Ungene mine er fantastiske.Cecilie tar turer fra Oslo og nå har ho overtatt post og regninger til meg.Ho disponerer kontoen min og tar ansvaret for å rydde opp i kaoset.For det hoper seg fort opp når en ikke er i stand til å ta imot post fortløpende....nå blir alt automatisk omadressert til henne.

Siw og Ingunn kommer noen ganger sammen på besøk,andre ganger hver for seg.Det er tross alt et stykke å reise fra Kr.sund til Ålesund.En gang de er der er det såpass fint vær at de tar meg med
ut .De BINDER meg fast i rullestolen og vi kjører en vei ut fra sykehuset hvor det er fin utsikt.DA er det at eg ber om å få en røyk!!!De ser på hverandre,temaet har vært oppe før - men NÅ vil eg ha den sigaretten...Det er ubeskrivelig.Sikkert ikke det lureste eg har gjort,men eg gjorde det...og sa til meg selv at skulle ikke røyke mer enn fire pr dag..

Ungene ordnet også med TV til meg.Er fremdeles på enerom så det er kjekt å kunne trekke seg tilbake hvis det er noe som frister å se på.En av sykepleierne kommer med hodetelefoner og ei lydbok.Men det er dessverre ikke så vellykket - tåler ikke så mange lyder inn i hodet mitt.

Mobiltelefonen min er aktiv nå,men utover familien er det ikke mange som ringer.Eg forstår at det er fordi de vet ikke hva de skal si.Men skulle det være noen som leser dette så har eg ei bønn:IKKE glem deres venner fordi om de blir "ute av drift" ei stund!Hvis dere er usikre på hvordan dere skal takle det så spør de som er pårørende.Det er ikke verre enn det..