Tanker om fremtiden.På sykehuset føler eg meg trygg.Men hva skjer når eg kommer ut?Eg snakker ikke så mye om det,men eg tenker..Mest skyver eg det unna.

På et eller annet tidspunkt får eg kontakt med sosionomen på avdelingen.Vi snakker om hvordan eg skal komme meg videre i forhold til praktiske ting.Det går opp for meg at eg kan ikke fortsette å bo i den leiligheta eg har midt i sentrum.I andre etasje.Ei leilighet eg har hatt i fire år og som eg er veldig fornøyd med.Eg har hele byparken som nabo,og kan rusle ned i gågaten når eg har behov for det...

Vi blir enige om å søke kommunen om en tilrettelagt bolig.Min datter Ingunn følger opp planene og hun går og ser på det tilbudet eg får.Sier eg bør kanskje ta denne leiligheten selv om den ligger i utkant av byen.Det er en tung avgjørelse,men eg har ikke mange valgmuligheter så sånn blir det.

Det er mye å ordne med og eg klarer ingen ting selv.Det praktiske blir "lagt" på ungene...Ingunn kjører ikke bil,og Siw har unger og er i fullt arbeid.Cecilie bor i Oslo.Eg lurer på hvem som hadde hjulpet meg dersom eg ikke hadde hatt ungene!!I mellomtiden venter eg på bekreftelse på at eg får denne leiligheten.Den befinner seg i ei blokk Karihola - et rolig og ok boligstrøk.Første etasje med overbygd balkong.