17.mai var ikke bare STOR for 50 år siden - den var ENORM! Eg husker så vel at i sene
kveldstimer hørte vi mamma styre med symaskinen på kjøkkenet.Den var ikke elektrisk,men ho sveiva jevnt og trutt på maskina og trylla fram nye klær til oss ungan.Hengte dem opp på en gebrokken kleshenger når plaggene var ferdig og der skulle de henge til formiddag den 17.
Noen ganger fikk vi også nye sko.Men det hendte også at vi som var minst måtte arve fra større søsken.Men ble jo nytt for oss lell...Vet ikke hvor ho fikk stoffene til klær fra,noen ganger sydde ho også om av pent brukt.Eg fikk flere ganger "foldeskjørt" - tror ho bestilte stoff gjennom fabrikk når ho leverte ull.Men fine var vi alle fire.Og glade for å få disse nye klærne.
Kvelden før den store dagen skulle alle i badestampen.En slags svær balje.Det ble hengt opp et forheng foran ei krå i kjøkkenet og så var den store badesjauen i gang.Ekstra viktig når det ble bror Sigmund sin tur.Han var ekstremt redd for at vi skulle sjå han uten klær.(Det har nok ordna seg med tida !!!!!)Når eg tenker tilbake måtte det være litt av et arbeid å varme vann til hele familien på svartovnen.I mai.Men sånn var det for alle.
Ut på dagen møttes folk på skolehuset og Karla ordna med tog.Alle ungene var der,men noen av de voksne sluttet seg til toget underveis.Så gikk vi til utmarkgjedet,snudde og ned til "sjyen" og så rundt Nordheim før vi til slutt igjen ankom skolehuset.Et flott tog - alle med flagg og de aller fleste også med nyklær.
Etter toget var det fest på huset med eggedosis,kaffe og kaker og unger som sang innøvde sanger for anledningen.Karla holdt sin tale og alle sammen var fornøyd.På skolens kjøkken skramla mødrene med kopper og kar - det var en fornøyelig lyd.
Med unntak av julaften var 17.mai den absolutt viktigste dagen i året den gang.Og eg er utrolig glad for at eg har opplevd det.Akkurat slik det var..hurra!!!!!!!
lørdag 30. april 2011
fredag 29. april 2011
Gammel vane....
Enkelte gamle vaner kan være "vond å vende".Eg er ikke større enn at eg innrømmer det.Den siste uken har eg sloss mot røyken.Veldig.Eg prøvde først med en øvre grense på tre for dag.Etter noen dager ble det fire og nå er det fem,kanskje seks.Det er faktisk godt mulig å være så svak etter 50 år som nikotinslave.
Men eg er fast bestemt på at denne gangen skal EG vinne.Har en pakke med ti eller kanskje tolv,men da er det tomt.Dere som aldri har vært avhengig av den kvite lille pinnen har ikke mulighet til å forstå dette.Heller ikke leger.Å komme i ambulanse på sykehus i en eim av røyklukt er IKKE morsomt!!! Det er VEMMELIG.Og drar selvbildet ned noen hakk.Eg VIL ikke...
I skrivende stund sliter eg fremdeles for å bli ferdig med den.Eg ha kjøpt røykeplaster.Det ligger enda i skuffen fordi eg trodde eg kunne være så viljesterk at eg trappet ned helt frivillig.Men tror ikke det gir meg annet enn en utsettelse.
Kanskje er det NOEN som kjenner seg igjen her.Kanskje er det noen som synes eg er svak.Det får så være.For DENNE kampen SKAL eg vinne....
Men eg er fast bestemt på at denne gangen skal EG vinne.Har en pakke med ti eller kanskje tolv,men da er det tomt.Dere som aldri har vært avhengig av den kvite lille pinnen har ikke mulighet til å forstå dette.Heller ikke leger.Å komme i ambulanse på sykehus i en eim av røyklukt er IKKE morsomt!!! Det er VEMMELIG.Og drar selvbildet ned noen hakk.Eg VIL ikke...
I skrivende stund sliter eg fremdeles for å bli ferdig med den.Eg ha kjøpt røykeplaster.Det ligger enda i skuffen fordi eg trodde eg kunne være så viljesterk at eg trappet ned helt frivillig.Men tror ikke det gir meg annet enn en utsettelse.
Kanskje er det NOEN som kjenner seg igjen her.Kanskje er det noen som synes eg er svak.Det får så være.For DENNE kampen SKAL eg vinne....
onsdag 27. april 2011
Gåten Nelly
Eg har hatt et bilde fra barndommen i hodet ei stund.Minnet om ei eg her vil kalle Nelly.
Ho hadde en ubestemmelig alder.Eg vet ikke når ho dukket opp,men husker at vi ungene var nysgjerrig på henne ganske tidlig i barneårene.Ho var mystisk og annerledes.Eg prata aldri med henne og tror heller ikke så mange andre gjorde det.
Ho tullet filler rundt armer og bein.Umulig å vite om ho var tynn eller tjukk - ho hadde lag på lag med klær.Og vi så henne rusle rundt huset mens ho prata med hønene og andre dyr som var tilgjengelige.Vi fikk beskjed om at ho var "gærn" og at vi måtte være forsiktige..
I dag er det et mysterium at folk med psykiske sykdommer ble fullstendig oversett.Ho Nelly var en av de heldige.I den forstand at ho bodde hos SVÆRT snille folk.Sånn sett kunne hun neppe hatt det bedre.
Men hva tenkte ho?Var ho redd?Savna ho barna sine (eg visste ikke DA at hun hadde barn)?Hadde ho klare øyeblikk?Alt dette kan vi tenke på i dag,men hvordan hadde ho det egentlig med seg selv?Det er spørsmål vi ALDRI får svar på.
