mandag 21. februar 2011


Skal - skal ikke...

Eg håper eg slipper å oppleve dagen i dag i reprise i morgen.Det å måtte VURDERE om en skal ta sjansen på å ta en dusj er ikke morsomt.Men for å si det på en annen måte - det er da ei erfaring det også.En påminnelse om at en må bare være tålmodig.Og nok en gang virket den teorien.Nå har eg dusja...

Foranledningen til mitt dilemma i dag har vært at eg har vært så "skutt" at eg har vært redd for å falle.Og det er ikke det store når en er alene i leiligheten.Det skjedde EN GANG da eg nettopp hadde begynt å dusje sjøl,lå som ei dau sild innsmurt i såpe på gulvet og klarte ikke å reise meg opp.Flaut?Neida.En av de få gangene eg har måttet bruke alarmen min.Heldigvis var det IKKE to brannmenn som kom,men folk fra hjemmesykepleien.Det gikk bra det også,selv om eg ikke følte meg spesielt glup der eg lå.Det kommer kanskje dager for oss alle da vi må være ørlite
ydmyk...

Akkurat nå føler eg meg bedre enn hva som har vært tilfelle tidligere i dag.Merkelig at det kan være så vondt på områder av kroppen som er delvis lammet.Heldigvis er det ikke slik HELE tiden,men mer eller mindre - bestandig.Vi mennesker er i stand til å tøye smertegrenser i de fleste situasjoner.På en skala på 1 - 10 vil eg si at det svinger mellom 4 - 8 HELE tiden.

Men det går bra og det er ingen ting å si på livslysten.Den er på topp - eg vil så gjerne leve.Så lenge eg kan bidra til ett eller annet..og det kan de fleste av oss!


3 kommentarer:

  1. Samme hvor ille det er har du iallefall livsgleden i behold du Sylvia. Stå på videre:-)

    SvarSlett
  2. Kan kjenne følelsen det må være å ligge naken innsmurt i såpe for å vente på hjelp-ikke godt....men du gir deg nå ikke, dusj blir det :)

    SvarSlett