Da hilser er mai velkommen.Det skjer stadig små forandringer.

Eg blir flyttet fra redet eg har hatt alene hele tiden til et rom med tre senger.Vi er en tidligere lærer,ei jordmor og en trygdesjef!!Tre totalt ulike mennesker både m.h.t. grad av skader og pesrsonligheter.Men det går helt greit.

Det er jordmora og eg som "henger sammen".Vi prater om alt og ingen ting,men vi har ulike søvnbehov!Ho sover nesten hele døgnet,mens eg er stadig på vift i korridorer og på balkongen....Og innimellom prater vi og trives i hverandres selskap.

Det er mange av de som har hatt ei blødning i hjernen som gråter mye.Veldig mye.En fysioterapeut fortalte meg at bestefaren hans var en av dem. - Bestefar gråter til og med når eg sier takk for maten,sa han.Og det vil eg tru var sant.Men HELDIGVIS så har ikke eg hatt det sånn.

Jordmora og eg bestemmer oss for at vi skal UT 17.mai.Vi er blitt fortalt at toget skal ta en runde foran sykehuset.Vi pynter oss så godt som råd er og stiller oss opp å venter.Eg i rullestolen og ho med sin nyervervede rulator...og det var utrolig flott å få være så nær 17.maitoget den vårdagen.Akkurat da falt det nok en tåre - men det var berettiget.