Nye opplevelser
Eg kom relativt fort inn i "tralten" som hushjelp.Og oppgavene var varierte og mangfoldige.Ett av den var å hente melk hos en bonde!På denne tiden var det ikke melk å få kjøpt i butikken - hvilket var årsak til at eg fikk min daglige tur ut.Og eg elska de turene.I perioder var datra til vertsfam. min hjemme og da hadde eg hennes lille datter med i barnevogn.Ho var et herlig barn og eg syntes det var stor stas å få ansvar for henne innimellom.
Dette var et vakkert sted med noen gårder,ei hvitmalt kirke,et gartneri og butikken.Dertil var det en form for "industri" som innebar at det var mange tilreisende menn i bygda.Det var bygget hybelhus og leiligheter til de involverte - men eg hadde ikke noen spesiell kontakt med disse.Det var et par, tre unge jenter som fant seg mann i dette miljøet,men egentlig var det to forskjellige "leire".De fremmede og de innfødte!!!! Det ble naturlig for meg å forholde meg til sistnevnte - ikke fordi de var verken bedre enn verre,men fordi det falt mest naturlig.
Foruten vertsfolkets datter hadde de tre sønner.Den eldste bodde hjemme og hadde arbeisdagen i butikken.Han var ca 10 år eldre enn meg og så vidt eg vet hadde han ikke kjæreste på denne tiden.Han snakket ikke så mye,men eg eg ble håpløst forelsket i han.Eg trur eg trygt kan si at han var min aller første store forelskelse og eg kunne leve en hel dag bare for å se ham!!Utrolig.Men sånn var det og eg tror ærlig talt at han hadde ingen anelse om det.Ikke så rart.Eg var 15 år og han nærmet seg 30.Vi møttes jo utenfor huset noen ganger i sosiale sammenhenger,men så vidt eg husker så røpet eg aldri hvordan han virket på meg...
De andre to sønnene så eg ikke så mye til.Den yngste bodde ikke hjemme akkurat da - tror han gikk på skole i Bodø.Han var en helt annen type enn storebroren,og vi hadde ikke så mye kontakt.Men han var en flott gutt.Mørkt hår,høy og veldig vakre øyne...
Sistemann var født mellom de to eg allerede har nevnt.Han hadde kjæreste og ble gift med henne.Han bodde ikke hjemme og eg hadde ikke så mye kontakt med dem...
Dette er i hovedsak en presentasjon av familien som eg ble involvert i som 15åring.Eg var innerst inne både redd og usikker,men prøvde å takle mitt nye liv så godt eg kunne.Og det var VELDIG rart å skulle bo og leve på et sted hvor eg ikke kjente et levende menneske.Men da som nå var eg nok alt for STA til å innrømme at det var tøft....
Dette var et vakkert sted med noen gårder,ei hvitmalt kirke,et gartneri og butikken.Dertil var det en form for "industri" som innebar at det var mange tilreisende menn i bygda.Det var bygget hybelhus og leiligheter til de involverte - men eg hadde ikke noen spesiell kontakt med disse.Det var et par, tre unge jenter som fant seg mann i dette miljøet,men egentlig var det to forskjellige "leire".De fremmede og de innfødte!!!! Det ble naturlig for meg å forholde meg til sistnevnte - ikke fordi de var verken bedre enn verre,men fordi det falt mest naturlig.
Foruten vertsfolkets datter hadde de tre sønner.Den eldste bodde hjemme og hadde arbeisdagen i butikken.Han var ca 10 år eldre enn meg og så vidt eg vet hadde han ikke kjæreste på denne tiden.Han snakket ikke så mye,men eg eg ble håpløst forelsket i han.Eg trur eg trygt kan si at han var min aller første store forelskelse og eg kunne leve en hel dag bare for å se ham!!Utrolig.Men sånn var det og eg tror ærlig talt at han hadde ingen anelse om det.Ikke så rart.Eg var 15 år og han nærmet seg 30.Vi møttes jo utenfor huset noen ganger i sosiale sammenhenger,men så vidt eg husker så røpet eg aldri hvordan han virket på meg...
De andre to sønnene så eg ikke så mye til.Den yngste bodde ikke hjemme akkurat da - tror han gikk på skole i Bodø.Han var en helt annen type enn storebroren,og vi hadde ikke så mye kontakt.Men han var en flott gutt.Mørkt hår,høy og veldig vakre øyne...
Sistemann var født mellom de to eg allerede har nevnt.Han hadde kjæreste og ble gift med henne.Han bodde ikke hjemme og eg hadde ikke så mye kontakt med dem...
Dette er i hovedsak en presentasjon av familien som eg ble involvert i som 15åring.Eg var innerst inne både redd og usikker,men prøvde å takle mitt nye liv så godt eg kunne.Og det var VELDIG rart å skulle bo og leve på et sted hvor eg ikke kjente et levende menneske.Men da som nå var eg nok alt for STA til å innrømme at det var tøft....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar