1.juli er en merkedag for meg.Det var da - for fire år siden - eg flyttet til denne leiligheten etter å ha vært gjennom ei stor hjerneblødning og et hjerteinfarkt...Det var DA eg kunne tenke på det å starte på livet igjen.
Har det blitt slik eg trodde?Eg vet ikke,det har vært mange sykehusopphold og mange opp - og nedturer.Men EN ting er sikkert - eg er VELDIG takknemlig over livet....
Det å leve med konstante smerter og nedsatt bevegelighet er vanskelig å beskrive.Det er nok en kunst å lære seg til å godta det,men en hardt arbeidende jobb er det.For den dagen en mister motet tror eg nedturen er like om hjørnet.Derfor jobber eg bevisst med min egen livssituasjon.Selv om det kanskje ikke for alle ser slik ut.
Eg har måttet finne ut hva eg KAN gjøre i stedet for å tenke på hva eg ikke kan.Eg kan jobbe med pc,se tv,gjøre enkelt husarbeid,ut å handle om eg har noen som hjelper og eg kan prate med folk...Det er sikkert mye mer eg kan,men den lista mi inneholder i grove trekk min hverdag.
Eg trur at når en er nødt å leve et så begrenset liv så blir en fort "skipla" om tingene blir snudd litt på hodet.Og når mennesker snakker OVER HODET på en.Det siste er veldig sårende og vondt å svelge.Men også dette må en lære seg å leve med dersom verden skal fungere.
Om noen skulle lese dette vil eg kanskje oppfattes som sjølmedlidende og negativ.Men det rare er at det er ikke slik eg ser meg sjøl.Eg har et brennende ønske om at folk flest skal SKJØNNE at ting som blir sagt eller gjort ikke nødvendigvis er kritikk eller mangel på forståelse for omgivelsene.Uansett hvordan verden forandrer seg så ønsker man å henge med.Å bli tatt med i diskusjona og føle at en er verd noe.
Eg leser bl.a. om ferieturer jorda rundt på facebook.Ser på bilder og koser meg med det.Men det er klart at det hender eg kjenner et stikk i hjertet når eg tenker på at det er 5 år siden eg var ute å reiste utover på sykehus!!!!!!!!!!! Ikke mindre enn 6 ganger med luftambulansen.Det er jo NOE..Verden er tilsynelatende slik den har vært,men akkurat i skrivende stund er den vanskelig.Fordi eg føler at eg ikke strekker til...men allikevel tror eg det ordner seg for snille piker...
