Eg er fremdeles i Molde.Dagene og nettene er nesten like.Alt er ei grumsete tåke.Heldigvis hadde eg ikke behov for å se meg sjøl i speilet.

Var eg skjev ansiktet?Hvem stelte håret mitt?Når ble eg vaska?Eg husker INGEN ting.

En dag finner eg meg sjøl i en rullestol.Noen av ungene er på besøk.Vi sitter i et hjørne utenfor rommet hvor det er bord og sofagrupper.Mary og Stein er på besøk fra Kristiansund - de har med en fin joggedress til meg.Den var god å ha på,men jogging ble det ikke noe av!!!!!!

Eg husker ikke NÅR,men husker at eg hadde en pakke sigaretter i lommen på jakken min den dagen eg ble syk.Eg tror vi satt i rommet med sofaer da.Klarte å signalisere til ungene at eg ville ha RØYK.Heldigvis hadde de bedre vett enn mora.Det ble ingen røyk den dagen...

Det er ikke så mye mer å si om tiden på Molde sykehus.Og det er ikke en snev av sarkasme i den påstanden.De gjorde nok sitt beste og hadde heller ikke verdens beste forutsetter med en fullstendig hjelpeløs pasient på et tre - eller firesengsrom..