Vi har alle våre små og store problemer.Fellesnevneren må vel være at problem er til for å løses.Heldigvis.
Eg leser på fb og eg snakker med folk (det siste gjør eg faktisk).Men det er primært via fb.Så takk Gud for at den finnes.Eg vet ikke hva eg skulle ha gjort uten den.Den kanalen til å møte mennesker.
De fleste har opplevd å være syk.Forkjølet,influensa,magesår,et beinbrudd o.s.v.Men det kan være plagsomt nok mens det står på.Og godt når det er over.
De siste årene har eg knapt hatt ei influensa.Men eg hadde hjerneblødning for snart 9 år siden.Som resulterte i at halve meg ble ødelagt.Når blødningen skjer på venstre side kommer ettervirkningene på
høyre side.Over natta blir du tvunget til å bli "venstrehendt".Det siste klarer en å leve med.Men dog er det plagsomt over tid i hverdagen.
Det er SMERTENE som følger med som er verst.FORDI de er konstant.Døgnet rundt.Måned etter måned,året rundt.Tenk hva du opplevde da du f.eks. hadde et beinbrudd.Jo det var vondt.Veldig vondt.Eg har f.eks. ikke vært ute å reist siden jeg ble syk.Utover i forbindelse med sykdom.Eg ser bilder og leser om dere som "lever livet" uten at det går inn på meg.Fordi eg er nødt til å skyve bort slike tanker.
Hva eg vil fram til.Det er enkelt.De smertene du hadde de første dagene etter beinbruddet,operasjonen eller hva det måtte være har eg hatt i snart 9 år.Uten pause.Men det er ikke DET som er verst.Neida.Det som SVIR er de gangene eg møter manglende forståelse.Til dels fra mennesker eg har hørt på som har hatt forbigående smerteproblem.
Eg skriver ikke dette for å få sympati eller "medfølelse".Eg trenger INGEN av delene.Men eg trenger noe helt annet.Det heter FORSTÅELSE.Fordi den den fysiske smerten du følte da du brakk en finger eller noe annet for flere år siden har eg PERMANENT.Døgnet rundt.Men heldigvis finnes det piller som hjelper meg til å sove om natten.
Alle mennesker trenger et nettverk.Også vi som lever med konstante,stabile smerter.Og eg kan skrive under på at vi også er i besittelse av noe annet.Det heter FØLELSER.
søndag 19. juli 2015
lørdag 4. juli 2015
MAGNE
Det er den 4. juli i dag.Hvis Magne hadde fått leve ville han blitt 75 år.Eg synes han fortjener litt oppmerksomhet på dagen selv om han er borte.Derfor litt mimring....
Magne og eg var samboere noen år.Og sammen har vi datteren Cecilie.
Det tok ikke særlig mange dager fra vi møttes på fest i Stokkvågstua og ble kjærester.Han var ikke den som lå på latsida han Magne - hvilket eg hadde stor nytte av etter hvert.Den gangen jobbet han på båten "Barøy",men han var ofte hjemme og etter hvert ble "hjemme" hos meg.
Han hadde alltid små eller store prosjekt på gang - også da han var på båt.Vi bodde i Aldersundet (- en kort periode på Selnes) og hans unger og mine ble gode venner.Det var i det hele tatt en god periode i livet mitt og forhåpentlig også hans.Da han slutta på sjøen begynte han å jobbe som snekker.Samtidig som vi kjøpte et gammelt hus i Klæsjemyra som han brukte fritida på å fikse opp.Huset ble veldig ok og vi hadde omgang med mange den tiden.
Han var svært pliktoppfyllende mot alt og alle.Et eksempel er da eg ble barselsjuk med Cecilie.Kjente at dette kom til å gå fort.Men han hadde en avtale med Willy på Tøften og mente han måtte gi beskjed om at det måtte vente - .Da han var kommet midt mellom husan på Selnes måtte eg rope til han AT DETE VAR alvor.Noe motstrebende kom han og eg - ja eg fødte Cecilie på Stigfjorden :-)
Magne var snill,raus og hyggelig mot alle.Det var knapt en ting han ikke kunne fikse - han var som kamelonen og eg kan med handa på hjertet si at eg har ALDRI hatt det så bra over tid i livet mitt.
Det er mulig noen lurer på HVORFOR vi ikke fortsatt ble værende sammen,og i så fall er vi minst to :-)
Men DET er en annen historie.
Magne og eg var samboere noen år.Og sammen har vi datteren Cecilie.
Det tok ikke særlig mange dager fra vi møttes på fest i Stokkvågstua og ble kjærester.Han var ikke den som lå på latsida han Magne - hvilket eg hadde stor nytte av etter hvert.Den gangen jobbet han på båten "Barøy",men han var ofte hjemme og etter hvert ble "hjemme" hos meg.
Han hadde alltid små eller store prosjekt på gang - også da han var på båt.Vi bodde i Aldersundet (- en kort periode på Selnes) og hans unger og mine ble gode venner.Det var i det hele tatt en god periode i livet mitt og forhåpentlig også hans.Da han slutta på sjøen begynte han å jobbe som snekker.Samtidig som vi kjøpte et gammelt hus i Klæsjemyra som han brukte fritida på å fikse opp.Huset ble veldig ok og vi hadde omgang med mange den tiden.
Han var svært pliktoppfyllende mot alt og alle.Et eksempel er da eg ble barselsjuk med Cecilie.Kjente at dette kom til å gå fort.Men han hadde en avtale med Willy på Tøften og mente han måtte gi beskjed om at det måtte vente - .Da han var kommet midt mellom husan på Selnes måtte eg rope til han AT DETE VAR alvor.Noe motstrebende kom han og eg - ja eg fødte Cecilie på Stigfjorden :-)
Magne var snill,raus og hyggelig mot alle.Det var knapt en ting han ikke kunne fikse - han var som kamelonen og eg kan med handa på hjertet si at eg har ALDRI hatt det så bra over tid i livet mitt.
Det er mulig noen lurer på HVORFOR vi ikke fortsatt ble værende sammen,og i så fall er vi minst to :-)
Men DET er en annen historie.
onsdag 24. juni 2015
EN ETTERLENGTET BYTUR
Vi er kommet over st.hans - der er sommer,men fortsatt kjølig.Det er stor forskjell å kunne gå til byen og kjøre rullestol.Men det er VELDIG bra at det siste er mulig.Men tror eg må investere i Helly Hansen - dress.Fordi det er utrolig kaldt å bare sitte seg gjennom gatene :-)
Butleren var sammen med meg og det var veldig ok fordi det er så lenge siden eg har vært så langt ute å kjøre.Vi dro via Dalebrekka og den ruta har eg aldri "gått" før.Masse vakre planter/blomster underveis - i det hele tatt en flott opplevelse.
Det er mange fine butikker,men ikke mange som ønsker rullestolbrukere som kunder.Når en ser hvor vanskelig det er å komme INN i de fleste av dem.Men HELDIGVIS er "senteret" tilrettelagt for at også vi i min situasjon kan handle.Men ikke heller der er det plass for kunder med stol.På parfymeriet velta ei hylle med ting som HELDIGVIS ikke var knuselig.Og ho som ekspederte meg tok det med et smil.Og HANDLE - DET gjorde eg.Eg ga blaffen i hva ting kosta og kjøpte det eg hadde lyst på.Med gooood samvittighet.Og hva eg kjøpte? Det husker eg nesten ikke :-)
Butleren min var lettere sjokkert av meg,men vi hadde det faktisk utrolig artig.Det er så lenge siden eg var i en matbutikk av denne størrelsen at eg var sikkert kulerund i auan.
Det var et ganske så yrende liv i byen.En crusebåt ved kaia og storøyde turista med ulike språk satte farge på den.Det satt noen tiggere rundt omkring og eg storkosa meg med å kunne kaste en skjerv oppi koppen på ei av dem.Belønninga var et hjertelig smil som eg kan huske i ettertid.Det var livlig på torget og ellers en del folk over alt.Men traff bare en kjening.Ho Kikki.Og det var riktig så hyggelig.
Etter 3 timer var vi tilbake i virkeligheten igjen.I Tangstien 5.Eg spiste og gikk rett på sofaen.Dagen i dag ble helt annerledes enn andre dager.Og i morgen er det forhåpentligvis en ny dag.Blir det godvær går turen et annet sted.HVOR vet eg ikke ennå.Og NÅ må eg ha ny rullestol.For den stolen eg har hatt i 8 år er ikke brukende lenger.Men det er en annen historie.
Butleren var sammen med meg og det var veldig ok fordi det er så lenge siden eg har vært så langt ute å kjøre.Vi dro via Dalebrekka og den ruta har eg aldri "gått" før.Masse vakre planter/blomster underveis - i det hele tatt en flott opplevelse.
Det er mange fine butikker,men ikke mange som ønsker rullestolbrukere som kunder.Når en ser hvor vanskelig det er å komme INN i de fleste av dem.Men HELDIGVIS er "senteret" tilrettelagt for at også vi i min situasjon kan handle.Men ikke heller der er det plass for kunder med stol.På parfymeriet velta ei hylle med ting som HELDIGVIS ikke var knuselig.Og ho som ekspederte meg tok det med et smil.Og HANDLE - DET gjorde eg.Eg ga blaffen i hva ting kosta og kjøpte det eg hadde lyst på.Med gooood samvittighet.Og hva eg kjøpte? Det husker eg nesten ikke :-)
Butleren min var lettere sjokkert av meg,men vi hadde det faktisk utrolig artig.Det er så lenge siden eg var i en matbutikk av denne størrelsen at eg var sikkert kulerund i auan.
Det var et ganske så yrende liv i byen.En crusebåt ved kaia og storøyde turista med ulike språk satte farge på den.Det satt noen tiggere rundt omkring og eg storkosa meg med å kunne kaste en skjerv oppi koppen på ei av dem.Belønninga var et hjertelig smil som eg kan huske i ettertid.Det var livlig på torget og ellers en del folk over alt.Men traff bare en kjening.Ho Kikki.Og det var riktig så hyggelig.
Etter 3 timer var vi tilbake i virkeligheten igjen.I Tangstien 5.Eg spiste og gikk rett på sofaen.Dagen i dag ble helt annerledes enn andre dager.Og i morgen er det forhåpentligvis en ny dag.Blir det godvær går turen et annet sted.HVOR vet eg ikke ennå.Og NÅ må eg ha ny rullestol.For den stolen eg har hatt i 8 år er ikke brukende lenger.Men det er en annen historie.
tirsdag 23. juni 2015
HELSENORGE - JUHBA,JUBHA
Er har ingen mann.Derfor blir bloggen min den eg meddeler meg til :-)
I dag fikk eg TO brev fra samme avsender.Begge brevene er sendt samme dato - 18. juni.Foranledningen er den at eg bruker smerteplaster.Og det er rådyrt.Hvilket har resultert i at eg har søkt om å få det på blå resept.
Brev 1 - Informasjon om saksbehandlingstid - datert 18.juni
"Vi vil behandle søknaden så snart som mulig.På grunn av stor saksmengde kan saksbehandlingen
ta inntil 12 uker".
Brevet handler videre om ting som ikke har betydning utover det eg har skrevet ovenfor.Og eg leste
det MANGE ganger.
Brev 2 - Vedtak om stønad - datert 18.juni
"Søknaden om dekning av utgifter til av Nordspan depotplaster ....osv.er innvilget etter lov om folketrygden" osv.
Eg er selvsagt VELDIG glad for å få dette i orden,men er det rart at ting tar tid ? Makan til surr sier nå bare eg.Har fått mange slags "helsebrev" i løpet av de siste årene - men DETTE er helt utrolig.Synes nå eg da.
LIVET ER HERLIG DERE
I dag fikk eg TO brev fra samme avsender.Begge brevene er sendt samme dato - 18. juni.Foranledningen er den at eg bruker smerteplaster.Og det er rådyrt.Hvilket har resultert i at eg har søkt om å få det på blå resept.
Brev 1 - Informasjon om saksbehandlingstid - datert 18.juni
"Vi vil behandle søknaden så snart som mulig.På grunn av stor saksmengde kan saksbehandlingen
ta inntil 12 uker".
Brevet handler videre om ting som ikke har betydning utover det eg har skrevet ovenfor.Og eg leste
det MANGE ganger.
Brev 2 - Vedtak om stønad - datert 18.juni
"Søknaden om dekning av utgifter til av Nordspan depotplaster ....osv.er innvilget etter lov om folketrygden" osv.
Eg er selvsagt VELDIG glad for å få dette i orden,men er det rart at ting tar tid ? Makan til surr sier nå bare eg.Har fått mange slags "helsebrev" i løpet av de siste årene - men DETTE er helt utrolig.Synes nå eg da.
LIVET ER HERLIG DERE
søndag 21. juni 2015
OM HÅP,TANKER OG DRØMMER
I dag skinner solen i Kristiansund.Det er etterlengtet og den er VELDIG velkommen.Vi trenger det.
Tankene mine er for tiden i vilt kaos.For å få orden på DET og for å komme i bedre form har eg prøvd å lage meg et treningsprogram.Gåtrening er prioritert på topp - eg bruker 12 skritt fra den ene siden av balkongen.20 "runder" i timen gir meg en brukbar bonus,så bare vent:Snart kommer eg på besøk og eg er lei av at ei trapp er en hindring.Legen min har søkt om opphold på Aure,men eg vet foreløpig verken når eller om eg får plass.I mellomtiden vil eg prøve å komme fysioterapeuten i forkjøpet :-)
I går var hodet mitt fullt av drømmer om Helgeland.I dag ser eg at selv om eg skulle aldri så mye ønske det - så er det ikke alt som er mulig å gjennomføre.FORDI eg hele tida er avhengig av hjelp til praktiske ting som ei flytting vil innebære...den som bare kunne våkne opp en dag å kjenne at kroppen lystra de signalene den fikk.DET ville vært fantastisk !!!Men uansett så HÅPER eg det en gang vil skje at eg i det minste kan gjennomføre en ferie i nord.Den som lever får se hva som skjer..
Dette innlegget er mest beregna på meg sjøl.Ei slags opprydding i hodet.Nå skal eg ut i sola å nye et lite snev av sommer.
Tankene mine er for tiden i vilt kaos.For å få orden på DET og for å komme i bedre form har eg prøvd å lage meg et treningsprogram.Gåtrening er prioritert på topp - eg bruker 12 skritt fra den ene siden av balkongen.20 "runder" i timen gir meg en brukbar bonus,så bare vent:Snart kommer eg på besøk og eg er lei av at ei trapp er en hindring.Legen min har søkt om opphold på Aure,men eg vet foreløpig verken når eller om eg får plass.I mellomtiden vil eg prøve å komme fysioterapeuten i forkjøpet :-)
I går var hodet mitt fullt av drømmer om Helgeland.I dag ser eg at selv om eg skulle aldri så mye ønske det - så er det ikke alt som er mulig å gjennomføre.FORDI eg hele tida er avhengig av hjelp til praktiske ting som ei flytting vil innebære...den som bare kunne våkne opp en dag å kjenne at kroppen lystra de signalene den fikk.DET ville vært fantastisk !!!Men uansett så HÅPER eg det en gang vil skje at eg i det minste kan gjennomføre en ferie i nord.Den som lever får se hva som skjer..
Dette innlegget er mest beregna på meg sjøl.Ei slags opprydding i hodet.Nå skal eg ut i sola å nye et lite snev av sommer.
O
lørdag 20. juni 2015
DRØM ELLER VIRKELIGHET
Vi har alle våre drømmer.Eg er intet unntak i så måte.
Det har gått snart 9 år siden livet mitt ble fullstendig ble snudd på hodet.Bokstavelig talt.Eg hadde ikke bestilt det - men hjerneblødningen ventet ikke på bestilling.Den har resultert i at eg har vært en slags tilskuer til det meste...
Eg lever mer eller mindre via facebook.Eg ser bilder av folk som går turer,reiser i inn og utland,driver med sosiale aktiviteter - i det hele tatt det meste som også eg var en del av før.
Heldigvis så er misunnelse et fremmedord for meg.Eg hadde et ok liv helt til det året eg fylte 60.Så egentlig har eg vært VELDIG heldig.Selv om det er trist å være bevegelseshemmet.Vi er alle nødt til å lære oss å leve så godt vi kan.Ut fra våre forutsetninger.
I den senere tid har min DRØM vært å komme tilbake dit eg kommer fra.Til Aldersundet.Å se havet,menneskene eg kjenner,høre dialekten min - idet hele tatt ALT.Men eg er ikke i den situasjonen at det er bare å reise på besøk.Dersom drømmen min skal gå i oppfyllelse må eg flytte.Og det er lettere sagt enn gjort.Eg må ha hjelp til det meste dersom eg gjør alvor av dette.Og det koster penger.Mye penger.
Akkurat NÅ er det bare kaos oppi hodet mitt.Eg ser ut av stuevinduet mitt og der ser eg to garasjer,en vei,et lite skogholt og på toppen noen flermannsboliger.Er det DET eg vil? NEI.
Det har gått snart 9 år siden livet mitt ble fullstendig ble snudd på hodet.Bokstavelig talt.Eg hadde ikke bestilt det - men hjerneblødningen ventet ikke på bestilling.Den har resultert i at eg har vært en slags tilskuer til det meste...
Eg lever mer eller mindre via facebook.Eg ser bilder av folk som går turer,reiser i inn og utland,driver med sosiale aktiviteter - i det hele tatt det meste som også eg var en del av før.
Heldigvis så er misunnelse et fremmedord for meg.Eg hadde et ok liv helt til det året eg fylte 60.Så egentlig har eg vært VELDIG heldig.Selv om det er trist å være bevegelseshemmet.Vi er alle nødt til å lære oss å leve så godt vi kan.Ut fra våre forutsetninger.
I den senere tid har min DRØM vært å komme tilbake dit eg kommer fra.Til Aldersundet.Å se havet,menneskene eg kjenner,høre dialekten min - idet hele tatt ALT.Men eg er ikke i den situasjonen at det er bare å reise på besøk.Dersom drømmen min skal gå i oppfyllelse må eg flytte.Og det er lettere sagt enn gjort.Eg må ha hjelp til det meste dersom eg gjør alvor av dette.Og det koster penger.Mye penger.
Akkurat NÅ er det bare kaos oppi hodet mitt.Eg ser ut av stuevinduet mitt og der ser eg to garasjer,en vei,et lite skogholt og på toppen noen flermannsboliger.Er det DET eg vil? NEI.
søndag 10. mai 2015
Hallelujah - endelig kommet meg inn på bloggen min
Nå har eg jobba i flere timer i den hensikt å komme meg inn på blogen.Hadde mista BÅDE brukernavn og passord.Og NÅ plutselig er eg her.
Mye er skjedd siden sist - noe positivt andre ting ikke fullt så positivt.Det siste halvåret har eg slitt utrolig med helsa mi,men som kjent forgår ikke ukrutt så lett og eg har IKKE tenkt å legge inn årene enda.Dersom det motsatte er tilfelle skal dere vite at det er MOT min vilje.Livet går opp og ned for oss alle - eg ELSKER DET uansett.
Ellers så har eg investert i ny pc siden sist.Det tar sin tid å venne seg til det,men tid har eg nok av.Heldigvis.
Av mangel på redskap har eg brukt mye facebook for å gi uttrykk for det som er mitt liv.Eg har i de fleste tilfelle fått bare positive tilbakemeldinger på det,men eg har også fått negative sådanne.Det siste har eg prøvd å skyve unna,men det er ikke bestandig like hyggelig.Eg lever et "snevert" liv hvor eg er alene mesteparten av tida.Ikke fordi eg har valgt det,men fordi eg har ikke noe valg.DET innebærer kanskje at eg sier mer enn nødvendig noen ganger - men dersom folk misliker det blir det ikke min sak.Eg skal ikke søke jobber,finne meg en ektefelle eller konfirmeres på nytt.Så med bakgrunn i det så fortsett eg å skrive det eg føler for.Eg treng noen utblåsninger som alle andre.
Nå er eg bare spent på om eg kommer meg inn her igjen :-) For DET er ingen selvfølge.Eg er ANALFABET i forhold til å bruke såkalte sosiale medier.Men eg koser meg foran pcen læll.
Dette var bare en liten prøve på å komme i gang.Det blir neppe lenge til neste gang.
Mye er skjedd siden sist - noe positivt andre ting ikke fullt så positivt.Det siste halvåret har eg slitt utrolig med helsa mi,men som kjent forgår ikke ukrutt så lett og eg har IKKE tenkt å legge inn årene enda.Dersom det motsatte er tilfelle skal dere vite at det er MOT min vilje.Livet går opp og ned for oss alle - eg ELSKER DET uansett.
Ellers så har eg investert i ny pc siden sist.Det tar sin tid å venne seg til det,men tid har eg nok av.Heldigvis.
Av mangel på redskap har eg brukt mye facebook for å gi uttrykk for det som er mitt liv.Eg har i de fleste tilfelle fått bare positive tilbakemeldinger på det,men eg har også fått negative sådanne.Det siste har eg prøvd å skyve unna,men det er ikke bestandig like hyggelig.Eg lever et "snevert" liv hvor eg er alene mesteparten av tida.Ikke fordi eg har valgt det,men fordi eg har ikke noe valg.DET innebærer kanskje at eg sier mer enn nødvendig noen ganger - men dersom folk misliker det blir det ikke min sak.Eg skal ikke søke jobber,finne meg en ektefelle eller konfirmeres på nytt.Så med bakgrunn i det så fortsett eg å skrive det eg føler for.Eg treng noen utblåsninger som alle andre.
Nå er eg bare spent på om eg kommer meg inn her igjen :-) For DET er ingen selvfølge.Eg er ANALFABET i forhold til å bruke såkalte sosiale medier.Men eg koser meg foran pcen læll.
Dette var bare en liten prøve på å komme i gang.Det blir neppe lenge til neste gang.
Abonner på:
Innlegg (Atom)