x antall ressurssterke hjelpere.Og hvem i all verden opplever det i den virkelige hverdagen.At det IKKE er GRENSER hva en kan gjøre bare viljen er tilstede.Joda - tanken er god,men eg tror de fleste opplever at det kun er snakk om TANKER.
Det å være avhengig av rullestol for å komme seg ut i naturen er i seg selv ei utfordring.FORDI rullestolen neppe er konstruert for stort annet enn å ta seg fram på en vei som ikke inkluderer trappetrinn eller andre hindringer.Det er DET som er virkeligheten.Fordi de færreste rullestolbrukere har et helt team av hjelpere i det daglige.Selv det å ta en tur til byen med liten sammenleggbar rullestol i bagasjerommet på en bil er nok til at folk flest steiler.Det blir for mye "styr".Resultatet er at den som trenger et minimum av hjelp blir sittende hjemme.Slik opplever eg det,men eg tror mange i min situasjon kjenner seg igjen.
"Ingen grenser" er et program som retter søkelyset mot at ALT er mulig.Jada - det er det sikkert,men HVOR er hjelperne når tv - kameraet slåes av og tv - teamet er reist hjem.Tilbake er det bare en illusjon.Trur eg.
