Eg husker ikke om eg har fortalt dette på bloggen min før,men eg ønsker å informere om noen opplevelser fra et tidlig stadium ETTER hjerneblødningen for over fem år siden:
De første 3 ukene (eller kanskje fire) var eg innlagt på Molde sykehus.Eg hadde ikke språk og kunne ikke formidle hva eg opplevde,men minnene er ennå STERKE.På et eller annet tidspunkt trodde eg at to,eller kanskje tre sykepleiere var i ferd med å ta livet av meg.De tok meg med på et fjell og ingen visste hvor eg var.Videre kjørte de meg ut av rommet og plasserte meg et sted på sykehuset hvor det var et stort lager av senger og div. sykehusmateriell.De dopet meg og eg var vekselvis våken og sovende.Vet ikke om eg klarer å sette ord på HVOR redd eg var,men dette var grusomme opplevelser og eg kjenner ennå følelsen av makteløshet.
Da eg ble flyttet til sykehus i Ålesund så eg EN sykepleier der som eg TRODDE forfulgte meg fra Molde,men heldigvis så forsvant både skrekken for sykepleieren og følelsen av å bli forfulgt ganske fort...
Hvorfor eg skriver dette? Jo - eg gjør det FORDI eg tror det måtte være en medisin eg fikk i startfasen av sykdommen som utløste de fryktelige "opplevelsene".Og fordi det kan være nyttig for både pårørende og helsepersonell å bli gjort oppmerksom på det.Eg grøsser enda den dag i dag når eg tenker på hvor redd eg var og hvor fanget eg følte meg.Eg aner ikke hva dette var,men tror det måtte være en slags form for hallusinasjoner.
I ettertid tenker eg bare på den tiden som ei slags "erfaring" - men eg skulle gjerne ha vært den foruten :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar