Eg vet om et sted...

På sørsiden av Aldra finner vi Hjart.På femtitallet var det flere som hadde sitt hjem der,og i fjor døde Paul, som den siste gjenlevende som bodde der .

Eg husker Gudrun og Einar,Eline og sønnene (som flyttet på femtitallet),Tordis,Ivar og Paul,Jørgen,"Alf på Hjart",Anne og Olav med døtrene Helga og Edna - mens søstrene Anna og Emma ofte kom på besøk fra Trondheim.Edna sjokkerte med å reise til Frankrike som aupair og bosatte seg senere på Long Island hvor ho bor den dag i dag - tenke seg til - fra Hjart til "Junaiten"...

Eg husker søndagsturer med mamma på besøk dit.Vi trasket gjennom utmarksgjerdet forbi tuer med bær på stien som hadde laga seg sjøl - av mennesker som gikk den.Vi passerte Klemningsteinen,gikk i moderat tempo til vi nådde Smørvollen.Der var det skrømt sa pappa - tror han sa 7 naboa mellom den og Aldra.Og vi ungan trudde det.I området der kunne vi også finne multer.Dødssynd å ta kart,men det gjorde vi nok.

Etter Smørvollen var det ikke så langt igjen.Snart dukket steingjerdet som skilte Hjart fra utmarka opp.En liten pust i bakken og da var snart målet nådd.Gudrun på Hjart.

Gudrun og Einar bodde i et lite hus.Vet ikke om de hadde loft,men tror ikke det! Kjøkkenet var veldig lite.Et bord foran vinduet og en benk på hver side av bordet (ala en campingvogn).Men du verden så stort det var å komme dit.Gudrun var ekstremt sosial og imøtekommende.Ho diska opp med det beste ho hadde å by på og ho var flink å fortelle historier.Veldig flink.Gudrun ble født på Hjart i 1900 og bodde der stort sett hele livet (med unntak av at de leide Harry - stua ei stund på slutten).Ho og Einar var barnløse,men de hadde i høyeste grad hverandre...Ho hadde gjerne en bit sjokolade til oss ungan og ho hadde artige bilda å vise oss....

Det at livet på Hjart er dødt er vemodig og rart å tenke på.Det må være mange klenodier som befinner seg i de tomme husene og kanskje høres det stemmer som ingen gjenkjenner...

Eg var ikke så mange ganger på Hjart og har faktisk ikke vært der siden begynnelsen av 60 - tallet,men minnet om et unikt sted med ditto miljø sitter ennå i sinnet.Men en ting er HELT sikkert - eg kjæm ALDRI dit flere ganger ... men glad eg har vært der!!!!!!!!!!!