En kjærlighetshistorie

Eg kjenner en mann.Han ble født utenfor ekteskap.Første gang han møtte faren sin var han en voksen mann.

Det var slik at foreldrene hans skiltes før han ble født.Det var krig i landet og geografiske avstander var mere komplisert å leve med enn nå. Han vokste opp sammen med sin mor og hennes nye mann.Det var nok slik at sin egentlige far tenkte han ikke så mye på, han var vel mest bare et navn.

Da han var 40 kom mor hans en dag på besøk.Hun var blitt enke for noen år siden.Lett rødmende sa hun til sønnen sin at nå må du ikke få sjokk.Trakk pusten dypt og fortsatte samtalen.
- Eg skal møte faren din i neste uke,sa hun.
- Eg håper du vil treffe ham.
Mannen tok det med fatning,og ga uttrykk for at det var greit.Det viste seg at faren hadde til en viss grad fulgt med sønnens bevegelser opp gjennom årene,men hadde ikke villet gjøre noe med det fordi både han og moren var gift på hver sin kant.

Det gikk noen dager og både "mor og barn" møtte mannen.Men det gikk ikke slik mor tenkte.For mannen hadde god tid!Det viste seg at han var også blitt alene og at han hadde ikke glemt sin ungdoms kjæreste..

Det ble en positiv opplevelse for alle parter.Og en stor overraskelse da han kunngjorde at nå skulle han bare hente noen saker og så komme tilbake.Men før det skjedde hadde paret fått på seg forlovelsesringer.Moren lett rødmende og faren stolt som en hane.

Mannen fikk god kontakt med sin far og foreldrene levde lykkelig sammen inntil faren døde.I dag er begge foreldrene gravlagt på samme sted...Og eg synes denne lille fortellingen fra virkeligheten er verdt å dele med flere....