onsdag 20. juni 2012

SORG OG GLEDE eller omvendt ...

Sorg kan være så mangt.Og ingen opplever den på samme måte.Det er en slags tilstand en må lære seg å leve med.Alternativet vil bare være ødeleggende.For en selv - og for de som er rundt en.

Eg har - i likhet med de fleste - erfart sorg i større og mindre grad.Den formen for sorg det innebærer å miste noen en er glad i,enten ved død eller på grunn av andre valg i livet..Men det finnes også en annen form for sorg.Det at en mister førlighet i kroppen som innebærer at livet blir snudd opp ned over natta - for all fremtid.Det er en sorg eg IKKE forventer at folk flest skal forstå.Eg forsto det ikke selv før eg sjøl kom opp i den situasjonen.Men NÅ  vet eg det.At det innebærer sorg OG i min situasjon også konstante fysiske smerter...

Eg skriver IKKE dette for å få medlidenhet.Men for å sette ord på det eg føler og kanskje for å få flere til å forstå at egentlig er eg den samme som eg var for 5 år siden og at eg har samme behov som dere rundt meg har.Eg har lyst å reise,til å gjøre håndarbeid,gå turer i Kringsjå - og ikke minst - oppleve kjærlighet.Elske og bli elsket.For den eg er.Så enkelt er det bare.

Det å være "annerledes" er i grunnen ikke så mye mer annerledes enn før.EG har levd med meg sjøl i flere år slik eg fungerer nå og derfor er det litt vanskelig å "se" meg sjøl med andres øyne.Eg står opp om morran,gjør nødvendige gjøremål eg klarer å få til sjøl,spiser,dusjer,sover,ser tv osv.Eg er ikke så sikker på at dere rundt meg gjør så mange store sprell..Eg skulle så gjerne reist på ferie som eg gjorde før,men det krever mer planlegging og eg orker ikke tenke på å reise alene.Men SJØLSAGT har eg like stort behov for det som alle andre har.


Eg skjønner det om noen sier at de synes det er vanskelig å vite hvordan de skal forholde seg til meg.I de fem årene som er gått siden hj.blødningen har eg vært invitert i bursdag TO ganger (med unntak av egne unger) - den ene gangen til Turid og nå nettopp til min nabo som ble 85....Eg savner det å kunne "være med" hit og dit,men eg tror mange andre kanskje opplever det samme!!!

Dette ble muligens et "navlebeskuende" blogginnlegg - men det hjelper MEG litt.Å få sette ord på hva eg føler.Eg vet ikke om eg med dette klarte å få frem mitt budskap.Men eg vil avslutte med at eg har stadig en livslang sorg.Men eg har ikke planer om at denne sorgen skal knekke meg.Dertil er eg alt for glad i livet.Og eg vil -så langt det er mulig - PRØVE å gjøre det beste ut av det eg får tildelt av leveår.Det er bare eg sjøl som må finne balansegangen.Mellom sorg og glede.

tirsdag 5. juni 2012

Sett fra rullestolen

Det er ikke så lang vei til nærmeste butikk.Eg kler meg for en vinterdag og sett meg på rullestolen min som eg syns er litt "harry".Ser ut som en lenestol med hjul på.Men det er nå slik den er og sikkert bare eg sjøl som ikke liker den så godt.Den er robust - og det er jo det indre som teller...

Eg svinger i 3ern rundt garasjene og har god driv med motoren i fira oppover bakken.Er eg heldig så er eg alene på fortauet - i motsatt fall må eg åle meg mellom mennesker som sjølsagt har det mer travelt enn undertegnede.Folk er jo sosiale.Liker å gå "samlet" og prate.Ser undersøkende på stolen min,men det er EG som må vike unna.Men eg har god tid.

I nedoverbakken er veien "plan" et stykke og det synes eg er ekkelt.Så eg tar sjansen og svinger uti gata.Og tar meg inn igjen når eg har passert det ekle punktet.Det går greit resten av veien.Når eg ser bort fra folk med barnevogner,rulatorer,sykler osv.

Inne i butikken ser eg mest romper.På grunn av at eg sitter,mens de andre kundene står oppreist.Og når eg skriver rumper så mener eg rumper.Det er trangt mellom reolene og det er utrolig hvor mye plass ett eneste menneske kan ta.De står ofte med ryggen til og snakker med naboer eller graver i hyller og frysebokser.Og da er det ikke så lett å se at det sitter ei kjerring i en harry stol som og har lyst å handle.- Det er da ikke noen butikker som tar hensyn til funksjonshemma - sa en ansatt da eg spurte om han kunne flytte på noen esker som sto midt i veien.- Nei eg vet det,kunne eg sagt,men eg gjorde ikke det.Eg gjorde en ryggemanøver som sikkert kunne godt galt,men det gikk bra.Denne gangen også.Og eg fikk handla det mest nødvendige.Det er MANGE hyller eg ikke når fram til i nærbutikken.Eg klarer å stå,men når fanget er fullt av varer nytter det ikke....

Etter handleseansen blir det litt tipping.Triller foran der tippinga forgår,men det tar sin tid før noen oppdager at eg sitter der.Rumpefaktoren nok en gang - men det gikk bra til slutt.Det var en høy mann bak disken som oppdaga meg.Og no har eg extra til i kveld.Turen hjem gikk uten problem av noe slag.Og om hundre år er alt glemt.

Livet er helt greit - og mens eg skrev dette har fiskegratengen fra Findus godgjort seg i ovnen.

Vi lever jo i en TRAVEL VERDEN.



søndag 3. juni 2012

"Et utrolig liv"...

- Dronning Elizabeths utrolige liv,er tittelen på tvprogrammet om henne.Så utrolig er det vel neppe - ALT som skjedde fra ho ble født er jo planlagt til fingerspissene.Eg tror de aller fleste ville valgt å leve MED noen overraskelser om de kunne velge.Men det er nå noe EG trur...

Tenk å leve et helt liv med verdenspressen tilstede rundt hver eneste sving.Må ALLTID være korrekt kledd,sminket,veltalende,imøtekommende,vise interesse for ting en ikke engang skjønner selv osv.osv.På toppen av alt er det "forståere" som uttaler seg om henne non stop.

Nei - takke meg til å kunne gå i joggebuksa som er sid i lortfallet og ete når eg vil sjøl,omgåes hvem eg vil og avgjøre selv når eg skal legg meg.Og ikke minst - dele seng med hvem eg vil. (Det siste må vel sies å bare ønsketenkning!!!!!!!!!!!) Men dog et eksempel på et - for meg - svært VIKTIG ord = FRIHET.

Eg er oppvokst på ei lta øy,er blitt 65 år og har opplevd utrolig mye.Men dronning har eg ikke vært.Ikke alt eg har opplevd er like positivt - men eg velger å se på det som nyttig erfaring.Sjøl om eg har gått på smellen noen ganger,så er det ikke noe som blir skrevet i historiebøkene.Det er mye som er BARE mine opplevelser,hendelser som ALDRI vil komme på bloggen min fordi det som er vesentlig for undertegnede er gudsskjelov ikke like interessant for naboen.

Verden vil bedras - sånn vil det vel alltid bli....LENGE LEVE DRONNINGEN