Etter hvert oppdaga eg en PC på ei av stuene på sykehuset.Det tar sin tid å lære det å ha bare venstrehanda til rådighet,men etter hvert klarte eg å skrive litt..Eg hadde størst problem når eg måtte skrive @,men fant på råd.Fikk mannen med viruset til å hjelpe meg,og det syntes han var helt greit,så da var den sorgen slukket.

I siste del av oppholdet mitt skrev eg et avisinnlegg til Sunnmørsposten.Det var som følger:

ÅPENT BREV TIL SJUKEHUSDIREKTØR EIDSVIK

Vedrørende diskriminering av rullestolbrukere.
Undertegnede har vært innlagt ved FYR avd.(rehabilitering) i to måneder.Dette er et svært bra sted å være på for oss som trenger det,men vi er mange som bruker rullestol,og vi har ikke tilgang til verken heiser,dør fra avd. ut til heisene eller til balkongen uten assistanse.Det føles nedverdigende å være avhengig av allerede travle pleiere eller medpasienter for å åpne en dør.

Jeg vet at det meste koster penger,men synes det er ei viktig sak,spesielt fordi dette er en avd. som arbeider med langtidspasienter.

Sylvia Hansen
Kristiansund

Idag når eg leser det eg har skrevet ser eg at språket mitt er noe redusert!!Men det gjør ingen ting.Da teamet mitt var samlet for siste gang før eg skulle reise skjer dette:
Han som har vært "min" lege fra første dag reiste seg og holdt en slags tale for meg.Han sa bl.a. dette: - Den dagen eg tok i mot deg hadde eg aldri trodd at du skulle bli så funksjonsdyktig igjen.Hadde noen sagt at du skulle skrive et avistillegg med kopi til sykehusdirektøren så ville eg ikke trodd det...

Legen min sa mer,men siden han egentlig var en mann av få ord forblir resten min hemmelighet, men eg skal innrømme at det varmet med den lille talen han holdt.