- Trenger du hjelp? - Ja.

Eg vet at det er VANSKELIG,men tenk deg at du er 60 år og mister førligheten i både armen og foten på høyre side over natten...årene går og du blir ikke så mye bedre.Du var høyrehendt og nå blir du nødt å bruke venstre.Det er bare PYTON.Eg innser at eg blir ikke annerledes og at det innebærer maaaaaaaaaange begrensninger.Hadde det skjedd da eg var 4 år ville eg nok kanskje lært å bruke andre siden,men tvilsomt når det skjer når en er 60.

I skrivende stund har eg dertil ramla og forstuvet foten sånn at eg har overhodet kunnet bruke den til annet enn pynt (!!) i 10 dager.10 lange dager.Men i dag klarer eg så vidt å gå et par skritt.Takket være min geniale fysioterapeut (gjennom 5 år) - ser eg lys i tunellen når det gjelder DEN skaden.Men det andre er konstant...og det er også smertene.

Hvorfor eg skriver om dette temaet? Jo - det er fordi eg tror det er mange som er usikker på hvordan eg fungerer og HVEM eg er!! Joda - eg er helt klart den samme Sylvia alias Sylva du har kjent.Forskjellen er bare det at eg har mindre krefter enn før og at eg må innrette meg deretter.Eg har samme drømmer og tanker som dere friske har,men det meste blir for tungvindt å realisere sånn helt alene....Og eg er veldig mye alene.Dere tenker kanskje at det tungvindt å få til noe med rullestol på slep,men prøv å tenk dere at dere satt i STOLEN....

Det er mange som har vært hyggelige å spurt om eg trenger hjelp så må eg bare si fra.DET er eg takknemlig for,men det er bare EN hake med det,nemlig det at eg KLARER IKKE å spørre lell, sannsynligvis fordi eg ALLTID har vært veldig selvstendig.Slik som sikkert de fleste som leser dette er.Eg vil i det som følger prøve å ramse opp NOE av det eg stadig trenger hjelp til.Eg har vaskehjelp,men eg har ikke råd til å bruke henne så mye - om eg skulle leie noen til alt eg ikke klarer vil eg forlengst ha vært konkurs.

DETTE ER NOE AV DET EG IKKE KLARER:
-  holde det rent på balkongen eller ompotte planter
- vaske vinduer
- stryke klær
- legge sammen klær,spesielt dynetrekk
- støvsuge
- rydde i skapene
- skrelle potet/grønnsaker/frukt
- sminke meg
- bake
- lage mat som må røres i
- forsiktig med stekeovn
- rydde bort ting som skulle vært i boden
osv - osv - osv

Eg kunne nok skrevet MYE mer,men har ingen lesere som er så dumme at de ikke skjønner at eg åpenbart trenger litt hjelp av og til.I dag har eg hjemmehjelp som skifter på senga en dag i uken og ei som vasker maks to ganger pr md.Eg har støttekontakt 4 timer i uka,og det skal fortrinnsvis brukes til å komme seg UT av huset.Ellers så er eg stolt av å kunne si at eg har det relativt ryddig rundt meg....

Eg er helt klart kjedelig selskap FORDI eg bruker mesteparten av energien til å "holde det gående".Det er nok sannheten.Dette ble et fryktelig kjedelig innlegg,men eg hadde behov for å skrive det.Og til dere som har spurt om eg trenger hjelp innrøm eg at eg gjør kanskje det...

Idag ville du blitt 55 år kjære Tove.På bildet over sitter du og jeg hos Mary med hvert vårt glass med "sprudlevann".Eg tror kanskje bildet er 10 år gammelt.Det er 4 år siden du døde så brått fra oss mange som var glad i deg.Du skal vite at du er IKKE glemt - vi venninnan dine snakker mye om deg og så snart eg blir i litt bedre form skal Kikki og jeg besøke gravstedet ditt.Og vi skal mimre.Eg er sikker på du ser oss og at du tar imot oss når "vår tid" kommer.

Vi hadde en knallfin ferietur til Kypros for noen år siden.Det var din første sydentur.Om eg ikke husker feil så feira vi 17.mai der.Vi STORKOSA oss.Det var bare et skår i gleden.Du fikk vite at din søster var alvorlig syk og det tok du hardt.Men du klarte å få det beste ut av ferien vår likevel.Og heldigvis gikk det bra med søstra di.Eg møtte ho på Aure nettopp og det var en veldig fin opplevelse...

Du hadde no sånn flaks hos gutta.Du smilte nesten alltid og hadde et vinnende vesen.Pen var du også.Så DET skjønner eg godt.Vi moret oss jo litt av håpefulle beundrea som hang med "jeipen" når festen var slutt.Og du gikk hjem sammen med meg....

Eg glemmer ALDRI at du tok bussen til Ålesund ens ærend for å besøke meg da eg fikk hjerneblødning.Det er nesten absurd at EG lever fremdeles mens DU er borte.Det sier bare litt om hvor "sjørt" livet er.Heldigvis for oss alle at vi ikke vet hva som kommer.Det er uendelig vemodig å skrive dette,men eg ville bare gjøre noe spesielt for deg på dagen i dag.Den dagen du skulle blitt 55 år.

Fred over minnet ditt,Tove <3