En engel er et overnaturlig vesen som har vinger.Står det i omtale om de(n).
Vår vakre prinsesse Marha har fått massiv kritikk for sitt forhold til sådanne vesen.Og det synes eg er merkelig.Hun bruker bare ordet "engel" i den hensikt å beskrive opplevelser som kan sammenlignes med identiske opplevelser uten NAVN.
SVÆRT mange har opplevd uforklarlige ting,men bruker bare andre ORD for å fortelle det.Det være seg alvorlige sykdommer som har latt seg reparere,ting vi mister som dukker opp på de forunderligste plasser,mennesker en møter som følge av en uforklarlig tilfeldighet ,osv,osv
Personlig har eg overlevd en hjerteoperasjon,to hjerteinfarkt,operasjon halspulsårer og massiv hjerneblødning.Med unntak av hj.operasjon har eg hatt en elendig allmentilstand i utgangspunktet.Men EG LEVER.Hvilket eg er svært takknemlig for.
Eg vet at mange "fnyser" av det eg skriver her,men det bekymrer meg lite.Det bekymrer meg mer at vi er så arrogante at vi ikke klarer å akseptere at mennesker er forskjellige.Martha er ei skjønn,intelligent dame som fortjener bedre enn å bli ledd av.EG synes ho er utrolig tøff som TØR å stå fram som hun gjør - og ho sover sikkert godt om natta..
Eg vet ikke om eg fikk fram det eg ville si,men det er et FORSØK.Det er bare hyggelig at folk er ulike - ellers ville det bare bli så alt for kjedelig å være menneske.
søndag 19. februar 2012
mandag 13. februar 2012
Om å gjøre FEIL
For 50 år siden gjorde eg mange feil.
For 40 år siden gjorde eg også mange feil.
For 30 år siden gjorde eg det eg trudde var riktig,men sikkert mange feil.
For 20 år siden var eg fremdeles ikke feilfri.
I dag gjør eg også mange feil.Fordi eg lærer ALDRI.
Det er i det minste ok å INNRØMME at en har gjort feil mange ganger.
Eg TRUR det viktigste i livet er å SKJØNNE at ingen er feilfri og respektere hverandre for den man er.
FORDI det er faktisk gjennom feilene vi lærer..
For 40 år siden gjorde eg også mange feil.
For 30 år siden gjorde eg det eg trudde var riktig,men sikkert mange feil.
For 20 år siden var eg fremdeles ikke feilfri.
I dag gjør eg også mange feil.Fordi eg lærer ALDRI.
Det er i det minste ok å INNRØMME at en har gjort feil mange ganger.
Eg TRUR det viktigste i livet er å SKJØNNE at ingen er feilfri og respektere hverandre for den man er.
FORDI det er faktisk gjennom feilene vi lærer..
søndag 12. februar 2012
ANNA
Du var moren min.men hvem var du egentlig?Det får eg kanskje aldri vite.Fordi mye var, og er, usagt?Nei,kanskje mest fordi vi hørte ikke etter.Din historie har eg ikke skjønt før etter at du ble borte....
Du mista begge foreldrene dine mens du ennå var bare et barn.Din far døde da du var 6 år og 14 år gammel stelte du og la din mor i kisten.Det må ha vært fryktelig!!!Hva som skjedde etter at bestemora mi døde har eg lite kjennskap til.Men da du var 19 ble du gravid og ble alenemor med min eldste søster.Mora til barnefaren ordnet med at du ble "sendt" fra Vågan i Skjerstad til Aldra.Du ble hushjelp hos en ungkar.Men ungkaren ble ikke "din skjebne".Du møtte den 23 år eldre mannen som er min far og dere levde sammen til han døde i 1969..Og ble selv borte tjue år senere.Du ble 63 år.
Vi ungene hadde en bra barndom.Men eg husker at du var veldig "nærtagende" og VELDIG nøye på at det skulle være rent,ryddig og "ordentlig" rundt oss.Til de grader at det var nesten slitsomt.Du sydde og strikket klær,var den siste som la deg og den første som sto opp.Om lommeboka var tom klarte du ALLTID å varte opp med verdens beste mat.Det gikk mye folk ut og inn på Fløtten,og du hadde alltid noe å servere.Om sommeren - på den travleste tida i året,kom tantene fra Bergen og Ålesund på besøk.Med mann og barn.Du hadde det travelt med slåttonn,og ofte lite penger,men kun det beste var godt nok.
