Gåten Nelly

Eg har hatt et bilde fra barndommen i hodet ei stund.Minnet om ei eg her vil kalle Nelly.

Ho hadde en ubestemmelig alder.Eg vet ikke når ho dukket opp,men husker at vi ungene var nysgjerrig på henne ganske tidlig i barneårene.Ho var mystisk og annerledes.Eg prata aldri med henne og tror heller ikke så mange andre gjorde det.

Ho tullet filler rundt armer og bein.Umulig å vite om ho var tynn eller tjukk - ho hadde lag på lag med klær.Og vi så henne rusle rundt huset mens ho prata med hønene og andre dyr som var tilgjengelige.Vi fikk beskjed om at ho var "gærn" og at vi måtte være forsiktige..

I dag er det et mysterium at folk med psykiske sykdommer ble fullstendig oversett.Ho Nelly var en av de heldige.I den forstand at ho bodde hos SVÆRT snille folk.Sånn sett kunne hun neppe hatt det bedre.

Men hva tenkte ho?Var ho redd?Savna ho barna sine (eg visste ikke DA at hun hadde barn)?Hadde ho klare øyeblikk?Alt dette kan vi tenke på i dag,men hvordan hadde ho det egentlig med seg selv?Det er spørsmål vi ALDRI får svar på.

Det er mange år siden Nelly døde,men tankene rundt henne plager meg.Medisiner fantes neppe,ihvertfall ikke noen som gjorde livet lettere for henne.Hvor var slekta hennes og de som ho levde sammen med som frisk?

Eg husker spesielt 17.mai.Da satt ho i vinduet sitt på loftet og så på toget som gikk forbi.Stort mere ensom er det vel ikke mulig å bli.

Eg har lenge villet skrive om Nelly.Et menneske ALLE glemte.Bortsett fra det fine ekteparet som tok vare på henne.Ære være dem for det.