Det er mange år siden Nelly døde,men tankene rundt henne plager meg.Medisiner fantes neppe,ihvertfall ikke noen som gjorde livet lettere for henne.Hvor var slekta hennes og de som ho levde sammen med som frisk?
Eg husker spesielt 17.mai.Da satt ho i vinduet sitt på loftet og så på toget som gikk forbi.Stort mere ensom er det vel ikke mulig å bli.
Eg har lenge villet skrive om Nelly.Et menneske ALLE glemte.Bortsett fra det fine ekteparet som tok vare på henne.Ære være dem for det.
Ho hadde en ubestemmelig alder.Eg vet ikke når ho dukket opp,men husker at vi ungene var nysgjerrig på henne ganske tidlig i barneårene.Ho var mystisk og annerledes.Eg prata aldri med henne og tror heller ikke så mange andre gjorde det.
Ho tullet filler rundt armer og bein.Umulig å vite om ho var tynn eller tjukk - ho hadde lag på lag med klær.Og vi så henne rusle rundt huset mens ho prata med hønene og andre dyr som var tilgjengelige.Vi fikk beskjed om at ho var "gærn" og at vi måtte være forsiktige..
I dag er det et mysterium at folk med psykiske sykdommer ble fullstendig oversett.Ho Nelly var en av de heldige.I den forstand at ho bodde hos SVÆRT snille folk.Sånn sett kunne hun neppe hatt det bedre.
Men hva tenkte ho?Var ho redd?Savna ho barna sine (eg visste ikke DA at hun hadde barn)?Hadde ho klare øyeblikk?Alt dette kan vi tenke på i dag,men hvordan hadde ho det egentlig med seg selv?Det er spørsmål vi ALDRI får svar på.
Det er mange år siden Nelly døde,men tankene rundt henne plager meg.Medisiner fantes neppe,ihvertfall ikke noen som gjorde livet lettere for henne.Hvor var slekta hennes og de som ho levde sammen med som frisk?
Eg husker spesielt 17.mai.Da satt ho i vinduet sitt på loftet og så på toget som gikk forbi.Stort mere ensom er det vel ikke mulig å bli.
Eg har lenge villet skrive om Nelly.Et menneske ALLE glemte.Bortsett fra det fine ekteparet som tok vare på henne.Ære være dem for det.
søndag 24. april 2011
Ny vår
Dagen i dag har vært fin.Har vært på runde med rullestol sammen med Siw og Cecilie.Og nå dufter det av lammelår i stua.Og grønnsåplukt.Herlig.
Det har vært kaos med tre sykehusbesøk i løpet av vel ei uke og da er det VIDUNDERLIG å kunne være hjemme igjen.Og så er det VELDIG godt å ha C ecilie hjemme - ho har ikke vært her siden jul og det er leeeeenge.
Deilig er det også med en vårdag.Det er blitt grønt opp i skogen den siste uken og det er fint å kunne se det fra mitt vindu.Didrik har servert meg nystekte vafler på balkongen og DET betyr så absolutt vår...
Eg har ikke energi til så mye blogg for tiden,men eg er på god vei.Måtte vi alle få oppleve en ekstra fin vår etter 6 md. med vinter.Fordi vi ALLE fortjener det...
Det har vært kaos med tre sykehusbesøk i løpet av vel ei uke og da er det VIDUNDERLIG å kunne være hjemme igjen.Og så er det VELDIG godt å ha C ecilie hjemme - ho har ikke vært her siden jul og det er leeeeenge.
Deilig er det også med en vårdag.Det er blitt grønt opp i skogen den siste uken og det er fint å kunne se det fra mitt vindu.Didrik har servert meg nystekte vafler på balkongen og DET betyr så absolutt vår...
Eg har ikke energi til så mye blogg for tiden,men eg er på god vei.Måtte vi alle få oppleve en ekstra fin vår etter 6 md. med vinter.Fordi vi ALLE fortjener det...
mandag 18. april 2011
Det var det da !
Eg ser gjennom vinduet at våren er i anmarsj.Snart 17.mai.De to siste årene har eg ikke kommet meg til byen den dagen,men i år HÅPER eg det blir.Fordi eg synes dagen er den fineste i hele året.Barnetog,russetog,Egges mannskor på festivitetstrappa og endelig borgertoget.Utrolig VAKKERT.
Akkurat denne dagen er det nesten positivt å være rullestolbruker!! Fordi det er vanskelig å finne sitteplasser - æda,bædda eg får sett.Når nesten alle de andre står.Ute ja.For det er heller tvilsomt at eg kommer INN noe sted.Så min bønn til oven er stasvær 17.mai.
Alle gleder vi oss til vår.Barn,unge,halvgamle (det er jo der i sistnevnte kategori kjæm inn i bildet!) - og så ikke å glemme DE eldre :-) Vi er utrolig heldige som bor i et fritt land med to årstider: Vår og vinter.Og er vi riktig heldig dukker kanskje et par årstider til opp.
Men halve gleden er jo å vente.Enskjønt noen ganger føles det som å vente på kjærligheten.Med litt flaks kommer den.Så deilig i det minste å ha trua på at det er MULIG.Vi må ALDRI miste motet.
Akkurat denne dagen er det nesten positivt å være rullestolbruker!! Fordi det er vanskelig å finne sitteplasser - æda,bædda eg får sett.Når nesten alle de andre står.Ute ja.For det er heller tvilsomt at eg kommer INN noe sted.Så min bønn til oven er stasvær 17.mai.
Alle gleder vi oss til vår.Barn,unge,halvgamle (det er jo der i sistnevnte kategori kjæm inn i bildet!) - og så ikke å glemme DE eldre :-) Vi er utrolig heldige som bor i et fritt land med to årstider: Vår og vinter.Og er vi riktig heldig dukker kanskje et par årstider til opp.
Men halve gleden er jo å vente.Enskjønt noen ganger føles det som å vente på kjærligheten.Med litt flaks kommer den.Så deilig i det minste å ha trua på at det er MULIG.Vi må ALDRI miste motet.
søndag 17. april 2011
Å LEVE
Det er ikke en selvfølge at vi alle slal leve.Og heldigvis er det ikke sånn vi tenker til daglig.Men av og til oppstår det hendelser som får oss til å tenke..
Ja,eg har hatt et nytt hjerteinfarkt.Det å ligge på sofaen idet det kommer 4 mann med ei båre og stua full av utstyr for å få alt under kontroll FORT er litt surrealistiksk!!!!!!! En overlater ALT til de involverte,mens en prøv er å få med seg det som foregår.Det siste gjør ivertfall eg.Og eg slutter aldri å undre meg over hvor flinke folk som er "ute i marken" er..Og det er forlengst slutt på den tiden eg er redd.
Første stopp var sykehuset de fleste har hørt om i media.Kristiansund.Videre gikk ferden med ambulansefly til Trondheim.Der ble eg tatt hånd om på det hypermoderne sykehuset S.Olav.Eg er VELDIG takknemlig for at alt gikk så bra.Enerom med internet og tv og et kjempestort bad.Men desverre var det så moderne at de kunne ikke skaffe meg ei sklimatte sånn at eg fikk dusje når eg kom hektene.Jo da - der ER faktisk MULIG..Det er vanskelig å stå på EN fot i dusjen og samtidig vaske seg!
Eg er VELDIG sliten så skal ikke si mer NÅ.Men eg takker hjertelig for alle hilsner fra dere der ute.Og TRO MEG - det hjelper på..
Ja,eg har hatt et nytt hjerteinfarkt.Det å ligge på sofaen idet det kommer 4 mann med ei båre og stua full av utstyr for å få alt under kontroll FORT er litt surrealistiksk!!!!!!! En overlater ALT til de involverte,mens en prøv er å få med seg det som foregår.Det siste gjør ivertfall eg.Og eg slutter aldri å undre meg over hvor flinke folk som er "ute i marken" er..Og det er forlengst slutt på den tiden eg er redd.
Første stopp var sykehuset de fleste har hørt om i media.Kristiansund.Videre gikk ferden med ambulansefly til Trondheim.Der ble eg tatt hånd om på det hypermoderne sykehuset S.Olav.Eg er VELDIG takknemlig for at alt gikk så bra.Enerom med internet og tv og et kjempestort bad.Men desverre var det så moderne at de kunne ikke skaffe meg ei sklimatte sånn at eg fikk dusje når eg kom hektene.Jo da - der ER faktisk MULIG..Det er vanskelig å stå på EN fot i dusjen og samtidig vaske seg!
Eg er VELDIG sliten så skal ikke si mer NÅ.Men eg takker hjertelig for alle hilsner fra dere der ute.Og TRO MEG - det hjelper på..
torsdag 7. april 2011
En kjærlighetshistorie
Eg kjenner en mann.Han ble født utenfor ekteskap.Første gang han møtte faren sin var han en voksen mann.
Det var slik at foreldrene hans skiltes før han ble født.Det var krig i landet og geografiske avstander var mere komplisert å leve med enn nå. Han vokste opp sammen med sin mor og hennes nye mann.Det var nok slik at sin egentlige far tenkte han ikke så mye på, han var vel mest bare et navn.
Da han var 40 kom mor hans en dag på besøk.Hun var blitt enke for noen år siden.Lett rødmende sa hun til sønnen sin at nå må du ikke få sjokk.Trakk pusten dypt og fortsatte samtalen.
- Eg skal møte faren din i neste uke,sa hun.
- Eg håper du vil treffe ham.
Mannen tok det med fatning,og ga uttrykk for at det var greit.Det viste seg at faren hadde til en viss grad fulgt med sønnens bevegelser opp gjennom årene,men hadde ikke villet gjøre noe med det fordi både han og moren var gift på hver sin kant.
Det gikk noen dager og både "mor og barn" møtte mannen.Men det gikk ikke slik mor tenkte.For mannen hadde god tid!Det viste seg at han var også blitt alene og at han hadde ikke glemt sin ungdoms kjæreste..
Det ble en positiv opplevelse for alle parter.Og en stor overraskelse da han kunngjorde at nå skulle han bare hente noen saker og så komme tilbake.Men før det skjedde hadde paret fått på seg forlovelsesringer.Moren lett rødmende og faren stolt som en hane.
Mannen fikk god kontakt med sin far og foreldrene levde lykkelig sammen inntil faren døde.I dag er begge foreldrene gravlagt på samme sted...Og eg synes denne lille fortellingen fra virkeligheten er verdt å dele med flere....
onsdag 6. april 2011
LENGSEL
Begrepet "lengsel" kan romme så mye.Og - ikke minst - det er situasjonsbetinget.
Eg innbiller meg at dere der ute (med noen unntak) lengter etter ferie,finvær til å gå en tur,en kveld på byen - litt action i hverdagen.Og det skal dere fortsette med.Det å realisere sine drømmer er og et resultat av lengsel,og det er viktig å gjøre det når en KAN.
For meg er lengsel det å kunne gå en tur i Kringsjå,rusle rundt i byen,ta en tur hvor eg kan se havet og fjæra.Å kunne bruke hendene til å gjøre håndarbeid - å kunne ha en kjærest som kunne dele hverdagen min.Og så lengter eg tibake til å være fri for smerter...
Uansett hvordan vi har det og hvilke forutsetninger vi har, så er det utrolig viktig at vi godtar hverandres svakheter.For svakheter - det har vi alle.
Ja,lengsel kan være så mangt.Den er nok en form for drivkraft i oss alle.Selv om eg har fått livet snudd på hodet er eg utrolig glad i livet.Og eg håper på enda mange gode dager.Ikke minst nå når våren er like rundt hjørnet.
Det ville vært fint om eg kunne reist nordover en tur.Eller til et varmere land.Men eg tviler i skrivende stund på at eg får oppleve det.Da kan det være godt å skrive om opplevelser eg HAR hatt.Det hjelper utrolig godt på motivasjonen for å leve.Og det gir meg perspektiv....selv om eg kanskje ALDRI slutter å lengte.Det finns alltid en grunn.Og det er nok bare en sjøl som kan gjøre noe med det.Selv om det kunne vært artig med litt drahjelp,,,,,
Begrepet "lengsel" kan romme så mye.Og - ikke minst - det er situasjonsbetinget.
Eg innbiller meg at dere der ute (med noen unntak) lengter etter ferie,finvær til å gå en tur,en kveld på byen - litt action i hverdagen.Og det skal dere fortsette med.Det å realisere sine drømmer er og et resultat av lengsel,og det er viktig å gjøre det når en KAN.
For meg er lengsel det å kunne gå en tur i Kringsjå,rusle rundt i byen,ta en tur hvor eg kan se havet og fjæra.Å kunne bruke hendene til å gjøre håndarbeid - å kunne ha en kjærest som kunne dele hverdagen min.Og så lengter eg tibake til å være fri for smerter...
Uansett hvordan vi har det og hvilke forutsetninger vi har, så er det utrolig viktig at vi godtar hverandres svakheter.For svakheter - det har vi alle.
Ja,lengsel kan være så mangt.Den er nok en form for drivkraft i oss alle.Selv om eg har fått livet snudd på hodet er eg utrolig glad i livet.Og eg håper på enda mange gode dager.Ikke minst nå når våren er like rundt hjørnet.
Det ville vært fint om eg kunne reist nordover en tur.Eller til et varmere land.Men eg tviler i skrivende stund på at eg får oppleve det.Da kan det være godt å skrive om opplevelser eg HAR hatt.Det hjelper utrolig godt på motivasjonen for å leve.Og det gir meg perspektiv....selv om eg kanskje ALDRI slutter å lengte.Det finns alltid en grunn.Og det er nok bare en sjøl som kan gjøre noe med det.Selv om det kunne vært artig med litt drahjelp,,,,,
En lærer så lenge en har elever
Eg savner det å være lærer.Alle elevene eg har starta med i 1.klasse husker eg
fremdeles ,både deres pesonlighet og deres navn.Det var så absolutt ei både lærerik og fin tid.Noen husker eg selvsagt ekstra godt - av ulike årsaker....Her noen gullkorn:
Brev fra elev,7 år
"Eg synes du er snil.Fordi om du har gule tener".
Dette utsagnet resulterte faktisk i at eg gikk til tannlegen og fikk laga bro på hele gliset!!!! Og det er HELT sant.
To gutter i 2.kl. hadde krangla og da friminuttet var slutt var de ikke helt ferdige.Bestefaren til den ene var en kjent mann og det var ikke fritt for at eleven likte å fremheve det.(navn på eleven er IKKE identisk med personene)
Kim til Ben:
"Bestemora di er vaskekjerring hos bestefar".
Ben:
"Ja,men ho skal slutte for ho får så dårlig betalt"
Vi er nå i 1. klasse og arbeider med bokstavinnlæring.Pleide å skrive noen bokstaver på tavla som de skulle lage ord av.Oppgaven var muntlig.Her en oppgave som fikk et utrolig resultat m.h.t. bokstakunnskap,de hadde lov å bruke samme bokstav flere ganger i orda:
B U I V E T N R L K N S O
Mange rakte hånda opp og kom med ord som bil,sol,vei osv.La merke til at EN av guttene som eg visste var veldig flink IKKE kom med forslag. - Du da,spurte eg ,har ikke du noen forslag?
Gutten kikka på meg.Brukte litt tid.Hvorpå han sier i en litt hånlig tone -
UNIVERSITETSBIBLIOTEKET.
Det er bare helt utrolig,men historien er sann.Dessverre er han en av de få elevene eg ikke vet noe om siden han ble voksen.Men han kan ivertfall LESE...
Elevene i 2.klassen hadde i oppgave å tegne hver sin tegning.De skulle stille tegningene ut og så kåre den mest spennende uten at det skulle taes hensyn til noe annet ...En av guttene hadde laget ei spesiell tegning,men husker idag ikke av hva.Men GUTTEN husker eg veldig godt! Han hadde fantastisk god humor...
Tegningen hans var undertegnet med Fan Gokk.
- Hva er det du har skrevet?spør eg.
- Veit du ikke hvem Van Gogh er? svarer gutten.Og han var maks 8 år!!!!!!
fremdeles ,både deres pesonlighet og deres navn.Det var så absolutt ei både lærerik og fin tid.Noen husker eg selvsagt ekstra godt - av ulike årsaker....Her noen gullkorn:
Brev fra elev,7 år
"Eg synes du er snil.Fordi om du har gule tener".
Dette utsagnet resulterte faktisk i at eg gikk til tannlegen og fikk laga bro på hele gliset!!!! Og det er HELT sant.
