3600 dager er lenge.Nesten 10 år.Eg skulle bare ut å kjøpe meg sko.Det tok flere måneder før eg trengte de skoene. -
I dag vil eg skrive litt om hvordan det har vært - og ER - å leve etter en massiv hjerneblødning.
For å være sikker på å ikke overdrive kan er si at det er 600 dager med MODERATE smerter.I styrke omtrent som "menssmerter".De andre dagene - 3000 - er en endeløs rekke av smerter.Eg velger å tro at de fleste av oss klarer å innrette seg etter forholdene.Eg har prøvd,og fortsetter med det.
Eg vet ikke hvordan dere som måtte lese dette ville oppleve det samme,men eg vet at det skal styrke til for å finne nye årsaker til å leve videre.Det å få livet snudd på ende i løpet av noen minutter kan rett og slett IKKE beskrives.Dette er NOE av det eg mistet:
- det å kunne gå
- språket (som heldigvis kom tilbake etter noen måneder)
- å strikke
- å hekle
- å brodere
- å sy
- å skrive for hånd (og eg sier uten blygsel at eg hadde usedvanlig pen håndskrift)
- å tegne
- å lage mat utover det helt enkle
- å vaske og stelle i hjemmet
- å kunne reise
- å møte hindringer for å besøke folk pga dørstokker
- generelle hindringer for bruk av rullestol
osv,osv.osv.
Det er NOEN,men ikke mange som sier eg SYTER.Eg lurer på hvor mange som mister det meste - inkl. en god del venner som ikke ville klare å leve slik uten aldri å nettopp gjøre det.Å syte litt :-)
Eg starta denne monologen med 3600 dager.Det er relativt lang tid.Eg er VELDIG takknemlig over å ha fått leve så lenge,men skulle så gjerne ha opplevd minst EN DAG i uken uten så store smerter.For det blir bare verre og verre.Nå i det siste har eg hatt to - muligens tre drypp.De har gitt meg nye plager,men dere skal slippe å høre om dem :-) Men eg har litt konsentrasjonsproblemer så eg skal gi meg med dette.
Eg vil så gjerne leve litt lenger,men ingen av oss vet hva morgendagen bringer.Men det eg VET er at det hjelper oss ALLE med forståelse for at vi gjør så godt vi kan ut fra de forutsetninger vi har.
søndag 14. august 2016
tirsdag 14. juni 2016
Aldra mitt Aldra
For en måneds tid siden debuterte eg som "forfatter" i boken "Gammel tid møter ny på Aldra" sammen med Olaf Gyldseth Selnes.Olaf har gitt ut sin femte bok om Aldra og undertegnede har deltatt med et utdrag gamle blogginnlegg - det siste får å "sprite opp" stemninga - he,he.Eller hva synes du Olaf ?Eg må innrømme at det var litt spennende å få boken i hende og synes Olaf har vært flink å sile ut stoff som representerer tiden på 50 - og sekstitallets Aldra.
Det er over 10 år siden eg besøkte min flotte hjemplass og dessverre blir det nok ikke mulig flere ganger.Men det er nå heldigvis slik at vi har alle våre MINNER - på godt og vondt og det driver oss videre uansett hvordan livet er.
Lysten til å skrive fikk et "oppbluss" etter dette å se det eg har skrevet i ei bok,men kjenner at helsa ikke akkurat snur godsiden til,men den som lever får se.Eg har maaaange tema på lager oppe i hodet så hvem vet...kanskje blir det mer.
Det er over 10 år siden eg besøkte min flotte hjemplass og dessverre blir det nok ikke mulig flere ganger.Men det er nå heldigvis slik at vi har alle våre MINNER - på godt og vondt og det driver oss videre uansett hvordan livet er.
Lysten til å skrive fikk et "oppbluss" etter dette å se det eg har skrevet i ei bok,men kjenner at helsa ikke akkurat snur godsiden til,men den som lever får se.Eg har maaaange tema på lager oppe i hodet så hvem vet...kanskje blir det mer.
søndag 12. juni 2016
DEN SOM LEVER FÅR SE
Eeeeeeeeeendelig skal eg PRØVE et blogginnlegg igjen.Etter snart et års pause tar ting tid ser eg.Husker ikke lenger innstillinger m.m.,men får se hvordan dette blir.
Det livet eg lever gir ikke den store inspirasjonen,men håper Edet å skrive litt igjen gir meg litt "guts".Uansett så synes eg livet er HERLIG og det MENER eg.Vi har alle våre store og små plager,men må bare prøve å innrette oss deretter...
Dette siste året har savnet av besøk vært det som har vært mest tungt å svelge.Eg har ikke kommet meg noen steder utover legebesøk i flere måneder og DET har vært tøft.VELDIG tøft.FORDI at selv om eg plages alt for mye med sykdom så er eg "ho Sylvæ" og den samme innvendig.Eg skal ikke dvele mer med DET.
Om ei ukes tid får eg besøk fra Sandnessjøen av Bjørg og Margareth.Eg tør knapt tro at det er sant,og gleder meg stort til det.Vi er blitt tre gamle damer,men ukrutt forgår ikke så lett.Eg tenker det skal bli knallfint å treffes igjen etter snart et helt år....
