EN ETTERLENGTET BYTUR

Vi er kommet  over st.hans - der er sommer,men fortsatt kjølig.Det er stor forskjell å kunne gå til byen og kjøre rullestol.Men det er VELDIG bra at det siste er mulig.Men tror eg må investere i Helly Hansen - dress.Fordi det er utrolig kaldt å bare sitte seg gjennom gatene :-)

Butleren var sammen med meg og det var veldig ok fordi det er så lenge siden eg har vært så langt ute å kjøre.Vi dro via Dalebrekka og den ruta har eg aldri "gått" før.Masse vakre planter/blomster underveis - i det hele tatt en flott opplevelse.

Det er mange fine butikker,men ikke mange som ønsker rullestolbrukere som kunder.Når en ser hvor vanskelig det er å komme INN i de fleste av dem.Men HELDIGVIS er "senteret" tilrettelagt for at også vi i min situasjon kan handle.Men ikke heller der er det plass for kunder med stol.På parfymeriet velta ei hylle med ting som HELDIGVIS ikke var knuselig.Og ho som ekspederte meg tok det med et smil.Og HANDLE - DET gjorde eg.Eg ga blaffen i hva ting kosta og kjøpte det eg hadde lyst på.Med gooood samvittighet.Og hva eg kjøpte? Det husker eg nesten ikke :-)
Butleren min var lettere sjokkert av meg,men vi hadde det faktisk utrolig artig.Det er så lenge siden eg var i en matbutikk av denne størrelsen at eg var sikkert kulerund i auan.

Det var et ganske så yrende liv i byen.En crusebåt ved kaia og storøyde turista med ulike språk satte farge på den.Det satt noen tiggere rundt omkring og eg storkosa meg med å kunne kaste en skjerv oppi koppen på ei av dem.Belønninga var et hjertelig smil som eg kan huske i ettertid.Det var livlig på torget og ellers en del folk over alt.Men traff bare en kjening.Ho Kikki.Og det var riktig så hyggelig.

Etter 3 timer var vi tilbake i virkeligheten igjen.I Tangstien 5.Eg spiste og gikk rett på sofaen.Dagen i dag ble helt annerledes enn andre dager.Og i morgen er det forhåpentligvis en ny dag.Blir det godvær går turen et annet sted.HVOR vet eg ikke ennå.Og NÅ må eg ha ny rullestol.For den stolen eg har hatt i 8 år er ikke brukende lenger.Men det er en annen historie.

 

HELSENORGE - JUHBA,JUBHA

Er har ingen mann.Derfor blir bloggen min den eg meddeler meg til :-)

I dag fikk eg TO brev fra samme avsender.Begge brevene er sendt samme dato - 18. juni.Foranledningen er den at eg bruker smerteplaster.Og det er rådyrt.Hvilket har resultert i at eg har søkt om å få det på blå resept.

Brev 1 - Informasjon om saksbehandlingstid - datert 18.juni

"Vi vil behandle søknaden så snart som mulig.På grunn av stor saksmengde kan saksbehandlingen
ta inntil 12 uker".
Brevet handler videre om ting som ikke har betydning utover det eg har skrevet ovenfor.Og eg leste
det MANGE ganger.

Brev 2 - Vedtak om stønad - datert 18.juni

"Søknaden om dekning av utgifter til av Nordspan depotplaster ....osv.er innvilget etter lov om folketrygden" osv.

Eg er selvsagt VELDIG glad for å få dette i orden,men er det rart at ting tar tid ? Makan til surr sier nå bare eg.Har fått mange slags "helsebrev" i løpet av de siste årene - men DETTE er helt utrolig.Synes nå eg da.

LIVET ER HERLIG DERE

 

OM HÅP,TANKER OG DRØMMER

I dag skinner solen i Kristiansund.Det er etterlengtet og den er VELDIG velkommen.Vi trenger det.

Tankene mine er for tiden i vilt kaos.For å få orden på DET og for å komme i bedre form har eg prøvd å lage meg et treningsprogram.Gåtrening er prioritert på topp - eg bruker 12 skritt fra den ene siden av balkongen.20 "runder" i timen gir meg en brukbar bonus,så bare vent:Snart kommer eg på besøk og eg er lei av at ei trapp er en hindring.Legen min har søkt om opphold på Aure,men eg vet foreløpig verken når eller om eg får plass.I mellomtiden vil eg prøve å komme fysioterapeuten i forkjøpet :-)

I går var hodet mitt fullt av drømmer om Helgeland.I dag ser eg at selv om eg skulle aldri så mye ønske det - så er det ikke alt som er mulig å gjennomføre.FORDI eg hele tida er avhengig av hjelp til praktiske ting som ei flytting vil innebære...den som bare kunne våkne opp en dag å kjenne at kroppen lystra de signalene den fikk.DET ville vært fantastisk !!!Men uansett så HÅPER eg det en gang vil skje at eg i det minste kan gjennomføre en ferie i nord.Den som lever får se hva som skjer..

Dette innlegget er mest beregna på meg sjøl.Ei slags opprydding i hodet.Nå skal eg ut i sola å nye et lite snev av sommer.

O

DRØM ELLER VIRKELIGHET

Vi har alle våre drømmer.Eg er intet unntak i så måte.

Det har gått snart 9 år siden livet mitt ble fullstendig ble snudd på hodet.Bokstavelig talt.Eg hadde ikke bestilt det - men hjerneblødningen ventet ikke på bestilling.Den har resultert i at eg har vært en slags tilskuer til det meste...

Eg lever mer eller mindre via facebook.Eg ser bilder av folk som går turer,reiser i inn og utland,driver med sosiale aktiviteter - i det hele tatt det meste som også eg var en del av før.

Heldigvis så er misunnelse et fremmedord for meg.Eg hadde et ok liv helt til det året eg fylte 60.Så egentlig har eg vært VELDIG heldig.Selv om det er trist å være bevegelseshemmet.Vi er alle nødt til å lære oss å leve så godt vi kan.Ut fra våre forutsetninger.

I den senere tid har min DRØM vært å komme tilbake dit eg kommer fra.Til Aldersundet.Å se havet,menneskene eg kjenner,høre dialekten min - idet hele tatt ALT.Men eg er ikke i den situasjonen at det er bare å reise på besøk.Dersom drømmen min skal gå i oppfyllelse må eg flytte.Og det er lettere sagt enn gjort.Eg må ha hjelp til det meste dersom eg gjør alvor av dette.Og det koster penger.Mye penger.

Akkurat NÅ er det bare kaos oppi hodet mitt.Eg ser ut av stuevinduet mitt og der ser eg to garasjer,en vei,et lite skogholt og på toppen noen flermannsboliger.Er det DET eg vil? NEI.