Hybelliv
Hybelen min i "Bakken" besto av ett rom i 2.etg.Der var det en divan med sengeteppe,et lite bord og noen pinnestoler.En eplekasse ble brukt som matskap (!),det var to rom i disse..Utover det var det ei balje til å vaske kopper i og det var også en kommode.I bunnen av klesskapet hadde eg ei eske med litt kjøkkenredskaper.Det var ikke mye luksus,nei - men så spiste eg jo nesten all maten på jobb.På hybelen var det mest kjeks og lignende...Eg mener å huske at det var en vask med varmt og kaldt vann på rommet...
I klesskapet hadde eg noen klær,men det var ikke mye!!!!!!!Foruten konfirmasjonskåpa og kjolen hadde et et "smalskjørt" eg hadde sydd på framhaldskolen.Med jakke til.Ellers et par kjoler og et annet skjørt som mamma hadde sydd.Det var før t - shirt tiden,så det var noen bluser til skjørtene.Og hjemmestrikka gensere og jakker.Hofteholder og annet undertøy - nylonstrømper var det og ( strømpebuksene kom til Nordnorge ca 5 år senere).Når eg skulle være ekstra fin hadde eg strømper med søm midt bak.
På denne tiden var det svært moderne med pjekkert!Vendbar.Da eg fikk min andre eller tredje lønning reiste eg til byen for å kjøpe meg en sådan.Men det ble ALT for dyrt...måtte nøye meg med en etterligning og det ble nok ikke det samme..
Kan ikke huske at det var overskudd til å kjøpe klær av ei hushjelplønn.Men de fleste gikk med hjemmesydd.Det var ALDRI tema å dra til byen å se på klær dengang.
Eg tror ikke eg brukte sminke i det hele tatt.Men etter hvert ble det moderne å rulle opp håret og det var eg med på.Det ble ei venninne,Kirsti,som påtok seg den jobben.Ho klipte meg også med jevne mellomrom.Og så brukte vi noe som kaltes tørrshampo i håret.Når vi skulle fikse oss fort.Regna med det osa av oss når vi runda hushjørnan.
Telefon ble brukt bare om det var noe SPESIELT viktig.Kontakt med omverden foregikk i sin helhet via post.Brev.Lange brev fra mamma med formaninger.Og lange brev fra meg om alt eg syntes eg opplevde.Dersom vi skulle møte noen i bygda så gikk vi bare.Det hørte til sjeldenhetene å dra med bil - og det var overhodet ikke aktuelt innen bygda.Som egentlig var relativt langstrakt.
Dager og uker på "Bakken" gikk over til måneder.Eg fikk nye venner og vi syntes sjøl vi hadde det fortreffelig.Eg kan ikke huske at setningen vi i dag kjenner som "det er så kjedelig" egentlig eksisterte.Det hadde nok mange årsaker - og kanskje blir det mer om det senere :-) Vi får se....
I klesskapet hadde eg noen klær,men det var ikke mye!!!!!!!Foruten konfirmasjonskåpa og kjolen hadde et et "smalskjørt" eg hadde sydd på framhaldskolen.Med jakke til.Ellers et par kjoler og et annet skjørt som mamma hadde sydd.Det var før t - shirt tiden,så det var noen bluser til skjørtene.Og hjemmestrikka gensere og jakker.Hofteholder og annet undertøy - nylonstrømper var det og ( strømpebuksene kom til Nordnorge ca 5 år senere).Når eg skulle være ekstra fin hadde eg strømper med søm midt bak.
På denne tiden var det svært moderne med pjekkert!Vendbar.Da eg fikk min andre eller tredje lønning reiste eg til byen for å kjøpe meg en sådan.Men det ble ALT for dyrt...måtte nøye meg med en etterligning og det ble nok ikke det samme..
Kan ikke huske at det var overskudd til å kjøpe klær av ei hushjelplønn.Men de fleste gikk med hjemmesydd.Det var ALDRI tema å dra til byen å se på klær dengang.
Eg tror ikke eg brukte sminke i det hele tatt.Men etter hvert ble det moderne å rulle opp håret og det var eg med på.Det ble ei venninne,Kirsti,som påtok seg den jobben.Ho klipte meg også med jevne mellomrom.Og så brukte vi noe som kaltes tørrshampo i håret.Når vi skulle fikse oss fort.Regna med det osa av oss når vi runda hushjørnan.
Telefon ble brukt bare om det var noe SPESIELT viktig.Kontakt med omverden foregikk i sin helhet via post.Brev.Lange brev fra mamma med formaninger.Og lange brev fra meg om alt eg syntes eg opplevde.Dersom vi skulle møte noen i bygda så gikk vi bare.Det hørte til sjeldenhetene å dra med bil - og det var overhodet ikke aktuelt innen bygda.Som egentlig var relativt langstrakt.
Dager og uker på "Bakken" gikk over til måneder.Eg fikk nye venner og vi syntes sjøl vi hadde det fortreffelig.Eg kan ikke huske at setningen vi i dag kjenner som "det er så kjedelig" egentlig eksisterte.Det hadde nok mange årsaker - og kanskje blir det mer om det senere :-) Vi får se....
Kjempeartig å følg deg, mykkje kjem igjen frå min egen oppvekst, berre fortsett.
SvarSlett