Noe som har preget dette året er mangel på hjelp i huset.Det er så begrenset hva eg klarer å gjøre ut fra en rullestol (som forresten er helt håpløs) og med bare ei hand til rådighet.Det gikk så langt at eg havna på 33 kilo og DET har ikke gjort situasjonen bedre !!! Men NÅ har eg fått hjelp 3 gang i uken av ei dame som det er bare en ting å si om: Ho er FANTASTISK.Ho lager verdens beste mat,ho holder huset i orden,ho handler - og ikke minst - ho er veldig hyggelig.Eg gleder meg til hver gang ho kommer...
Det livet eg lever gir ikke den store inspirasjonen,men håper Edet å skrive litt igjen gir meg litt "guts".Uansett så synes eg livet er HERLIG og det MENER eg.Vi har alle våre store og små plager,men må bare prøve å innrette oss deretter...
Dette siste året har savnet av besøk vært det som har vært mest tungt å svelge.Eg har ikke kommet meg noen steder utover legebesøk i flere måneder og DET har vært tøft.VELDIG tøft.FORDI at selv om eg plages alt for mye med sykdom så er eg "ho Sylvæ" og den samme innvendig.Eg skal ikke dvele mer med DET.
Om ei ukes tid får eg besøk fra Sandnessjøen av Bjørg og Margareth.Eg tør knapt tro at det er sant,og gleder meg stort til det.Vi er blitt tre gamle damer,men ukrutt forgår ikke så lett.Eg tenker det skal bli knallfint å treffes igjen etter snart et helt år....
Noe som har preget dette året er mangel på hjelp i huset.Det er så begrenset hva eg klarer å gjøre ut fra en rullestol (som forresten er helt håpløs) og med bare ei hand til rådighet.Det gikk så langt at eg havna på 33 kilo og DET har ikke gjort situasjonen bedre !!! Men NÅ har eg fått hjelp 3 gang i uken av ei dame som det er bare en ting å si om: Ho er FANTASTISK.Ho lager verdens beste mat,ho holder huset i orden,ho handler - og ikke minst - ho er veldig hyggelig.Eg gleder meg til hver gang ho kommer...
Dette var bare en liten begynnelse på en slags ny blogg.Må bli litt varm i trøya for å finne igjen skrivegleden og eg håper den kommer.Den som lever får se :-)
lørdag 28. mai 2016
Dette er bare en test
Det er over et år siden eg var inne på bloggen.Nå har eg prøvd å komme meg innpå her med nye opplevelser,men er ikke sikker på om alt fungerer foreløpig.Glemmer passord når det går så lang tid og ser og at e - postadr. er endret det siste året.Da prøver eg å se om blogginnlegget synes ....
søndag 19. juli 2015
SÅNN ER DET BARE
Vi har alle våre små og store problemer.Fellesnevneren må vel være at problem er til for å løses.Heldigvis.
Eg leser på fb og eg snakker med folk (det siste gjør eg faktisk).Men det er primært via fb.Så takk Gud for at den finnes.Eg vet ikke hva eg skulle ha gjort uten den.Den kanalen til å møte mennesker.
De fleste har opplevd å være syk.Forkjølet,influensa,magesår,et beinbrudd o.s.v.Men det kan være plagsomt nok mens det står på.Og godt når det er over.
De siste årene har eg knapt hatt ei influensa.Men eg hadde hjerneblødning for snart 9 år siden.Som resulterte i at halve meg ble ødelagt.Når blødningen skjer på venstre side kommer ettervirkningene på
høyre side.Over natta blir du tvunget til å bli "venstrehendt".Det siste klarer en å leve med.Men dog er det plagsomt over tid i hverdagen.
Det er SMERTENE som følger med som er verst.FORDI de er konstant.Døgnet rundt.Måned etter måned,året rundt.Tenk hva du opplevde da du f.eks. hadde et beinbrudd.Jo det var vondt.Veldig vondt.Eg har f.eks. ikke vært ute å reist siden jeg ble syk.Utover i forbindelse med sykdom.Eg ser bilder og leser om dere som "lever livet" uten at det går inn på meg.Fordi eg er nødt til å skyve bort slike tanker.
Hva eg vil fram til.Det er enkelt.De smertene du hadde de første dagene etter beinbruddet,operasjonen eller hva det måtte være har eg hatt i snart 9 år.Uten pause.Men det er ikke DET som er verst.Neida.Det som SVIR er de gangene eg møter manglende forståelse.Til dels fra mennesker eg har hørt på som har hatt forbigående smerteproblem.
Eg skriver ikke dette for å få sympati eller "medfølelse".Eg trenger INGEN av delene.Men eg trenger noe helt annet.Det heter FORSTÅELSE.Fordi den den fysiske smerten du følte da du brakk en finger eller noe annet for flere år siden har eg PERMANENT.Døgnet rundt.Men heldigvis finnes det piller som hjelper meg til å sove om natten.
Alle mennesker trenger et nettverk.Også vi som lever med konstante,stabile smerter.Og eg kan skrive under på at vi også er i besittelse av noe annet.Det heter FØLELSER.
