Med ALL respekt for ALLE som ble rammet av de grusomme hendelsene 22.juli - går mine taker OGSÅ til en annen gruppe mennesker.Alle de andre som mistet noen av sine denne dagen,men som ikke får noen oppmerksomhet.Det være seg foreldre som mistet barn,barn som mistet foreldre,alle "de andre" som mistet en/ei de var glad i .Ikke bare DENNE dagen,men en annen dag dette året eller et annet år.
Markeringen av 22.juli er VIKTIG og samlende.Ikke bare for den enkelte,men for en hel nasjon.Det er VIKTIG at den består.
Det var i morgentimene i dag at denne tanken slo meg.At det måtte kunne være en oppgave for den norske kirke å arbeide for EN nasjonal minnedag for ALLE.Tenk så fint det kunne være.Å møtes for å minnes alle de vi tenker på som ble borte....det er dessverre ikke alle som har et støtteapparat å finne trøst hos når sorgen er der.Og kanskje kan de fleste av oss å "gå i seg selv" og erkjenne at vi er kanskje ikke like flinke til å ta vare på hverandre som vi burde.
22.juli er dagen som aldri må glemmes.Mine tanker går til alle som ble rammet - både de døde og deres pårørende.Men de går OGSÅ også til alle dere andre som mistet noen som sto dere nær.Den 22. eller en annen dag som dere aldri vil glemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar