Venninner

Forholdet mellom meg og paret eg skrev om i forrige innlegg roet seg etter hvert,men heldigvis fikk eg flere venninner.

Kirsti var et år eldre enn meg.Og det var vesentlig i den alderen.Ho jobba på gamlehjemmet og var innflytter fra et annet sted i Salten.Ho Kirsti var - i mine øyne - alt som eg ikke var!Ho hadde en mere betydningsfull jobb,ho var vakker og ho hadde bestemte meninger.Ho hadde draget på guttene og hadde hatt kjærester før..ho hadde penere klær enn meg og hun sminka seg og var fin på håret.

Om eg var misunnelig?Nei.Det bare VAR slik og ferdig med det.Eg beundra ho for alt ho var,og vi ble gode venninner.Faktisk så godt forlikt at vi har hatt sporadisk kontakt i snart 50 år og ho har vært to ganger på besøk her i byen!

Toril var og ei fin venninne.Ho var mere beskjeden enn Kirsti,men ho var ei flott jente på alle måter.Toril kom fra et kristent hjem,og hadde heller ikke den friheten som Kirsti og eg hadde.Ho bodde hjemme hos foreldrene.Også ho var eldre enn eg.

Gunn er den tredje som eg vil nevne.Ho hadde hybel i samme hus som meg og arbeidet på butikken.Ho var ei sprudlende og glad jente og vi hadde god kontakt.Foreldrene hennes bodde et par mil unna og eg fikk ofte være med henne hjem i helgene.Hvilket eg satte stor pris på...

Eg ble kjent med stort sett alle i bygda,men det var nok disse tre som ble "stammen".Eg hadde sterke bånd til alle tre - selv om vi selvsagt også var uenige mange ganger.Slik jenter i denne alderen pleier å være.Men det forundrer meg hvor sterkt eg var knyttet til disse nye bekjentskapene.Kanskje skyldtes det det faktum at eg var så ung og langt borte fra barndomshjemmet?Eg vet ikke,men minnene fra denne tiden i livet er sterke og eg trur den dag i dag at alt har en sammenheng...at en får med seg erfaringer som får avgjørende betydning til hvordan en takler virkeligheten senere.På både godt og vondt :-)