Eg leser på fb og eg snakker med folk (det siste gjør eg faktisk).Men det er primært via fb.Så takk Gud for at den finnes.Eg vet ikke hva eg skulle ha gjort uten den.Den kanalen til å møte mennesker.
De fleste har opplevd å være syk.Forkjølet,influensa,magesår,et beinbrudd o.s.v.Men det kan være plagsomt nok mens det står på.Og godt når det er over.
De siste årene har eg knapt hatt ei influensa.Men eg hadde hjerneblødning for snart 9 år siden.Som resulterte i at halve meg ble ødelagt.Når blødningen skjer på venstre side kommer ettervirkningene på
høyre side.Over natta blir du tvunget til å bli "venstrehendt".Det siste klarer en å leve med.Men dog er det plagsomt over tid i hverdagen.
Det er SMERTENE som følger med som er verst.FORDI de er konstant.Døgnet rundt.Måned etter måned,året rundt.Tenk hva du opplevde da du f.eks. hadde et beinbrudd.Jo det var vondt.Veldig vondt.Eg har f.eks. ikke vært ute å reist siden jeg ble syk.Utover i forbindelse med sykdom.Eg ser bilder og leser om dere som "lever livet" uten at det går inn på meg.Fordi eg er nødt til å skyve bort slike tanker.
Hva eg vil fram til.Det er enkelt.De smertene du hadde de første dagene etter beinbruddet,operasjonen eller hva det måtte være har eg hatt i snart 9 år.Uten pause.Men det er ikke DET som er verst.Neida.Det som SVIR er de gangene eg møter manglende forståelse.Til dels fra mennesker eg har hørt på som har hatt forbigående smerteproblem.
Eg skriver ikke dette for å få sympati eller "medfølelse".Eg trenger INGEN av delene.Men eg trenger noe helt annet.Det heter FORSTÅELSE.Fordi den den fysiske smerten du følte da du brakk en finger eller noe annet for flere år siden har eg PERMANENT.Døgnet rundt.Men heldigvis finnes det piller som hjelper meg til å sove om natten.
Alle mennesker trenger et nettverk.Også vi som lever med konstante,stabile smerter.Og eg kan skrive under på at vi også er i besittelse av noe annet.Det heter FØLELSER.
lørdag 4. juli 2015
MAGNE
Det er den 4. juli i dag.Hvis Magne hadde fått leve ville han blitt 75 år.Eg synes han fortjener litt oppmerksomhet på dagen selv om han er borte.Derfor litt mimring....
Magne og eg var samboere noen år.Og sammen har vi datteren Cecilie.
Det tok ikke særlig mange dager fra vi møttes på fest i Stokkvågstua og ble kjærester.Han var ikke den som lå på latsida han Magne - hvilket eg hadde stor nytte av etter hvert.Den gangen jobbet han på båten "Barøy",men han var ofte hjemme og etter hvert ble "hjemme" hos meg.
Han hadde alltid små eller store prosjekt på gang - også da han var på båt.Vi bodde i Aldersundet (- en kort periode på Selnes) og hans unger og mine ble gode venner.Det var i det hele tatt en god periode i livet mitt og forhåpentlig også hans.Da han slutta på sjøen begynte han å jobbe som snekker.Samtidig som vi kjøpte et gammelt hus i Klæsjemyra som han brukte fritida på å fikse opp.Huset ble veldig ok og vi hadde omgang med mange den tiden.
Han var svært pliktoppfyllende mot alt og alle.Et eksempel er da eg ble barselsjuk med Cecilie.Kjente at dette kom til å gå fort.Men han hadde en avtale med Willy på Tøften og mente han måtte gi beskjed om at det måtte vente - .Da han var kommet midt mellom husan på Selnes måtte eg rope til han AT DETE VAR alvor.Noe motstrebende kom han og eg - ja eg fødte Cecilie på Stigfjorden :-)
Magne var snill,raus og hyggelig mot alle.Det var knapt en ting han ikke kunne fikse - han var som kamelonen og eg kan med handa på hjertet si at eg har ALDRI hatt det så bra over tid i livet mitt.
Det er mulig noen lurer på HVORFOR vi ikke fortsatt ble værende sammen,og i så fall er vi minst to :-)
Men DET er en annen historie.
Magne og eg var samboere noen år.Og sammen har vi datteren Cecilie.
Det tok ikke særlig mange dager fra vi møttes på fest i Stokkvågstua og ble kjærester.Han var ikke den som lå på latsida han Magne - hvilket eg hadde stor nytte av etter hvert.Den gangen jobbet han på båten "Barøy",men han var ofte hjemme og etter hvert ble "hjemme" hos meg.
Han hadde alltid små eller store prosjekt på gang - også da han var på båt.Vi bodde i Aldersundet (- en kort periode på Selnes) og hans unger og mine ble gode venner.Det var i det hele tatt en god periode i livet mitt og forhåpentlig også hans.Da han slutta på sjøen begynte han å jobbe som snekker.Samtidig som vi kjøpte et gammelt hus i Klæsjemyra som han brukte fritida på å fikse opp.Huset ble veldig ok og vi hadde omgang med mange den tiden.
Han var svært pliktoppfyllende mot alt og alle.Et eksempel er da eg ble barselsjuk med Cecilie.Kjente at dette kom til å gå fort.Men han hadde en avtale med Willy på Tøften og mente han måtte gi beskjed om at det måtte vente - .Da han var kommet midt mellom husan på Selnes måtte eg rope til han AT DETE VAR alvor.Noe motstrebende kom han og eg - ja eg fødte Cecilie på Stigfjorden :-)
Magne var snill,raus og hyggelig mot alle.Det var knapt en ting han ikke kunne fikse - han var som kamelonen og eg kan med handa på hjertet si at eg har ALDRI hatt det så bra over tid i livet mitt.
Det er mulig noen lurer på HVORFOR vi ikke fortsatt ble værende sammen,og i så fall er vi minst to :-)
Men DET er en annen historie.
onsdag 24. juni 2015
EN ETTERLENGTET BYTUR
Vi er kommet over st.hans - der er sommer,men fortsatt kjølig.Det er stor forskjell å kunne gå til byen og kjøre rullestol.Men det er VELDIG bra at det siste er mulig.Men tror eg må investere i Helly Hansen - dress.Fordi det er utrolig kaldt å bare sitte seg gjennom gatene :-)
Butleren var sammen med meg og det var veldig ok fordi det er så lenge siden eg har vært så langt ute å kjøre.Vi dro via Dalebrekka og den ruta har eg aldri "gått" før.Masse vakre planter/blomster underveis - i det hele tatt en flott opplevelse.
Det er mange fine butikker,men ikke mange som ønsker rullestolbrukere som kunder.Når en ser hvor vanskelig det er å komme INN i de fleste av dem.Men HELDIGVIS er "senteret" tilrettelagt for at også vi i min situasjon kan handle.Men ikke heller der er det plass for kunder med stol.På parfymeriet velta ei hylle med ting som HELDIGVIS ikke var knuselig.Og ho som ekspederte meg tok det med et smil.Og HANDLE - DET gjorde eg.Eg ga blaffen i hva ting kosta og kjøpte det eg hadde lyst på.Med gooood samvittighet.Og hva eg kjøpte? Det husker eg nesten ikke :-)
Butleren min var lettere sjokkert av meg,men vi hadde det faktisk utrolig artig.Det er så lenge siden eg var i en matbutikk av denne størrelsen at eg var sikkert kulerund i auan.
Det var et ganske så yrende liv i byen.En crusebåt ved kaia og storøyde turista med ulike språk satte farge på den.Det satt noen tiggere rundt omkring og eg storkosa meg med å kunne kaste en skjerv oppi koppen på ei av dem.Belønninga var et hjertelig smil som eg kan huske i ettertid.Det var livlig på torget og ellers en del folk over alt.Men traff bare en kjening.Ho Kikki.Og det var riktig så hyggelig.
Etter 3 timer var vi tilbake i virkeligheten igjen.I Tangstien 5.Eg spiste og gikk rett på sofaen.Dagen i dag ble helt annerledes enn andre dager.Og i morgen er det forhåpentligvis en ny dag.Blir det godvær går turen et annet sted.HVOR vet eg ikke ennå.Og NÅ må eg ha ny rullestol.For den stolen eg har hatt i 8 år er ikke brukende lenger.Men det er en annen historie.
Butleren var sammen med meg og det var veldig ok fordi det er så lenge siden eg har vært så langt ute å kjøre.Vi dro via Dalebrekka og den ruta har eg aldri "gått" før.Masse vakre planter/blomster underveis - i det hele tatt en flott opplevelse.
Det er mange fine butikker,men ikke mange som ønsker rullestolbrukere som kunder.Når en ser hvor vanskelig det er å komme INN i de fleste av dem.Men HELDIGVIS er "senteret" tilrettelagt for at også vi i min situasjon kan handle.Men ikke heller der er det plass for kunder med stol.På parfymeriet velta ei hylle med ting som HELDIGVIS ikke var knuselig.Og ho som ekspederte meg tok det med et smil.Og HANDLE - DET gjorde eg.Eg ga blaffen i hva ting kosta og kjøpte det eg hadde lyst på.Med gooood samvittighet.Og hva eg kjøpte? Det husker eg nesten ikke :-)
Butleren min var lettere sjokkert av meg,men vi hadde det faktisk utrolig artig.Det er så lenge siden eg var i en matbutikk av denne størrelsen at eg var sikkert kulerund i auan.
Det var et ganske så yrende liv i byen.En crusebåt ved kaia og storøyde turista med ulike språk satte farge på den.Det satt noen tiggere rundt omkring og eg storkosa meg med å kunne kaste en skjerv oppi koppen på ei av dem.Belønninga var et hjertelig smil som eg kan huske i ettertid.Det var livlig på torget og ellers en del folk over alt.Men traff bare en kjening.Ho Kikki.Og det var riktig så hyggelig.
Etter 3 timer var vi tilbake i virkeligheten igjen.I Tangstien 5.Eg spiste og gikk rett på sofaen.Dagen i dag ble helt annerledes enn andre dager.Og i morgen er det forhåpentligvis en ny dag.Blir det godvær går turen et annet sted.HVOR vet eg ikke ennå.Og NÅ må eg ha ny rullestol.For den stolen eg har hatt i 8 år er ikke brukende lenger.Men det er en annen historie.
tirsdag 23. juni 2015
HELSENORGE - JUHBA,JUBHA
Er har ingen mann.Derfor blir bloggen min den eg meddeler meg til :-)
I dag fikk eg TO brev fra samme avsender.Begge brevene er sendt samme dato - 18. juni.Foranledningen er den at eg bruker smerteplaster.Og det er rådyrt.Hvilket har resultert i at eg har søkt om å få det på blå resept.
Brev 1 - Informasjon om saksbehandlingstid - datert 18.juni
"Vi vil behandle søknaden så snart som mulig.På grunn av stor saksmengde kan saksbehandlingen
ta inntil 12 uker".
Brevet handler videre om ting som ikke har betydning utover det eg har skrevet ovenfor.Og eg leste
det MANGE ganger.
Brev 2 - Vedtak om stønad - datert 18.juni
"Søknaden om dekning av utgifter til av Nordspan depotplaster ....osv.er innvilget etter lov om folketrygden" osv.
Eg er selvsagt VELDIG glad for å få dette i orden,men er det rart at ting tar tid ? Makan til surr sier nå bare eg.Har fått mange slags "helsebrev" i løpet av de siste årene - men DETTE er helt utrolig.Synes nå eg da.
LIVET ER HERLIG DERE
I dag fikk eg TO brev fra samme avsender.Begge brevene er sendt samme dato - 18. juni.Foranledningen er den at eg bruker smerteplaster.Og det er rådyrt.Hvilket har resultert i at eg har søkt om å få det på blå resept.
Brev 1 - Informasjon om saksbehandlingstid - datert 18.juni
"Vi vil behandle søknaden så snart som mulig.På grunn av stor saksmengde kan saksbehandlingen
ta inntil 12 uker".
Brevet handler videre om ting som ikke har betydning utover det eg har skrevet ovenfor.Og eg leste
det MANGE ganger.
Brev 2 - Vedtak om stønad - datert 18.juni
"Søknaden om dekning av utgifter til av Nordspan depotplaster ....osv.er innvilget etter lov om folketrygden" osv.
Eg er selvsagt VELDIG glad for å få dette i orden,men er det rart at ting tar tid ? Makan til surr sier nå bare eg.Har fått mange slags "helsebrev" i løpet av de siste årene - men DETTE er helt utrolig.Synes nå eg da.
LIVET ER HERLIG DERE
søndag 21. juni 2015
OM HÅP,TANKER OG DRØMMER
I dag skinner solen i Kristiansund.Det er etterlengtet og den er VELDIG velkommen.Vi trenger det.
Tankene mine er for tiden i vilt kaos.For å få orden på DET og for å komme i bedre form har eg prøvd å lage meg et treningsprogram.Gåtrening er prioritert på topp - eg bruker 12 skritt fra den ene siden av balkongen.20 "runder" i timen gir meg en brukbar bonus,så bare vent:Snart kommer eg på besøk og eg er lei av at ei trapp er en hindring.Legen min har søkt om opphold på Aure,men eg vet foreløpig verken når eller om eg får plass.I mellomtiden vil eg prøve å komme fysioterapeuten i forkjøpet :-)
I går var hodet mitt fullt av drømmer om Helgeland.I dag ser eg at selv om eg skulle aldri så mye ønske det - så er det ikke alt som er mulig å gjennomføre.FORDI eg hele tida er avhengig av hjelp til praktiske ting som ei flytting vil innebære...den som bare kunne våkne opp en dag å kjenne at kroppen lystra de signalene den fikk.DET ville vært fantastisk !!!Men uansett så HÅPER eg det en gang vil skje at eg i det minste kan gjennomføre en ferie i nord.Den som lever får se hva som skjer..
Dette innlegget er mest beregna på meg sjøl.Ei slags opprydding i hodet.Nå skal eg ut i sola å nye et lite snev av sommer.
Tankene mine er for tiden i vilt kaos.For å få orden på DET og for å komme i bedre form har eg prøvd å lage meg et treningsprogram.Gåtrening er prioritert på topp - eg bruker 12 skritt fra den ene siden av balkongen.20 "runder" i timen gir meg en brukbar bonus,så bare vent:Snart kommer eg på besøk og eg er lei av at ei trapp er en hindring.Legen min har søkt om opphold på Aure,men eg vet foreløpig verken når eller om eg får plass.I mellomtiden vil eg prøve å komme fysioterapeuten i forkjøpet :-)
I går var hodet mitt fullt av drømmer om Helgeland.I dag ser eg at selv om eg skulle aldri så mye ønske det - så er det ikke alt som er mulig å gjennomføre.FORDI eg hele tida er avhengig av hjelp til praktiske ting som ei flytting vil innebære...den som bare kunne våkne opp en dag å kjenne at kroppen lystra de signalene den fikk.DET ville vært fantastisk !!!Men uansett så HÅPER eg det en gang vil skje at eg i det minste kan gjennomføre en ferie i nord.Den som lever får se hva som skjer..
Dette innlegget er mest beregna på meg sjøl.Ei slags opprydding i hodet.Nå skal eg ut i sola å nye et lite snev av sommer.
O
lørdag 20. juni 2015
DRØM ELLER VIRKELIGHET
Vi har alle våre drømmer.Eg er intet unntak i så måte.
Det har gått snart 9 år siden livet mitt ble fullstendig ble snudd på hodet.Bokstavelig talt.Eg hadde ikke bestilt det - men hjerneblødningen ventet ikke på bestilling.Den har resultert i at eg har vært en slags tilskuer til det meste...
Eg lever mer eller mindre via facebook.Eg ser bilder av folk som går turer,reiser i inn og utland,driver med sosiale aktiviteter - i det hele tatt det meste som også eg var en del av før.
Heldigvis så er misunnelse et fremmedord for meg.Eg hadde et ok liv helt til det året eg fylte 60.Så egentlig har eg vært VELDIG heldig.Selv om det er trist å være bevegelseshemmet.Vi er alle nødt til å lære oss å leve så godt vi kan.Ut fra våre forutsetninger.
I den senere tid har min DRØM vært å komme tilbake dit eg kommer fra.Til Aldersundet.Å se havet,menneskene eg kjenner,høre dialekten min - idet hele tatt ALT.Men eg er ikke i den situasjonen at det er bare å reise på besøk.Dersom drømmen min skal gå i oppfyllelse må eg flytte.Og det er lettere sagt enn gjort.Eg må ha hjelp til det meste dersom eg gjør alvor av dette.Og det koster penger.Mye penger.
Akkurat NÅ er det bare kaos oppi hodet mitt.Eg ser ut av stuevinduet mitt og der ser eg to garasjer,en vei,et lite skogholt og på toppen noen flermannsboliger.Er det DET eg vil? NEI.
Det har gått snart 9 år siden livet mitt ble fullstendig ble snudd på hodet.Bokstavelig talt.Eg hadde ikke bestilt det - men hjerneblødningen ventet ikke på bestilling.Den har resultert i at eg har vært en slags tilskuer til det meste...
Eg lever mer eller mindre via facebook.Eg ser bilder av folk som går turer,reiser i inn og utland,driver med sosiale aktiviteter - i det hele tatt det meste som også eg var en del av før.
Heldigvis så er misunnelse et fremmedord for meg.Eg hadde et ok liv helt til det året eg fylte 60.Så egentlig har eg vært VELDIG heldig.Selv om det er trist å være bevegelseshemmet.Vi er alle nødt til å lære oss å leve så godt vi kan.Ut fra våre forutsetninger.
I den senere tid har min DRØM vært å komme tilbake dit eg kommer fra.Til Aldersundet.Å se havet,menneskene eg kjenner,høre dialekten min - idet hele tatt ALT.Men eg er ikke i den situasjonen at det er bare å reise på besøk.Dersom drømmen min skal gå i oppfyllelse må eg flytte.Og det er lettere sagt enn gjort.Eg må ha hjelp til det meste dersom eg gjør alvor av dette.Og det koster penger.Mye penger.
Akkurat NÅ er det bare kaos oppi hodet mitt.Eg ser ut av stuevinduet mitt og der ser eg to garasjer,en vei,et lite skogholt og på toppen noen flermannsboliger.Er det DET eg vil? NEI.
søndag 10. mai 2015
Hallelujah - endelig kommet meg inn på bloggen min
Nå har eg jobba i flere timer i den hensikt å komme meg inn på blogen.Hadde mista BÅDE brukernavn og passord.Og NÅ plutselig er eg her.
Mye er skjedd siden sist - noe positivt andre ting ikke fullt så positivt.Det siste halvåret har eg slitt utrolig med helsa mi,men som kjent forgår ikke ukrutt så lett og eg har IKKE tenkt å legge inn årene enda.Dersom det motsatte er tilfelle skal dere vite at det er MOT min vilje.Livet går opp og ned for oss alle - eg ELSKER DET uansett.
Ellers så har eg investert i ny pc siden sist.Det tar sin tid å venne seg til det,men tid har eg nok av.Heldigvis.
Av mangel på redskap har eg brukt mye facebook for å gi uttrykk for det som er mitt liv.Eg har i de fleste tilfelle fått bare positive tilbakemeldinger på det,men eg har også fått negative sådanne.Det siste har eg prøvd å skyve unna,men det er ikke bestandig like hyggelig.Eg lever et "snevert" liv hvor eg er alene mesteparten av tida.Ikke fordi eg har valgt det,men fordi eg har ikke noe valg.DET innebærer kanskje at eg sier mer enn nødvendig noen ganger - men dersom folk misliker det blir det ikke min sak.Eg skal ikke søke jobber,finne meg en ektefelle eller konfirmeres på nytt.Så med bakgrunn i det så fortsett eg å skrive det eg føler for.Eg treng noen utblåsninger som alle andre.
Nå er eg bare spent på om eg kommer meg inn her igjen :-) For DET er ingen selvfølge.Eg er ANALFABET i forhold til å bruke såkalte sosiale medier.Men eg koser meg foran pcen læll.
Dette var bare en liten prøve på å komme i gang.Det blir neppe lenge til neste gang.
