Hain Bernard

Helt ned med havet,på nordsida av Aldra hadde Bernhard butikken sin.Han bodde oppe i huset sammen med Valborg - butikken var i kjelleren.Han hadde også ansvaret for posten ei tid,men den overtok Tordis og Arne etter hvert.Det er butikken hans eg husker best.Bernhard var var en liten rund mann.Han var kvikk i replikken og skøya med oss ungan når vi kom.

Vi ungene ble sendt avgårde å handle enten det var penger i huset eller ei.Var det tomt i boksen oppi kjøkkenskapet til mamma, fikk vi skrive det opp.Det syntes eg var flaut,men slik var det den gang og Bernhard visste at han fikk pengan etterhvert.

Det var ikke alltid like lett å finne han når vi skulle handle!!!Da ble det å banke på oppe,men det betød ikke at han nødvendigvis var der.Noen ganger var han kanskje helt oppe i "parken",andre ganger bort i ishuset - eller kanskje han var "på sjyen".Det gjaldt å ha tålmodighet,men han dukket alltid opp før eller senere.

Butikken var spennende!En disk skilte kunden fra eieren,og var han i godt humør fikk vi komme bak disken å se hva han hadde.Det var ekstra spennende like før jul.Når han hadde fått julevarene inn i hus.Det hendte han hadde dukker og litt andre leker,men mest var det nok juleduka med trykte motiv og andre "pynteting".Det var lite penger å kjøpe for,men spennende å bare se på.

Eg husker også at han hadde pølser som lå i spann med lake i.Det smakte vidunderlig og var søndagskost.Tre pølsebiter hver var maks.Men det var ikke ofte å finne på menyen.Bak disken fantes det også esker med karameller,kamferdrops,sjokolade OG tyggegummi.Det siste fenomenalt godt.Toy.Små pakker med fem stykker i.Tror de kosta 25 øre.Tygde halve dagen på EN tyggegummi.Dersom vi fikk lov å kjøpe.Husker og at eg snek meg til å kjøpe en pose med sauspulver som eg akkurat rakk å spise opp mens eg gikk bakken hjem - det røde pulveret smakte fortreffelig.

Så lenge det var skole på Aldra hadde Bernhard og kunder fra Stuvland.I den tiden var det nok bedre tider,men etter at skola ble nedlagt ble det nok færre kunder.Kona,Valborg,døde så alt for tidlig og han ble alene.Men han sto hain a og beholdt butikken så lenge han kunne.Det ble helt klart merkbart da han la inn årene...

Butikken hans Bernhard er et sentralt minne fra barndommen.Han prata og tulla med oss ungan,men humøret var og variabelt..Når vi hadde fått melet,sukkeret og litt til var det å putte det i medbrakt veske og begi seg på hjemtur.I mellomtiden sto Bernhard og holdt handa på dørvrielen for han skulle alltid gjøre noe annet når vi ha handla ferdig.Det var sikkert ofte langt MELLOM kundene,men vi visste jo at om det var låst i butikken så dukket han alltid opp.Bernhard.