Så langt eg kan huske tilbake har mitt største ønske vært en dukke.Men eg fikk den aldri.Hvert år når jula nærma seg tenkte eg at kanskje denne gangen...men nei.Det samme tenkte eg da januarmørket krøp innpå den 11.Bursdagen min.Men DA hadde det nettopp vært jul,så kunne ikke regne med noen gaver.Og sånn gikk no årene.Hvert år kom det en katalog med ting og tang.Utstyrsmagasinet.Og der var den.Dukken eg ønska meg.Annedukken - den var nydelig,men akk så uoppnåelig.På et småbruk var det ikke penger til ting som ikke var nødvendige.Og merkelig nok så godtok vi det.
Storesøster Margareth hadde ei dukke hvor kroppen var laga av stoff,mens hodet ligna mer på et menneske.Ho fikk den hos Amerika - Lauritz.Og den var hennes.Så sånn var det.Har ALDRI sett at ho har leka med dukker,men,men..Bjørg hadde ikke noen interesser i den retningen.Så drømmen om en dukke hadde eg aldeles for meg selv.
Kari hadde dukkestue og flere dukker.Og vi var ganske oppfinnsomme.Vi klippet ørene av teddybjørnen hennes for at den skulle bli mere lik et menneske!!! Og eg lekte med Kari og dukkene hennes helt til eg var i konfirmasjonsalderen.Mens eg var redd noen skulle se det og si eg var barnslig...
Da eg fikk datteren min,Siw, ble ENDELIG drømmen min oppfylt.Ho ble født rundt midnatt i februar, og klokka 8 neste morgen begynte eg på den første kjolen hennes.Og 11 md senere kom Ingunn.Eg hadde fått to nydelige jenter som eg så gjerne ville pynte i kjoler og søte klær.Men det skjedde ting eg ikke hadde forventet ...og DET er en helt annen historie.
Den siste julen før eg ble syk og mistet evnen til å gjøre håndarbeid strikket eg ca 50 dukkeklær til bestemorjentene mine.Det var en stor opplevelse! Men i dag har unger alt som finns av leker.Håpet mitt at de klærne blir tatt vare på og kanskje en gang kan brukes av nye etterkommere.Og på den måten kan eg kanskje ha bidratt til noe.
Denne historien er verken spennende eller litterær.Men den er viktig for MEG.Fordi eg SER hvorfor ting blir som de blir.At vi tar med oss erfaringer som gjør oss til den vi er.
torsdag 22. september 2011
søndag 18. september 2011
Født på Aldra: EN RAPPORT FRA MØRE
Født på Aldra: EN RAPPORT FRA MØRE: Eg ble overraska da eg klikka meg inn på bloggen min og ser på¨"telleren" at mange har vært innom siden siste gang eg skrev her i juli.Tre o...
Født på Aldra: EN RAPPORT FRA MØRE
Født på Aldra: EN RAPPORT FRA MØRE: Eg ble overraska da eg klikka meg inn på bloggen min og ser på¨"telleren" at mange har vært innom siden siste gang eg skrev her i juli.Tre o...
Født på Aldra: EN RAPPORT FRA MØRE
Født på Aldra: EN RAPPORT FRA MØRE: Eg ble overraska da eg klikka meg inn på bloggen min og ser på¨"telleren" at mange har vært innom siden siste gang eg skrev her i juli.Tre o...
EN RAPPORT FRA MØRE
Eg ble overraska da eg klikka meg inn på bloggen min og ser på¨"telleren" at mange har vært innom siden siste gang eg skrev her i juli.Tre og en halv måned er gått og det har skjedd mye.Ikke alt har vært like kjekt,men MYE har vært positivt.
Har hatt 4 besøk av kjente fra nord,dessuten har Cecilie vært hjemme en tur.Og ALLE besøkene har vært kjærkomne.
Ellers har eg vært noen runder på sykehus.Noe i byen her og to ganger i Trondheim hvor eg først ble behandla for litt hjertetrøbbel (er ok av det NÅ) og etterpå operasjon i halspulsåra.Med andre ord de skar "halve hauet" av meg,men trur dåkk ikke eg overlevde det og.Nei - ukrutt forgår ikke så lett :o) Dessuten har de det beste av utstyr på st. Olav i Tr.heim.
Drømmen om en tur nordover ble ødelagt av helsa denne sommeren.Men hvem vet?Kanskje blir det annerledes i året som kommer.Det er viktig å beholde håpet.
Eg har ikke hatt energi til å skrive blogg i sommer,men har til gjengjeld hatt mange fine "møter" på fjesboka.Flere som eg ikke har hatt kontakt med på en mannsalder,og eg trur at dess eldre en blir dess mere viktig er det å opprettholde kontakten med de som kjente oss da vi var ENDA yngre enn vi er nå....
Dette var et lite livstegn til de som måtte følge meg.Det står te liv,ja!!!!!!
Har hatt 4 besøk av kjente fra nord,dessuten har Cecilie vært hjemme en tur.Og ALLE besøkene har vært kjærkomne.
Ellers har eg vært noen runder på sykehus.Noe i byen her og to ganger i Trondheim hvor eg først ble behandla for litt hjertetrøbbel (er ok av det NÅ) og etterpå operasjon i halspulsåra.Med andre ord de skar "halve hauet" av meg,men trur dåkk ikke eg overlevde det og.Nei - ukrutt forgår ikke så lett :o) Dessuten har de det beste av utstyr på st. Olav i Tr.heim.
Drømmen om en tur nordover ble ødelagt av helsa denne sommeren.Men hvem vet?Kanskje blir det annerledes i året som kommer.Det er viktig å beholde håpet.
Eg har ikke hatt energi til å skrive blogg i sommer,men har til gjengjeld hatt mange fine "møter" på fjesboka.Flere som eg ikke har hatt kontakt med på en mannsalder,og eg trur at dess eldre en blir dess mere viktig er det å opprettholde kontakten med de som kjente oss da vi var ENDA yngre enn vi er nå....
Dette var et lite livstegn til de som måtte følge meg.Det står te liv,ja!!!!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)