DEN SOM LEVER FÅR SE

Eeeeeeeeeendelig skal eg PRØVE et blogginnlegg igjen.Etter snart et års pause tar ting tid ser eg.Husker ikke lenger innstillinger m.m.,men får se hvordan dette blir.

Det livet eg lever gir ikke den store inspirasjonen,men håper Edet å skrive litt igjen gir meg litt "guts".Uansett så synes eg livet er HERLIG og det MENER eg.Vi har alle våre store og små plager,men må bare prøve å innrette oss deretter...

Dette siste året har savnet av besøk vært det som har vært mest tungt å svelge.Eg har ikke kommet meg noen steder utover legebesøk i flere måneder og DET har vært tøft.VELDIG tøft.FORDI at selv om eg plages alt for mye med sykdom så er eg "ho Sylvæ" og den samme innvendig.Eg skal ikke dvele mer med DET.

Om ei ukes tid får eg besøk fra Sandnessjøen av Bjørg og Margareth.Eg tør knapt tro at det er sant,og gleder meg stort til det.Vi er blitt tre gamle damer,men ukrutt forgår ikke så lett.Eg tenker det skal bli knallfint å treffes igjen etter snart et helt år....


Noe som har preget dette året er mangel på hjelp i huset.Det er så begrenset hva eg klarer å gjøre ut fra en rullestol (som forresten er helt håpløs) og med bare ei hand til rådighet.Det gikk så langt at eg havna på 33 kilo og DET har ikke gjort situasjonen bedre !!! Men NÅ har eg fått hjelp 3 gang i uken av ei dame som det er bare en ting å si om: Ho er FANTASTISK.Ho lager verdens beste mat,ho holder huset i orden,ho handler - og ikke minst - ho er veldig hyggelig.Eg gleder meg til hver gang ho kommer...

Dette var bare en liten begynnelse på en slags ny blogg.Må bli litt varm i trøya for å finne igjen skrivegleden og eg håper den kommer.Den som lever får se :-)