SÅNN ER DET BARE

Vi har alle våre små og store problemer.Fellesnevneren må vel være at problem er til for å løses.Heldigvis.

Eg leser på fb og eg snakker med folk (det siste gjør eg faktisk).Men det er primært via fb.Så takk Gud for at den finnes.Eg vet ikke hva eg skulle ha gjort uten den.Den kanalen til å møte mennesker.

De fleste har opplevd å være syk.Forkjølet,influensa,magesår,et beinbrudd o.s.v.Men det kan være plagsomt nok mens det står på.Og godt når det er over.

De siste årene har eg knapt hatt ei influensa.Men eg hadde hjerneblødning for snart 9 år siden.Som resulterte i at halve meg ble ødelagt.Når blødningen skjer på venstre side kommer ettervirkningene på
høyre side.Over natta blir du tvunget til å bli "venstrehendt".Det siste klarer en å leve med.Men dog er det plagsomt over tid i hverdagen.

Det er SMERTENE som følger med som er verst.FORDI de er konstant.Døgnet rundt.Måned etter måned,året rundt.Tenk hva du opplevde da du f.eks. hadde et beinbrudd.Jo det var vondt.Veldig vondt.Eg har f.eks. ikke vært ute å reist siden jeg ble syk.Utover i forbindelse med sykdom.Eg ser bilder og leser om dere som "lever livet" uten at det går inn på meg.Fordi eg er nødt til å skyve bort slike tanker.

Hva eg vil fram til.Det er enkelt.De smertene du hadde de første dagene etter beinbruddet,operasjonen eller hva det måtte være har eg hatt i snart 9 år.Uten pause.Men det er ikke DET som er verst.Neida.Det som SVIR er de gangene eg møter manglende forståelse.Til dels fra mennesker eg har hørt på som har hatt forbigående smerteproblem.

Eg skriver ikke dette for å få sympati eller "medfølelse".Eg trenger INGEN av delene.Men eg trenger noe helt annet.Det heter FORSTÅELSE.Fordi den den fysiske smerten du følte da du brakk en finger eller noe annet for flere år siden har eg PERMANENT.Døgnet rundt.Men heldigvis finnes det piller som hjelper meg til å sove om natten.

Alle mennesker trenger et nettverk.Også vi som lever med konstante,stabile smerter.Og eg kan skrive under på at vi også er i besittelse av noe annet.Det heter FØLELSER.

MAGNE

Det er den 4. juli i dag.Hvis Magne hadde fått leve ville han blitt 75 år.Eg synes han fortjener litt oppmerksomhet på dagen selv om han er borte.Derfor litt mimring....

Magne og eg var samboere noen år.Og sammen har vi datteren Cecilie.

Det tok ikke særlig mange dager fra vi møttes på fest i Stokkvågstua og ble kjærester.Han var ikke den som lå på latsida han Magne - hvilket eg hadde stor nytte av etter hvert.Den gangen jobbet han på båten "Barøy",men han var ofte hjemme og etter hvert ble "hjemme" hos meg.

Han hadde alltid små eller store prosjekt på gang - også da han var på båt.Vi bodde i Aldersundet (- en kort periode på Selnes) og hans unger og mine ble gode venner.Det var i det hele tatt en god periode i livet mitt og forhåpentlig også hans.Da han slutta på sjøen begynte han å jobbe som snekker.Samtidig som vi kjøpte et gammelt hus i Klæsjemyra som han brukte fritida på å fikse opp.Huset ble veldig ok og vi hadde omgang med mange den tiden.

Han var svært pliktoppfyllende mot alt og alle.Et eksempel er da eg ble barselsjuk med Cecilie.Kjente at dette kom til å gå fort.Men han hadde en avtale med Willy på Tøften og mente han måtte gi beskjed om at det måtte vente - .Da han var kommet midt mellom husan på Selnes måtte eg rope til han AT DETE VAR alvor.Noe motstrebende kom han og eg - ja eg fødte Cecilie på Stigfjorden :-)

Magne var snill,raus og hyggelig mot alle.Det var knapt en ting han ikke kunne fikse - han var som kamelonen og eg kan med handa på hjertet si at eg har ALDRI hatt det så bra over tid i livet mitt.

Det er mulig noen lurer på HVORFOR vi ikke fortsatt ble værende sammen,og i så fall er vi minst to :-)
Men DET er en annen historie.