X
To gutter i 2.kl. hadde krangla og da friminuttet var slutt var de ikke helt ferdige.Bestefaren til den ene var en kjent mann og det var ikke fritt for at eleven likte å fremheve det.(navn på eleven er IKKE identisk med personene)
Kim til Ben:
"Bestemora di er vaskekjerring hos bestefar".
Ben:
"Ja,men ho skal slutte for ho får så dårlig betalt"
X
Vi er nå i 1. klasse og arbeider med bokstavinnlæring.Pleide å skrive noen bokstaver på tavla som de skulle lage ord av.Oppgaven var muntlig.Her en oppgave som fikk et utrolig resultat m.h.t. bokstakunnskap,de hadde lov å bruke samme bokstav flere ganger i orda:
B U I V E T N R L K N S O
Mange rakte hånda opp og kom med ord som bil,sol,vei osv.La merke til at EN av guttene som eg visste var veldig flink IKKE kom med forslag. - Du da,spurte eg ,har ikke du noen forslag?
Gutten kikka på meg.Brukte litt tid.Hvorpå han sier i en litt hånlig tone -
UNIVERSITETSBIBLIOTEKET.
Det er bare helt utrolig,men historien er sann.Dessverre er han en av de få elevene eg ikke vet noe om siden han ble voksen.Men han kan ivertfall LESE...
X
Elevene i 2.klassen hadde i oppgave å tegne hver sin tegning.De skulle stille tegningene ut og så kåre den mest spennende uten at det skulle taes hensyn til noe annet ...En av guttene hadde laget ei spesiell tegning,men husker idag ikke av hva.Men GUTTEN husker eg veldig godt! Han hadde fantastisk god humor...
Tegningen hans var undertegnet med Fan Gokk.
- Hva er det du har skrevet?spør eg.
- Veit du ikke hvem Van Gogh er? svarer gutten.Og han var maks 8 år!!!!!!
tirsdag 5. april 2011
Den historien eg vil skrive ned her er velkjent,men forhåpentligvis med LITT ny vri :-) I 1957 var eg 10 år.I anledning Kong Haakons bortgang fikk vi i oppgave å skrive en "bok" om han på Aldra skole.Det som følger er mitt bidrag til oppgaven og eg har i sin helhet laget en kopi her UTEN den sensuren Karla har laga med rød penn...Håper kanskje NOEN syns det er litt artig...
KONG HÅKON 7
Prins Carl var sønn av kronprinsesse Lovise og kronprins Fredrik.Han ble født i Danmark 3.august 1872.Men hvem kunne sjønne at han skulle bli konge i Norge da?
Han hadde en bror som het Christian og to søstre som het Ingeborg og Margareta.Christian og Carl var mest sammen.De leste også leksene sammen.Fordi det ikke var andre i klassen ble de hørt i alle leksene begge to.
Da prins Carl var i 15 - årsalderen,var han en flink rytter.Det morsomste han visste var å sitte på hesteryggen.Det var skikk og bruk at den ene av de to kongelige gutter skulle gå til sjøs.Det skulle prins Carl gjøre.
Så skulle prins Christian studere.Den første gangen han var borte fra heimen var han på havet utfør kjøbenhavn.Han så ikke heimen da.Før var han vant til å være sammens med broren sin,men det fikk han ikke nå.Han fikk juling når han trengte det,likesom de andre.
Nå så prins Carl landet han skulle bli konge i.Men det ante han ikke nå.Han gikk på sjøkrigsskolen i 4 år.Han likte godt sjømannsreiser og især langreiser.I 1893 tok han eksamen og han ble utnevnt til løytnant i marinen.Men han kom ikke først inn for det om han var prins.Han ville ha det slik.Prins Carl arbeidet rolig og sindig.
(Her hopper eg over enda ei side med hans forteffeligheter og fortsettermed hvordan han - ifølge meg - traff sin Maud)
Så skulle mor og far ha sølvbryllup i 1895 og prinsesse Maud skulle være blant gjestene.Så kom prins Carl heim og skulle være heime i bryllupet.Maud og Carl drev sammen både på jakt og ellers.Slik gikk det til at de forlovet seg.Så ble de viet i London sommeren 1896.
Høsten etter var de i England og siden bosatte de seg i kjøbenhavn.I 1903 fikk de en gutt,han kaldte de Olav.Da han ble to år,var han kronprins.
(Dersom noen synes dette er litt artig,forteller eg gjerne resten av historien slik eg oppfattet den som tiåring - men i såfall vil eg gjerne ha respons fra dere der ute....Imellomtiden tar eg en pause)
Så kom tiden at Norge skulle ha ny konge.Så kom Frithov Nansen og spurte prins Carl.Så sa Carl at han var villig og ta imot Norges krone dersom de ville ha folkeavstemning.Så trodde Nansen at han skulle få prinsen til Norge uten avstemning,men det ville han ikke.Prinsen holdt på sitt.Han reiste ikke før han hadde fått folkeavstemning.
Så prøvde Nansen å lokke prinsen med Bjørnson og Michelsen.Så sa prins Carl - Forstår ikke hr. Nansen det at om 20 år så dør både Bjørnson og Michelsen og kanskje du heller ikke lever da.Hvordan går det da?Nansen visste at prins Carl var den mannen norskene trengte.12. og 13. november ble det holdt avstemning.Og 260000 nordmenn stemte for kongedømme og 70000 for repåublikk.Den 18 november 1905 ble prins Carl konge i Norge.Så ble det skudd salutt for den nye kongen i Akershus.Nå hadde kongen sagt ja og famelien skulle ha seg et nytt fedreland.
