torsdag 21. februar 2013

TANGERUDBAKKEN

Eg har nok en gang sett gjengen fra Tangerudbakken borettslag og det er bare SÅ flott å få se hvilke sjarmerende ressurspersoner såkalte "psykisk utviklinghemmede" er...

Og tenk om ALLE i deres situasjon hadde hatt det like bra!! Denne gjengen er i en særstilling p.g.a. programmene de har medvirket i,men det er vel ingen tvil om at de har egenskaper som oss "vanlige" totalt mangler.De er omsorgsfulle,positive,glade,vittige - i det hele tatt SVÆRT velfungerende.Hvilket eg tror ville ha vært tilfelle uavhengig av "stjernestatusen".

Eg har mange ganger sagt at dersom eg kom i den situasjonen at eg måtte "anbringes" et sted så ville eg vært sammen med mennesker som denne gjengen.De har MYE å lære oss og de er flink til å ta vare på hverandre.

Eg vet egentlig ikke så mye om hvilke tilbud unge og voksne utv.hemmede har i dag,men eg vet at det er ikke så mange år siden at de ble gående mest alene,ivertfall i bygdesamfunnet....

Gjengen på Tangerudbakken har helt klart gitt MEG mye.Ikke minst bedre innsikt i hvem de er.Uten noen form for hemninger.Og eg kan ikke få takket denne herlige gjengen nok for alt de har å GI.Til oss som tar oss sjøl så mye mer høytydelig.....

torsdag 14. februar 2013

Vært sykehuset

Da har eg vært på sykehuset.Er litt slapp enda,men vil bare skrive at undersøkelsen gikk greit,men fikk ikke vite så mye...

Forsto det sånn at eg må ha flere us,så avventer å spekulere så mye før eg hat fått snakka med fastlegen.

St.kontakten kjørte meg og henta meg da eg var ferdig.Var urolig for selve undersøkelsen fordi eg har tidligere hatt et par skrekkopplevelser,men fikk noe bedøvelse :)
...
NÅ blir det sofaen neste - "drengen min" har vært å handla og skjært opp frukt til meg så eg har ingen nød.Skulle ha ringt til mine nærmeste,men fikser det ikke riktig ennå.Satser på at i vertfall noen av dere leser dette foreløbig...

tirsdag 12. februar 2013

Dagen i dag.....

Vil bare skrive noen ord om ståa i dag.Og da tenker eg på dere som har kommentert mitt forrige innlegg.

Eg sliter og har ligget nesten hele dagen.St.kontakten handla mat til meg i går og hj.sykepleien var her i formiddag og laga fristende smørbrød til meg.Og ikke å forglemme FRUKT,har fråtsa i skrellet,oppskjært frukt hele dagen.

Eg sliter,ja - men eg holder motet oppe og det går greit.Bare EN dag igjen til eg skal på sykehuset til undersøkelse...uansett hva som skjer så er ALT bedre enn å ikke vite hva som er årsaken til dette.Så eg HÅPER eg får et svar,men er forberedt på at det kan bli flere us før eg får et resultat.

Det er sikkert NOEN som undrer seg over at eg er så "navlebeskuende" at eg skriver om hvordan eg strever nå,men det får så være...eg TRENGER å dele det med noen og eg får "skrevet av meg" noe av hva eg føler.Det ville KANSKJE vært annerledes om eg hadde noen sammen med meg.Med unntak av ungene (som eg selvsagt sette STOR pris på ) så er fam. min langt unna.Alle mine tre søsken bor i Sandnessjøen og derfor ser eg de bare hver sommer..

Det var no et sorgens kapittel dette innlegget her,men skal prøve å skjerpe meg til neste gang :-) Ha en fiiiiin kveld dere der ute..verden går videre.Uansett.

søndag 10. februar 2013

Ukrutt forgår ikke så lett

Eg vil så gjerne skrive,men eg har problem med å få overskudd.Eg er syk.Og kunne gjort nesten hva som helst for å slippe.Men må bare innse at dette sliter meg fullstendig ut.

Eg er så slapp at klarer nesten ikke holde øynene oppe.Eg har gått 5 kg ned i vekt siden jul og er bare 37 kg.Legen vil ikke gi meg ernæringsdrikk på blå resept fordi da må eg ha en diagnose.Hvem skal gi meg en sådan når ikke legen kan det?Og denne drikken er så dyr at det har eg ikke råd til.Magen fungerer ikke normalt og eg har smerter etter hvert eneste lille måltid...

Førstkommende torsdag skal eg på sykehuset å "svelge slangen",Det har eg venta på en måned.Dagene går til å hvile på sofaen,spise litt og hvile på sofaen igjen.Eg klarer knapt å følge med i en samtale om det kommer noen på besøk.

Eg vet ikke HVORFOR eg skriver dette,fordi eg vet at dette er gørr kjedelig lesning.Eg er IKKE ute ettter medlidenhet for det er det verste eg vet!!! Men eg ønsker meg en slags forståelse fordi eg ikke klarer å fungere som eg pleier lenger.Det er ikke sånn eg vil ha det.

Nå venter eg i spenning på denne undersøkelsen på torsdag.Vil de finne ut hva dette er,og kan de gjøre noe med situasjonen...

Kanskje noen leser dette som har evnen til å sende krefter til meg - hvem vet :) Uansett hva som skjer så akter eg å takle det.Og eg har håpet om nok en fin sommer - for en ting har eg lært meg."Ukrutt forgår ikke så lett".