Eg husker ikke hvor lenge eg har vært på "rehab.",men en dag kjenner eg noe som trykker i brystet mitt.Blir litt kvalm og uvel - og bestemmer meg for å ringe på personalet.Det er omlag 10 år siden eg ble hjerteoperert og nå blir eg litt redd for hva dette er.Det kommer en sykepleier og ho sier ho skal måle blodtrykket.
- Nei,sier eg,gi meg en nitroglyserin med en gang.
Eg får tabletten,ho måler blodtrykk og det går ikke mange minutter før ambulansen kommer å henter meg.
Eg ha fått et hjerteinfarkt.Samme lege som tok i mot meg da eg fikk hjerneblødning tar i mot meg!!!!!!!Ungene blir varslet og kommer skrekkslagen på sykehuset.
Eg ligger på et rom med ledninger og "redskaper" over hele meg.De har klippet av meg klærne og eg følger med på det som skjer.Eg hører de sier at de har bestilt ambulansefly og at eg må til Trondheim.Ungene og barnebarnet mitt,Mathias er der.Etter ei knallhard økt med jobbing tar teamet rundt meg et femminutt.
DA smeller det.Eg får hjertestans.Legen kommer løpende inn til meg igjen, kaster seg over meg (forteller ungene senere) og får hjertet mitt til å slå!!Eg lever.Da eg ble brakt ut til ambulanseflyet var eg så pass tilstede at eg registrerte at det var en smellvakker svensk lege som skulle følge med flyet.Here I come.
Jeg satt ved sengen din på sykehuset, siw og mathias var utenfor en tur. <plutselig begynte det å pipe i maskinene ,,,skrekkslagen satt jeg der og med ett var alle mine hjelpepleier kunnskaper gått heden,,,hva i helve....gjør jeg nå...hundrevis av ledninger....de siste ordene dine var noe sånt som ; nei nå er det noe som........ Jeg reiser meg opp og løper mot døra,,,hjeeelp roper jeg og i det samme blir jeg omtrent plaffa ned med døra, legen kommer fykende, kaster seg over deg og jeg tar med den vonde tåa mi ut til siw og mathias...vi blir vist til et rom...der sitter vi og holder rundt hverandre og gråter- nå kan det være over...det er helt grusomt..
SvarSlettJeg vil gjerne bli med i helikopteret, men får ikke lov, så siw og jeg hiver oss i bilen og kjører etter til trondheim. det er en laaaang kjøretur...når vi kommer frem sitter du i senga og gliser: dette går kjempebra sier du...FOR EN JOJO tilværelse....du klarte det denne gangen også mamma og glad er jeg for det :)