Det er FRYKTELIG å tenke på nå,men vi tok deg rett og slett som en selvfølge.Eg husker at når du ville fortelle fra barndommen din så gikk det inn i det ene øret og ut i det andre.Og eg spør meg selv.Hvordan kunne vi være så egoistisk!
I dag skjønner eg at du var utrolig såbar og redd for ikke å strekke til.Som 20åring ble du gift med pappa som var ungkar og 43 år.HAN levde sammen med de han var oppvokst sammen med og trengte ikke å anstrenge seg for å skaffe seg nettverk.Du var en ung innflytter uten verken familie eller venner fra barne - og ungdomstiden rundt deg.Og på denne tiden var det ikke slik at en kunne reise å møte gamle kjente.Du MÅTTE arbeide for å bli akseptert,respektert og godtatt.Og det er HER eg vil fram til at de færreste hørte etter.DERFOR slutta du å snakke om det du hadde opplevd.
Etter at papppa døde møtte du en ny mann.DET skjønte vi ungene heller ikke.Du som var såååååååå gammel (46 år!!!!!!!!!!!).I dag VET eg at du gjorde riktig.Du flytta til Mo og gjorde rett og slett det du selv hadde lyst til.Du gikk til byen og handla,møtte nye folk,dro på hytta i Sørfjorden og campingturer til Sverige.Dere dro til og med til SYDEN!!!Og hvorfor ikke? Det eg vil fram til er at du endelig gjorde dine egne valg!
I dag er det mors dag og eg har brukt noe av formiddagen til å tenke tilbake.På ei mor som ble borte alt for tidlig.Takk mamma for at du er moren min <3
Du mista begge foreldrene dine mens du ennå var bare et barn.Din far døde da du var 6 år og 14 år gammel stelte du og la din mor i kisten.Det må ha vært fryktelig!!!Hva som skjedde etter at bestemora mi døde har eg lite kjennskap til.Men da du var 19 ble du gravid og ble alenemor med min eldste søster.Mora til barnefaren ordnet med at du ble "sendt" fra Vågan i Skjerstad til Aldra.Du ble hushjelp hos en ungkar.Men ungkaren ble ikke "din skjebne".Du møtte den 23 år eldre mannen som er min far og dere levde sammen til han døde i 1969..Og ble selv borte tjue år senere.Du ble 63 år.
Vi ungene hadde en bra barndom.Men eg husker at du var veldig "nærtagende" og VELDIG nøye på at det skulle være rent,ryddig og "ordentlig" rundt oss.Til de grader at det var nesten slitsomt.Du sydde og strikket klær,var den siste som la deg og den første som sto opp.Om lommeboka var tom klarte du ALLTID å varte opp med verdens beste mat.Det gikk mye folk ut og inn på Fløtten,og du hadde alltid noe å servere.Om sommeren - på den travleste tida i året,kom tantene fra Bergen og Ålesund på besøk.Med mann og barn.Du hadde det travelt med slåttonn,og ofte lite penger,men kun det beste var godt nok.
Det er FRYKTELIG å tenke på nå,men vi tok deg rett og slett som en selvfølge.Eg husker at når du ville fortelle fra barndommen din så gikk det inn i det ene øret og ut i det andre.Og eg spør meg selv.Hvordan kunne vi være så egoistisk!
I dag skjønner eg at du var utrolig såbar og redd for ikke å strekke til.Som 20åring ble du gift med pappa som var ungkar og 43 år.HAN levde sammen med de han var oppvokst sammen med og trengte ikke å anstrenge seg for å skaffe seg nettverk.Du var en ung innflytter uten verken familie eller venner fra barne - og ungdomstiden rundt deg.Og på denne tiden var det ikke slik at en kunne reise å møte gamle kjente.Du MÅTTE arbeide for å bli akseptert,respektert og godtatt.Og det er HER eg vil fram til at de færreste hørte etter.DERFOR slutta du å snakke om det du hadde opplevd.
Etter at papppa døde møtte du en ny mann.DET skjønte vi ungene heller ikke.Du som var såååååååå gammel (46 år!!!!!!!!!!!).I dag VET eg at du gjorde riktig.Du flytta til Mo og gjorde rett og slett det du selv hadde lyst til.Du gikk til byen og handla,møtte nye folk,dro på hytta i Sørfjorden og campingturer til Sverige.Dere dro til og med til SYDEN!!!Og hvorfor ikke? Det eg vil fram til er at du endelig gjorde dine egne valg!
