DET RØDE HUSET

Det er nesten en uke siden eg så det røde huset i Aldersundet på nettet.Det å se huset gjorde noe med meg.Det gikk opp for meg at borte bra,men hjemme best.Dette resulterte i "ville tanker" om å prøve å kjøpe huset - men etter hvert har eg kommet fram til at det må nok bli med drømmen....


Det er snart 8 år siden eg var gjennom ei massiv hjerneblødning.Den "stjal" mye fra meg,men heldigvis IKKE ønsket om fortsatt å leve videre.Selv om det har medført helsemessige plager som innebærer et slags liv "på vent".Eg har like stort ønske om å realisere drømmer som dere som forteller på fb om reiser i inn - og utland,turer i naturen,sosiale og kulturelle opplevelser osv,men det meste må bare forbli en drøm.Jeg er rullestolbruker og i Aldersundet kommer eg meg fram på den årstiden vi har nå.Men tenker at når snøen kommer så blir det umulig.DET er hovedårsaken til at eg må bare la det bli med drømmen..Hvilket føles som et uvisst antall tog har kjørt forbi.


Det røde huset er blitt et slags symbol for meg.En påminnelse om det berømte toget,men eg må bare jobbe med saken.


Eg har bodd på Møre i over 23 år.De siste tjue i Kristiansund.Det er en ok by å bo i og eg har ei helt grei leilighet.Men eg ser ikke havet og det savner eg.Men blir sannsynligvis boende her.Før eg ble syk var eg minst en gang i året på Helgeland.Men har ikke vært nordover etter det.Det sier seg sjøl at det er et savn,men det er håp i hengan snøre.KANSKJE blir det en tur nå i høst.Den som lever får se :-)

Det er nesten en uke siden e|

Det har gått snart et halvt år siden sist eg skrev her.Nå prøver eg igjen,men i utgangspunktet har eg ikke tenkt noe spesielt tema eller innhold i det hele tatt.Eg prøver likevel..


Vi har hatt en kjempefin sommer,men nå er det bare å innse at høsten er like om hjørnet.Men også denne årstiden ønskes velkommen.


Nå har eg bodd på Møre i over 20 år.De fleste årene med adresse Kristiansund.Eg bor i en flott by og menneskene eg kjenner her har eg bare godt å si om.MEN eg er kommet mer og mer fram til at det er på Helgeland eg hører til...


De siste åtte årene har eg vært mer eller mindre handlingslammet etter ei massiv hjerneblødning som tok MYE fra meg.Verst synes eg det er at eg ikke har kommet meg nordover på besøk i disse årene.For et par dager siden så eg at huset til mine gamle naboer Erna og Johan skal selges og siden da har eg spunnet på en drøm...Kanskje kan det være mulig å flytte nordover.Skal det skje må det bli NÅ innser eg.I skrivende stund vet eg ikke annet enn at det er et sterkt ønske.Men uansett er det positivt å ha en drøm...Eg vet ikke enda om det huset eg drømmer om kan realiseres,men tror det er verdt et besøk i den hensikt å finne ut av det.Det kan så være at noen synes eg prater tøv

Etter flere måneders pause prøver eg å skrive igjen.Er totalt ute av trening og i skrivende stund ANER eg ikke hva eg skal formidle.Men "Den som intet våger intet vinner".

For et par dager siden så eg i avisa at huset etter Erna og Johan i Aldersundet er til salgs.Bildet av huset (som er blitt rødmalt siden sist eg så det) "vekket" noe i meg som eg ikke kan forklare.Det er heller ikke nødvendig :-) men kort fortalt så er det ingen tvil om at eg ønsker meg nordover igjen.

Det er over 20 år siden eg fly tta hit til Møre og eg har mange gode minner fra årene her.De siste 8 årene har eg hatt mine fysiske problem etter hjerneblødning - ETT av dem er at det har vært håpløst å komme meg nordover.