Ålesund here I come.Ingunn er kommet til Molde og skal følge meg til sunnmørsbyen.Det hun IKKE vet det er at eg ha hatt hallusinasjoner om at det var noe lureri.De bare sa at ho skulle komme for å dekke over sine planer.TRODDE eg.Men ho kom og det var en ubeskrivelig følelse.

Kanskje var eg ikke så særlig oppegående for eg husker INGEN TING av turen til Ålesund.Men eg husker at eg lå i ei seng og så kom det en lege og sykepleierske som skulle undersøke meg.Det var nærmest ei MUNTER stemning inne på det rommet som skulle bli "mitt" i laaaaang tid.

Vet ikke hva eg tenkte,men tror ikke eg forsto hvor syk eg var.Det gikk relativt fort at eg fikk kontakt med fysio - og ergoterapeut,fikk også snart logoped som hjalp meg med språket.Hos sistnevnte ble eg nødt til å se meg i et speil.Eg VAR skjev i ansiktet.Da.

Livet i Ålesund var helt annerledes enn hva eg opplevde de første to ukene.Det var kanskje for at eg var blitt litt bedre.Dessuten hadde eg enerom.Og "spøkelsene" eg opplevde i Molde var HELT borte...Etterhvert kunne eg også være oppe i små porsjoner...The show must go on...