Det er ikke så lang vei til nærmeste butikk.Eg kler meg for en vinterdag og sett meg på rullestolen min som eg syns er litt "harry".Ser ut som en lenestol med hjul på.Men det er nå slik den er og sikkert bare eg sjøl som ikke liker den så godt.Den er robust - og det er jo det indre som teller...
Eg svinger i 3ern rundt garasjene og har god driv med motoren i fira oppover bakken.Er eg heldig så er eg alene på fortauet - i motsatt fall må eg åle meg mellom mennesker som sjølsagt har det mer travelt enn undertegnede.Folk er jo sosiale.Liker å gå "samlet" og prate.Ser undersøkende på stolen min,men det er EG som må vike unna.Men eg har god tid.
I nedoverbakken er veien "plan" et stykke og det synes eg er ekkelt.Så eg tar sjansen og svinger uti gata.Og tar meg inn igjen når eg har passert det ekle punktet.Det går greit resten av veien.Når eg ser bort fra folk med barnevogner,rulatorer,sykler osv.
Inne i butikken ser eg mest romper.På grunn av at eg sitter,mens de andre kundene står oppreist.Og når eg skriver rumper så mener eg rumper.Det er trangt mellom reolene og det er utrolig hvor mye plass ett eneste menneske kan ta.De står ofte med ryggen til og snakker med naboer eller graver i hyller og frysebokser.Og da er det ikke så lett å se at det sitter ei kjerring i en harry stol som og har lyst å handle.- Det er da ikke noen butikker som tar hensyn til funksjonshemma - sa en ansatt da eg spurte om han kunne flytte på noen esker som sto midt i veien.- Nei eg vet det,kunne eg sagt,men eg gjorde ikke det.Eg gjorde en ryggemanøver som sikkert kunne godt galt,men det gikk bra.Denne gangen også.Og eg fikk handla det mest nødvendige.Det er MANGE hyller eg ikke når fram til i nærbutikken.Eg klarer å stå,men når fanget er fullt av varer nytter det ikke....
Etter handleseansen blir det litt tipping.Triller foran der tippinga forgår,men det tar sin tid før noen oppdager at eg sitter der.Rumpefaktoren nok en gang - men det gikk bra til slutt.Det var en høy mann bak disken som oppdaga meg.Og no har eg extra til i kveld.Turen hjem gikk uten problem av noe slag.Og om hundre år er alt glemt.
Livet er helt greit - og mens eg skrev dette har fiskegratengen fra Findus godgjort seg i ovnen.
Vi lever jo i en TRAVEL VERDEN.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar