Viktig dag..

17.mai var ikke bare STOR for 50 år siden - den var ENORM! Eg husker så vel at i sene
kveldstimer hørte vi mamma styre med symaskinen på kjøkkenet.Den var ikke elektrisk,men ho sveiva jevnt og trutt på maskina og trylla fram nye klær til oss ungan.Hengte dem opp på en gebrokken kleshenger når plaggene var ferdig og der skulle de henge til formiddag den 17.

Noen ganger fikk vi også nye sko.Men det hendte også at vi som var minst måtte arve fra større søsken.Men ble jo nytt for oss lell...Vet ikke hvor ho fikk stoffene til klær fra,noen ganger sydde ho også om av pent brukt.Eg fikk flere ganger "foldeskjørt" - tror ho bestilte stoff gjennom fabrikk når ho leverte ull.Men fine var vi alle fire.Og glade for å få disse nye klærne.

Kvelden før den store dagen skulle alle i badestampen.En slags svær balje.Det ble hengt opp et forheng foran ei krå i kjøkkenet og så var den store badesjauen i gang.Ekstra viktig når det ble bror Sigmund sin tur.Han var ekstremt redd for at vi skulle sjå han uten klær.(Det har nok ordna seg med tida !!!!!)Når eg tenker tilbake måtte det være litt av et arbeid å varme vann til hele familien på svartovnen.I mai.Men sånn var det for alle.

Ut på dagen møttes folk på skolehuset og Karla ordna med tog.Alle ungene var der,men noen av de voksne sluttet seg til toget underveis.Så gikk vi til utmarkgjedet,snudde og ned til "sjyen" og så rundt Nordheim før vi til slutt igjen ankom skolehuset.Et flott tog - alle med flagg og de aller fleste også med nyklær.

Etter toget var det fest på huset med eggedosis,kaffe og kaker og unger som sang innøvde sanger for anledningen.Karla holdt sin tale og alle sammen var fornøyd.På skolens kjøkken skramla mødrene med kopper og kar - det var en fornøyelig lyd.

Med unntak av julaften var 17.mai den absolutt viktigste dagen i året den gang.Og eg er utrolig glad for at eg har opplevd det.Akkurat slik det var..hurra!!!!!!!