DET RØDE HUSET

Det er nesten en uke siden eg så det røde huset i Aldersundet på nettet.Det å se huset gjorde noe med meg.Det gikk opp for meg at borte bra,men hjemme best.Dette resulterte i "ville tanker" om å prøve å kjøpe huset - men etter hvert har eg kommet fram til at det må nok bli med drømmen....


Det er snart 8 år siden eg var gjennom ei massiv hjerneblødning.Den "stjal" mye fra meg,men heldigvis IKKE ønsket om fortsatt å leve videre.Selv om det har medført helsemessige plager som innebærer et slags liv "på vent".Eg har like stort ønske om å realisere drømmer som dere som forteller på fb om reiser i inn - og utland,turer i naturen,sosiale og kulturelle opplevelser osv,men det meste må bare forbli en drøm.Jeg er rullestolbruker og i Aldersundet kommer eg meg fram på den årstiden vi har nå.Men tenker at når snøen kommer så blir det umulig.DET er hovedårsaken til at eg må bare la det bli med drømmen..Hvilket føles som et uvisst antall tog har kjørt forbi.


Det røde huset er blitt et slags symbol for meg.En påminnelse om det berømte toget,men eg må bare jobbe med saken.


Eg har bodd på Møre i over 23 år.De siste tjue i Kristiansund.Det er en ok by å bo i og eg har ei helt grei leilighet.Men eg ser ikke havet og det savner eg.Men blir sannsynligvis boende her.Før eg ble syk var eg minst en gang i året på Helgeland.Men har ikke vært nordover etter det.Det sier seg sjøl at det er et savn,men det er håp i hengan snøre.KANSKJE blir det en tur nå i høst.Den som lever får se :-)