I dag er det mors dag og eg har brukt noe av formiddagen til å tenke tilbake.På ei mor som ble borte alt for tidlig.Takk mamma for at du er moren min <3
søndag 5. februar 2012
Han -,ho - og intetkjønn
Det norske språket er ikke like lett å lære for alle.Og det er forståelig!
Vi bruker f.eks.endinger alt etter hvor i landet vi kommer fra.
Eplet er intetkjønn,mens pære er hokjønn og appelsinen er forsyne meg hankjønn.Dette er fenomen som er en selvfølge for oss som har fått det inn med morsmelken,men ikke for utlendinger som strever med norkkurs!!!!!!!!
Vi sier/skriver et eple - punktum.Eplet er og blir et intetkjønn.
Vi bruker både ei og en pære alt etter dialekt.Altså er pæra både ho - og hankjønn.
Appelsinen er og blir et hankjønn.Ei eller et appelsin blir feil.
Nå er eg (desverre) ikke språkforsker og det er vel neppe noen av arten som leser bloggen min.Men kunne vært artig om noen der ute kan fortelle MEG hvorfor f.eks.det er så komplisert å omtale EN frukt...
Eg vil avslutte dette puslespillet med EN sviske.Den kan aldri bli annet enn et hankjønn!!!!!!!!!!!!!
Vi bruker f.eks.endinger alt etter hvor i landet vi kommer fra.
Eplet er intetkjønn,mens pære er hokjønn og appelsinen er forsyne meg hankjønn.Dette er fenomen som er en selvfølge for oss som har fått det inn med morsmelken,men ikke for utlendinger som strever med norkkurs!!!!!!!!
Vi sier/skriver et eple - punktum.Eplet er og blir et intetkjønn.
Vi bruker både ei og en pære alt etter dialekt.Altså er pæra både ho - og hankjønn.
Appelsinen er og blir et hankjønn.Ei eller et appelsin blir feil.
Nå er eg (desverre) ikke språkforsker og det er vel neppe noen av arten som leser bloggen min.Men kunne vært artig om noen der ute kan fortelle MEG hvorfor f.eks.det er så komplisert å omtale EN frukt...
Eg vil avslutte dette puslespillet med EN sviske.Den kan aldri bli annet enn et hankjønn!!!!!!!!!!!!!
fredag 3. februar 2012
Å elske noen
Hvis du elsker noen.Sett dem fri.Dersom de kommer tilbake er de dine.Hvis ikke har de aldri vært der.Richard Bach.
Begrepet ELSKE har ingen definisjon utover ordet FORGUDE.Men MANGE har prøvd å definere,eller skrive om det.Det utsagnet over her av Bach er kåret som et av de beste.Og eg er VELDIG enig.
Eg trur de fleste som lever alene lengter etter en annen slags lykke.Kanskje har vi hatt den,kanskje ikke..Det å kunne leve med et menneske på godt og vondt,i glede og sorg må jo være maksimal lykke.Så banal innrømmer eg at eg er og eg skammer meg ikke over det.Heldigvis.
Kjærlighet til barn,foreldre,søsken osv.er også stort.Veldig stort.Men alle disse personene finner sitt eget liv etter som tiden går og det skal de også gjøre.De vil alltid være i tankene,uansett,men det blir på en annen måte.
Den såkalte store kjærligheten tror eg vi kan finne flere ganger dersom en mister noen,men det er selvfølgelig individuelt hvordan vi mennesker takler denne delen av livet...
Lenge leve kjærligheten !!!!!!!
Begrepet ELSKE har ingen definisjon utover ordet FORGUDE.Men MANGE har prøvd å definere,eller skrive om det.Det utsagnet over her av Bach er kåret som et av de beste.Og eg er VELDIG enig.
Eg trur de fleste som lever alene lengter etter en annen slags lykke.Kanskje har vi hatt den,kanskje ikke..Det å kunne leve med et menneske på godt og vondt,i glede og sorg må jo være maksimal lykke.Så banal innrømmer eg at eg er og eg skammer meg ikke over det.Heldigvis.
Kjærlighet til barn,foreldre,søsken osv.er også stort.Veldig stort.Men alle disse personene finner sitt eget liv etter som tiden går og det skal de også gjøre.De vil alltid være i tankene,uansett,men det blir på en annen måte.
Den såkalte store kjærligheten tror eg vi kan finne flere ganger dersom en mister noen,men det er selvfølgelig individuelt hvordan vi mennesker takler denne delen av livet...
Lenge leve kjærligheten !!!!!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)