(Denne boka er MYE legre enn det eg har gjengitt her - eg vil i det som følger kun tilføye noen utsagn som eg syns er litt morsomme)
- Eg ser at det kommer ikke fram av innnholdet om NÅR og hvorfor prins Carl fikk navnet Håkon.Kan faktisk ikke huske å ha hørt det heller...
- Om kongens arbeidsoppgaver: " Kongens arbeidsdag som vanlig var å skrive,åpne fester og undertegne dokumenter" - he,he
- Om sport: "Kongen var også veldig glad i idrett.Han furet mye på ski".
- Etter krigen: "Alle barna roper hurra og svinger med flaggene.Om kvelden da kongefamilien skulle bile opp til slottet sto folk rundt i gatene og sang og svingte med flaggene"
- Om kongens død:" Så brakk kongen lårbeinet.Etter det var det sykesøstre som passet ham.Det ble hørt mange meldinger om at han ble sykere.Den 21.september døde kongen".
- Om begravelsen: "Det skulle være begravelse den 1. oktober.Det skulle være mange kongelige i begravelsen.Det var både menn og kvinner.Han fikk en krans fra de heime somskulle stå oppå kisten".
(Dersom noen synes dette er litt artig,forteller eg gjerne resten av historien slik eg oppfattet den som tiåring - men i såfall vil eg gjerne ha respons fra dere der ute....Imellomtiden tar eg en pause)
Så kom tiden at Norge skulle ha ny konge.Så kom Frithov Nansen og spurte prins Carl.Så sa Carl at han var villig og ta imot Norges krone dersom de ville ha folkeavstemning.Så trodde Nansen at han skulle få prinsen til Norge uten avstemning,men det ville han ikke.Prinsen holdt på sitt.Han reiste ikke før han hadde fått folkeavstemning.
Så prøvde Nansen å lokke prinsen med Bjørnson og Michelsen.Så sa prins Carl - Forstår ikke hr. Nansen det at om 20 år så dør både Bjørnson og Michelsen og kanskje du heller ikke lever da.Hvordan går det da?Nansen visste at prins Carl var den mannen norskene trengte.12. og 13. november ble det holdt avstemning.Og 260000 nordmenn stemte for kongedømme og 70000 for repåublikk.Den 18 november 1905 ble prins Carl konge i Norge.Så ble det skudd salutt for den nye kongen i Akershus.Nå hadde kongen sagt ja og famelien skulle ha seg et nytt fedreland.
(Denne boka er MYE legre enn det eg har gjengitt her - eg vil i det som følger kun tilføye noen utsagn som eg syns er litt morsomme)
- Eg ser at det kommer ikke fram av innnholdet om NÅR og hvorfor prins Carl fikk navnet Håkon.Kan faktisk ikke huske å ha hørt det heller...
- Om kongens arbeidsoppgaver: " Kongens arbeidsdag som vanlig var å skrive,åpne fester og undertegne dokumenter" - he,he
- Om sport: "Kongen var også veldig glad i idrett.Han furet mye på ski".
- Etter krigen: "Alle barna roper hurra og svinger med flaggene.Om kvelden da kongefamilien skulle bile opp til slottet sto folk rundt i gatene og sang og svingte med flaggene"
- Om kongens død:" Så brakk kongen lårbeinet.Etter det var det sykesøstre som passet ham.Det ble hørt mange meldinger om at han ble sykere.Den 21.september døde kongen".
- Om begravelsen: "Det skulle være begravelse den 1. oktober.Det skulle være mange kongelige i begravelsen.Det var både menn og kvinner.Han fikk en krans fra de heime somskulle stå oppå kisten".
mandag 4. april 2011
JENNY
Eg hadde en nabo som bodde vegg i vegg med meg.Det er over 4 år siden.Jenny.
Jenny var tredve år eldre enn meg,men vi ble en slags venninner.Ho var vel 90 år da ho døde,men ho var i virkeligheten tidløs.Og god.Selv om kanskje mange syntes ho var litt "streng".Og så var ho utrolig søt! Pent kledd for enhver anledning,fikk håret stelt jevnlig og var i det hele tatt MED....
Ho var veldig glad i å lese.Innimellom kom ho innom meg og lånte bøker.Leverte de gjerne tilbake bare etter et par dager...og ho var altetende i forhold til litteratur.Selv om ho vel likte best å lese fra gamle dager.
Jenny bakte vidunderlige kaker.Og eg fikk ofte en smak.Det hendte at eg våkna fra middagskvila mi og da sto det et fat med noe godt på kommoden eg hadde i gangen.Det hendte også ofte at det sto smørbrød der.Hjemmelaget loff med lekkert pålegg.Da hadde ho nok hatt besøk av klubbvenninner eller slekta.Og så pleide ho å gi bort bakst til "de gamle" som ho sa! Jenny ble over 90,men rakk ikke å bli gammel...
Etter at eg ble syk måtte eg flytte til en mere egnet leilighet.Men jamen kom ho Jenny på besøk med smaksprøver av julebaksten.Til den andre siden av byen...
Jenny og eg hadde mange gode samtaler.Ho skjønte det meste.Nå er Jenny borte,men eg tror ho levde et godt liv.Det er nok flere enn eg som savner henne....
Jenny var tredve år eldre enn meg,men vi ble en slags venninner.Ho var vel 90 år da ho døde,men ho var i virkeligheten tidløs.Og god.Selv om kanskje mange syntes ho var litt "streng".Og så var ho utrolig søt! Pent kledd for enhver anledning,fikk håret stelt jevnlig og var i det hele tatt MED....
Ho var veldig glad i å lese.Innimellom kom ho innom meg og lånte bøker.Leverte de gjerne tilbake bare etter et par dager...og ho var altetende i forhold til litteratur.Selv om ho vel likte best å lese fra gamle dager.
Jenny bakte vidunderlige kaker.Og eg fikk ofte en smak.Det hendte at eg våkna fra middagskvila mi og da sto det et fat med noe godt på kommoden eg hadde i gangen.Det hendte også ofte at det sto smørbrød der.Hjemmelaget loff med lekkert pålegg.Da hadde ho nok hatt besøk av klubbvenninner eller slekta.Og så pleide ho å gi bort bakst til "de gamle" som ho sa! Jenny ble over 90,men rakk ikke å bli gammel...
Etter at eg ble syk måtte eg flytte til en mere egnet leilighet.Men jamen kom ho Jenny på besøk med smaksprøver av julebaksten.Til den andre siden av byen...
Jenny og eg hadde mange gode samtaler.Ho skjønte det meste.Nå er Jenny borte,men eg tror ho levde et godt liv.Det er nok flere enn eg som savner henne....
søndag 3. april 2011
MIN FØRSTE FERIE
Sommeren - 75 traff eg Magne.Da eg hadde kjent han et par,tre uker inviterte han meg og ungene på ferie.Magne tok raske avgjørelser.Alltid.Han snudde totalt opp ned på livet mitt og da mener eg i positiv forstand.Med årene har eg skjønt at eg var ikke moden nok til å takle det - eg burde satt mye større pris på det.Men mye hadde skjedd mellom Skagstad og da vi møttes.Kanskje er det en forklaring.Det er ikke alltid vi handler like rasjonelt , men tilbake til ferien.
Magne hadde bil og en combi - camp.Det var fine greier.Et par håndgrep så var den lille tilhengeren omskapt til et romslig telt!Egentlig en suveren oppfinnelse.
Det bar avgårde med ferga til Nesna og turen gikk over Sjonfjellet og til Mo.Hans datter Torhild samt Siw og Ingunn satt i baksetet.Kulerund i auan og vi voksne satt foran og dampa sigaretta - eller kanskje rullings?Pauser med luft var det knapt snakk om.Magne likte å kjøre i den hensikt å komme fram til målet snarest mulig.Og det gjorde han...
Det var rene skjære eventyret å komme til Sverige.Storuman var målet.ALLE var fornøyd og vi handlet inn til grilling og snop til ungan.Jentene storkoste seg med bading i " Uman", og eg kan egentlig ikke huske å ha satt så stor pris på noe som denne ferien.Det var som en drøm....
I dag aner eg ikke hvor lenge denne første ferieturen med campingliv varte,men eg kan med handa på hjertet si at det var en fantastisk tur.Om kveldene ruslet vi rundt på plassen og prata med både kjente og fremmede gjester.Ungene STORKOSTE seg,og for meg var det nesten som en drøm.
Mye har endret seg siden den gang.I dag kjenner eg ingen som synes en tur til Storuman er noe å trakte etter.Ungene må helst ha seg x antall "sydenturer",det blir for ubekvemt å bo i telt - og maten kjøpes på restaurant.
Eg vet ikke om utviklinga alltid er like positiv.Litt småkrangling i bilen vil en helst unngå og det er ikke komfortabelt nok.Om eg kunne starte livet på nytt og reise på ferie i dag ville eg utvilsomt ha gjenopplevd en campingtur.Gjerne til Storuman i Sverige....
Magne hadde bil og en combi - camp.Det var fine greier.Et par håndgrep så var den lille tilhengeren omskapt til et romslig telt!Egentlig en suveren oppfinnelse.
Det bar avgårde med ferga til Nesna og turen gikk over Sjonfjellet og til Mo.Hans datter Torhild samt Siw og Ingunn satt i baksetet.Kulerund i auan og vi voksne satt foran og dampa sigaretta - eller kanskje rullings?Pauser med luft var det knapt snakk om.Magne likte å kjøre i den hensikt å komme fram til målet snarest mulig.Og det gjorde han...
Det var rene skjære eventyret å komme til Sverige.Storuman var målet.ALLE var fornøyd og vi handlet inn til grilling og snop til ungan.Jentene storkoste seg med bading i " Uman", og eg kan egentlig ikke huske å ha satt så stor pris på noe som denne ferien.Det var som en drøm....
I dag aner eg ikke hvor lenge denne første ferieturen med campingliv varte,men eg kan med handa på hjertet si at det var en fantastisk tur.Om kveldene ruslet vi rundt på plassen og prata med både kjente og fremmede gjester.Ungene STORKOSTE seg,og for meg var det nesten som en drøm.
Mye har endret seg siden den gang.I dag kjenner eg ingen som synes en tur til Storuman er noe å trakte etter.Ungene må helst ha seg x antall "sydenturer",det blir for ubekvemt å bo i telt - og maten kjøpes på restaurant.
Eg vet ikke om utviklinga alltid er like positiv.Litt småkrangling i bilen vil en helst unngå og det er ikke komfortabelt nok.Om eg kunne starte livet på nytt og reise på ferie i dag ville eg utvilsomt ha gjenopplevd en campingtur.Gjerne til Storuman i Sverige....
Bok?????
Eg har levd et innholdsrikt liv.Flere har sagt at eg burde skrive bok.Eg vet ikke.Det er vanskelig å finne ut hvor en skal starte.Og slutte...
