Eg er kommet tilbake til byen min og får mere besøk.Barnbarn,unger og noen gamle venner.Det er utrolig positivt.Siw tar meg med i bilen og eg kan dra på besøk.Hvilket er store lyspunkt.

På stua der eg er nå sitter det folk og sover.Gamle mennesker stirrer rett framfor seg og det er en tung atmosfære.Eg klandrer INGEN,verken personale eller pasienter.Men dette er ikke et egnet sted for å bli rehabilitert etter en tøff sykdom!Eg får kontakt med to trivelige damer,men de blir ikke lenge der.Desverre...

Matsalen består av et rom med to langbord.Når det er tid for mat ser eg en lang kø i korridoren med folk med gåstoler og så kommer eg etter i rullestol.Eg ble der i nesten en måned.Da eg skulle hjem veide eg meg - eg hadde gått ned 5 kilo.

Det var ETT stort lyspunkt der eg var nå.Fysioterapeuten.Han og de øvrige på fysio var bare selve tegnet på livet.Inne hos dem kom livet tilbake,men det skulle snart skje noe helt annet...