Han Lars og eg ...

Lars Monsen fortalte i beste sendetid på TV om sine smerter etter et flåttbitt.Eg synes han var veldig flink til å beskrive situasjonen og må bare si at eg kjente meg 100 prosent igjen.Men eg er IKKE Lars Monsen,og kan derfor ikke vente meg at folk vil høre om temaet SMERTE.Fordi det oppleves (av de som hører på) som eneste laaaaang klagesang og det FORSTÅR eg...Og eg PRØVER å unngå så mye som mulig å snakke om det.

Eg skjønner veldig godt at det å forholde seg til folk som har smerte døgnet rundt IKKE er særlig oppløftende.Men når det er sagt hører eg også folk som klager over influensa,vondt i halsen osv.Og ser det daglig på fb...Men nå har det seg slik at det er ikke så ofte eg snakker med noen og da har det lett for å bli sånn at eg gir uttrykk for at eg sliter,og det er IKKE bra :-(

Det siste halve året har eg hatt det omtrent som Monsen.Eg har delvis førlighet i halve kroppen,men DET er smertene som sliter meg ut.Eg bruker alt eg har av energi til å takle det og eg har store problem med å bevege meg av samme grunn.Men når det er sagt så VET eg at når eg får noen uker på meg med intensiv trening så er det fullt mulig at det er lys i tunnellen :-)

Dette er en slags klagesang,men eg skriver om det i håp om at de som eg har kontakt med vil forstå.At eg ikke kommer på besøk,at eg er så anspent i musklene fordi eg kjemper mot sannheten,at eg holder på å miste MEG SELV.

Eg ser fram mot jul og besøk av mitt barnebarn som eg ennå ikke har sett.Eg ser fram til et positivt opphold på Aure.Eg ser fram til å få mere kontroll på smertene.Og DET er da mye.Synes eg.....