Eg sitter foran en pc.Lurer på hva eg skal skrive om i dag.Det må bli noe positivt.
Utenfor mitt vindu ser eg at det er nydelig vær.Og at skogen er blitt grønn.Vidunderlig grønn.Men eg klarer ikke å dra ut likevel.Så nå ser eg fram til å bli friskere.For det blir eg.Når eg får unnagjort en operasjon som venter.Og DET synes eg er positivt.Men eg er litt utålmodig.Vil bli ferdig med dette så snart som mulig.For eg er så helt klart et sommermenneske...men det er vel de fleste.Og sommermennesker er ute når solen skinner.
Eg er spent på om det kommer besøk nordfra denne sommeren.Det gjør seg med litt nordnorsk i huset.Men nordmøring er også bra.Det er HER eg bor.
Forrige uke hadde eg besøk av ei venninne.Ho vaska vinduene,malte utestolene,lagde middag og ordna i bokhylla mi.Eg synes det er fantastisk at det fremdeles finnes slike mennesker.Eg blir nesten stum! Men det må ikke misforstås.Eg VENTER IKKE at noen skal jobbe når de kommer på besøk.Men eg synes ho fortjener ros for det ho gjorde.Ho bare SÅ at det trengtes.Makan til kvinnfolk.
Våren er ei vakker tid.En kan nesten se at gresset vokser.Men det er EN ting eg savner her på Nordmøre.De lilla bergblomstene som vokser på Helgeland.Eg ser av og til bilder av planten på facebook.Men det er vemodig lenge siden eg så den in natura.KANSKJE det blir en gang - en kan aldri vite..Men "det er håp i hengan snøre".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar