Tirsdag kveld.Hele dagen har eg strevd med å få til en blogg.Tror ikke det er sant at nå er det bare å skrive...

Glad eg klarer å skrive.Nesten det eneste eg får gjort etter tøff sykdom for snart 4 år siden.En sykdom som de første par månedene tok fra meg språket.Kan ikke beskrives hvordan det føles å forstå alt folk sier og ikke kunne gi tilbakemeldinger.Ikke huske hva som har skjedd,ikke kunne snakke med noen - være i en tilstand som er totalt fremmed.Eg takker mine 3 døtre for at eg kom gjennom det - STOR takk til Siw,Ingunn og Cecilie.Dere ga meg mot til å leve,dere ga meg grunn til å "stå hain a" og nå går alt så meget bedre...