Eg har god tid, så kanskje eg prøver.Det er god hjernetrim,og en forstår seg sjøl bedre.Det merker eg allerede siden eg begynte med denne bloggen.Hvorfor skjedde det som skjedde,og hvorfor ble eg slik eg ble.Antagelig er opplevelsene en har knyttet til hva slags liv en får.Og vi gjør alle mye dumt i løpet av et langt liv.Men det er viktig å tørre å leve.Så da så.
Vi er vel alle påvirket av den generelle utviklinga rundt oss.Vi får inn informasjon fra alle kanter om verden utenfor stuedøra.Eg var voksen første gang eg så en neger.No er det ikke lenger lovlig å bruke benevnelsen "neger",men det var da ikke noe negativt med benevnelsen før.Det som var feil var det at eg trudde ALLE negrer bodde i Afrika!NÅ har eg skjønt at det bor fargede mennesker i hele verden.Til og med i Norge.
Joda,verden har forandra seg siden eg ble født i 1947.Noe til det bedre,andre endringer kan en sette spørsmålstegn ved.
Om eg kunne klare å skrive ei bok som kan fortelle noe om hvordan hverdagen for folk flest har endret seg,så kanskje eg prøver.Men det blir i såfall ikke i form av denne bloggen.Den som lever får se...
Eg har god tid, så kanskje eg prøver.Det er god hjernetrim,og en forstår seg sjøl bedre.Det merker eg allerede siden eg begynte med denne bloggen.Hvorfor skjedde det som skjedde,og hvorfor ble eg slik eg ble.Antagelig er opplevelsene en har knyttet til hva slags liv en får.Og vi gjør alle mye dumt i løpet av et langt liv.Men det er viktig å tørre å leve.Så da så.
Vi er vel alle påvirket av den generelle utviklinga rundt oss.Vi får inn informasjon fra alle kanter om verden utenfor stuedøra.Eg var voksen første gang eg så en neger.No er det ikke lenger lovlig å bruke benevnelsen "neger",men det var da ikke noe negativt med benevnelsen før.Det som var feil var det at eg trudde ALLE negrer bodde i Afrika!NÅ har eg skjønt at det bor fargede mennesker i hele verden.Til og med i Norge.
Joda,verden har forandra seg siden eg ble født i 1947.Noe til det bedre,andre endringer kan en sette spørsmålstegn ved.
Om eg kunne klare å skrive ei bok som kan fortelle noe om hvordan hverdagen for folk flest har endret seg,så kanskje eg prøver.Men det blir i såfall ikke i form av denne bloggen.Den som lever får se...
lørdag 2. april 2011
Juling :-)
Eg glemmer aldri en 17.mai for maaaange år siden.Og eg skal IKKE navngi verken sted eller personer!
Det var en av de bedre 17.maidagene.Fint vær og hadde vært i tog og det som følger med på formiddagen.Hadde flørta litt med en eg hadde kjent ganske lenge og det var vel det en kaller for yr i lufta...
På kvelden var det dans på stedet,og der møtte eg denne mannen og vi avtalte å spasere en tur i kveldinga.Det var riktig så romantisk da eg plutselig hører løpende skritt bak oss.Før eg fikk snudd meg rundt var det ei som regelrett KASTA seg over meg.Eg skjønte snart at det var eksen til denne mannen og ho klorte og rev i håret mitt mens eg prøvde fortvilt å komme meg unna.Dama var lita,mindre enn meg,men dæggern ho var sterk!! Eg mista brillene i gresset,men fikk etterhvert samla dem opp igjen.Men dama ga seg ikke.Ho gjøv løs på meg til eg trudde min siste time var kommet..
Gudskjelov så klarte eg å riste ho av meg å legge på sprang så fort bena bar meg.Eg hadde blodsmak i munnen,men heldigvis hadde eg sandala på meg.Det var en fæl opplevelse.Dama plaga meg over tid uten at eg den dag ikke skjønner HVORFOR.Eg er glad for at det er første og siste gang eg har fått juling av et kvinnfolk.
Når det er sagt så fikk eg vite at dama var ekstremt sjalu.Og det viste seg også senere at ho også hadde en partner..Den runden med juling bidro kanskje DELVIS til at eg og mannen ble bedre kjent med hverandre.Men DET er en annen historie.
Det var en av de bedre 17.maidagene.Fint vær og hadde vært i tog og det som følger med på formiddagen.Hadde flørta litt med en eg hadde kjent ganske lenge og det var vel det en kaller for yr i lufta...
På kvelden var det dans på stedet,og der møtte eg denne mannen og vi avtalte å spasere en tur i kveldinga.Det var riktig så romantisk da eg plutselig hører løpende skritt bak oss.Før eg fikk snudd meg rundt var det ei som regelrett KASTA seg over meg.Eg skjønte snart at det var eksen til denne mannen og ho klorte og rev i håret mitt mens eg prøvde fortvilt å komme meg unna.Dama var lita,mindre enn meg,men dæggern ho var sterk!! Eg mista brillene i gresset,men fikk etterhvert samla dem opp igjen.Men dama ga seg ikke.Ho gjøv løs på meg til eg trudde min siste time var kommet..
Gudskjelov så klarte eg å riste ho av meg å legge på sprang så fort bena bar meg.Eg hadde blodsmak i munnen,men heldigvis hadde eg sandala på meg.Det var en fæl opplevelse.Dama plaga meg over tid uten at eg den dag ikke skjønner HVORFOR.Eg er glad for at det er første og siste gang eg har fått juling av et kvinnfolk.
Når det er sagt så fikk eg vite at dama var ekstremt sjalu.Og det viste seg også senere at ho også hadde en partner..Den runden med juling bidro kanskje DELVIS til at eg og mannen ble bedre kjent med hverandre.Men DET er en annen historie.
Abonner på:
Innlegg (Atom)