Mye er skjedd siden sist - noe positivt andre ting ikke fullt så positivt.Det siste halvåret har eg slitt utrolig med helsa mi,men som kjent forgår ikke ukrutt så lett og eg har IKKE tenkt å legge inn årene enda.Dersom det motsatte er tilfelle skal dere vite at det er MOT min vilje.Livet går opp og ned for oss alle - eg ELSKER DET uansett.
Ellers så har eg investert i ny pc siden sist.Det tar sin tid å venne seg til det,men tid har eg nok av.Heldigvis.
Av mangel på redskap har eg brukt mye facebook for å gi uttrykk for det som er mitt liv.Eg har i de fleste tilfelle fått bare positive tilbakemeldinger på det,men eg har også fått negative sådanne.Det siste har eg prøvd å skyve unna,men det er ikke bestandig like hyggelig.Eg lever et "snevert" liv hvor eg er alene mesteparten av tida.Ikke fordi eg har valgt det,men fordi eg har ikke noe valg.DET innebærer kanskje at eg sier mer enn nødvendig noen ganger - men dersom folk misliker det blir det ikke min sak.Eg skal ikke søke jobber,finne meg en ektefelle eller konfirmeres på nytt.Så med bakgrunn i det så fortsett eg å skrive det eg føler for.Eg treng noen utblåsninger som alle andre.
Nå er eg bare spent på om eg kommer meg inn her igjen :-) For DET er ingen selvfølge.Eg er ANALFABET i forhold til å bruke såkalte sosiale medier.Men eg koser meg foran pcen læll.
Dette var bare en liten prøve på å komme i gang.Det blir neppe lenge til neste gang.
søndag 30. november 2014
Når ei fjær blir til fem høns
Med fare for å gjenta meg sjøl så må eg si eg er skremt.Over at så mange voksne folk tar stilling til medmennesker som har vært på Farmen i år.Uten at de kjenner verken den ene eller den andre.Det skrives på facebook og hadde dette vært et program hvor publikum kunne stemme hadde de vel ikke behøvd å sende mer enn tre,fire episoder :-)
Da han "alle" håpet skulle vinne var han bare - i likhet med øvrige deltakere - et "vanlig menneske".Han kom ikke til finalen.Det ble ei ung jente som vant duellen om finaleplass.Veldig bra Charlotte.
Det som er interessant er det at den samme Charlotte var det så vidt eg har fått med meg nesten ingen som snakket om i forkant !!! De er tre som konkurerer i kveld - og etter mitt syn er ALLE tre likeverdige vinnerkandidater.FORDI de har vært med i et spill som har som mål å vinne hytte,bil m.m.,og har klart å henge med til the bitter end...Kjempebra.
Så til poeng 2:
Når så mange oppegående voksne folk får seg til å gi uttrykk for at de enten elsker ELLER hater folk de aldri har møtt,men sett på et tv - program (uten mulighet til å forsvare seg),ja da blir eg skremt.Fordi det er en liten pekepinn på hvor lett det er at ei fjær blir til fem høns.
For HVOR LITE skal det til for at den samme holdningen gjelder i det VIRKELIGE liv.At rykte/omtale av folk kan medføre utestegning og i verste fall et helvete for den det gjelder.
Lykke til i kveld til Charlotte,Magnhild og Olav.
Da han "alle" håpet skulle vinne var han bare - i likhet med øvrige deltakere - et "vanlig menneske".Han kom ikke til finalen.Det ble ei ung jente som vant duellen om finaleplass.Veldig bra Charlotte.
Det som er interessant er det at den samme Charlotte var det så vidt eg har fått med meg nesten ingen som snakket om i forkant !!! De er tre som konkurerer i kveld - og etter mitt syn er ALLE tre likeverdige vinnerkandidater.FORDI de har vært med i et spill som har som mål å vinne hytte,bil m.m.,og har klart å henge med til the bitter end...Kjempebra.
Så til poeng 2:
Når så mange oppegående voksne folk får seg til å gi uttrykk for at de enten elsker ELLER hater folk de aldri har møtt,men sett på et tv - program (uten mulighet til å forsvare seg),ja da blir eg skremt.Fordi det er en liten pekepinn på hvor lett det er at ei fjær blir til fem høns.
For HVOR LITE skal det til for at den samme holdningen gjelder i det VIRKELIGE liv.At rykte/omtale av folk kan medføre utestegning og i verste fall et helvete for den det gjelder.
Lykke til i kveld til Charlotte,Magnhild og Olav.
søndag 16. november 2014
"En VERDIG vinner".
Årets "Farmen" er snart kommet til en ende.Og i år - som alle andre år - mangler det IKKE på engasjement blant oss seere.Det er ingen tvil om det.
Det som forundrer MEG er imidlertid dette:
Vi ser ca 5 timer i uka om livet på gården og menneskene som er deltagere.De 5 timene viser livet gjennom 24 timer x 7.Altså bestemmer tv2 sjøl HVA som skal sendes ut til oss seere.Det vil si at de fremstiller personene på en måte som SKAPER debatt.DET kan de virkelig.Men HVA skjer i alle de timene vi ikke ser?Det har vi ingen forutsetning til ha noen som helst slags mening om...
Deltakerne har samme forventninger.Det å vinne ei hytte,bil m.m.Det arbeidet de gjør der inne vet eg ikke HVEM som har nytte av.Tv2? Eiere av gården?Oss seere? Eg aner ikke.Men det skal liksom være en VIKTIG del av det hele :-)
På facebook ser eg at folk (flest kvinner !) omtaler enbestemte personer som VERDIG VINNER.Og eg lurer på HVA de mener?? Dette er en gjeng som bevisst er sammensatt for å skape engasjement.Noen av deltagerne bruker all energi på å frramstille seg sjøl som suverene.Og jamen ser det ut til at vi lar oss lure.Som sagt innlendingsvis så ser vi kun ca 5 timer av hver hele uka.
I kveld er det nok en kamp.Mellom han som som figurer over alt i media og en vi ikke vet så mye om.Førstnevnte nå med egen skryteside på facebook.Den som lever får se.
Det som forundrer MEG er imidlertid dette:
Vi ser ca 5 timer i uka om livet på gården og menneskene som er deltagere.De 5 timene viser livet gjennom 24 timer x 7.Altså bestemmer tv2 sjøl HVA som skal sendes ut til oss seere.Det vil si at de fremstiller personene på en måte som SKAPER debatt.DET kan de virkelig.Men HVA skjer i alle de timene vi ikke ser?Det har vi ingen forutsetning til ha noen som helst slags mening om...
Deltakerne har samme forventninger.Det å vinne ei hytte,bil m.m.Det arbeidet de gjør der inne vet eg ikke HVEM som har nytte av.Tv2? Eiere av gården?Oss seere? Eg aner ikke.Men det skal liksom være en VIKTIG del av det hele :-)
På facebook ser eg at folk (flest kvinner !) omtaler enbestemte personer som VERDIG VINNER.Og eg lurer på HVA de mener?? Dette er en gjeng som bevisst er sammensatt for å skape engasjement.Noen av deltagerne bruker all energi på å frramstille seg sjøl som suverene.Og jamen ser det ut til at vi lar oss lure.Som sagt innlendingsvis så ser vi kun ca 5 timer av hver hele uka.
I kveld er det nok en kamp.Mellom han som som figurer over alt i media og en vi ikke vet så mye om.Førstnevnte nå med egen skryteside på facebook.Den som lever får se.
tirsdag 4. november 2014
SAMLIVSBRUDD
Neida det er IKKE mitt (eller mine :-) )eg skal skrive om - men om samlivsbrudd generelt.Nå er det nok maaange som aldri har opplevd det - og de fleste eg kjenner har sine oppfatninger om det.
Det at to mennesker innser at de ikke kan BO sammen trenger IKKE bety at det er noe i veien med dem.Men det skal faktisk både mot og styrke til å gjennomføre det.En har opplevd ting sammen,vært kjærester og er glade i hverande.DERFOR er det viktig å kunne fortsette livet som venner.Ikke bare i "ordet",men også i handlinger.
Det er VELDIG synd dersom et samlivsbrudd skal være grobunn til bitterhet og såret stolthet.Eg er
muligens dum,men mine erfaringer har lært meg at dersom en skal bruke energi på å omtale en person en har levd med NEGATIVT (med unntak av vold og lign.) da har en sjøl enten hatt dårlig smak eller ditto vurderingsevne...
Før i tiden møttes man og ble kjærester og forlovet seg før det ble ekteskap.Nå flytter en sammen ofte
alt for tidlig.Eg TROR det siste kan være årsaken til inn - og utflyttinger.Dessverre...
Uansett - ingen ting er bedre enn at to som har prøvd og mislykkes kan fortsette livet som gode venner.Til å med bestevenner.Det at en ikke fungerer sammen i bofellesskap kan skyldes mange ting som bare de det gjelder vet.De fleste "skilsmisser" har mer enn EN side.Men det er en annen historie.
Gode tanker til min eks.Om du leser dette (og det gjør du !)
Det at to mennesker innser at de ikke kan BO sammen trenger IKKE bety at det er noe i veien med dem.Men det skal faktisk både mot og styrke til å gjennomføre det.En har opplevd ting sammen,vært kjærester og er glade i hverande.DERFOR er det viktig å kunne fortsette livet som venner.Ikke bare i "ordet",men også i handlinger.
Det er VELDIG synd dersom et samlivsbrudd skal være grobunn til bitterhet og såret stolthet.Eg er
muligens dum,men mine erfaringer har lært meg at dersom en skal bruke energi på å omtale en person en har levd med NEGATIVT (med unntak av vold og lign.) da har en sjøl enten hatt dårlig smak eller ditto vurderingsevne...
Før i tiden møttes man og ble kjærester og forlovet seg før det ble ekteskap.Nå flytter en sammen ofte
alt for tidlig.Eg TROR det siste kan være årsaken til inn - og utflyttinger.Dessverre...
Uansett - ingen ting er bedre enn at to som har prøvd og mislykkes kan fortsette livet som gode venner.Til å med bestevenner.Det at en ikke fungerer sammen i bofellesskap kan skyldes mange ting som bare de det gjelder vet.De fleste "skilsmisser" har mer enn EN side.Men det er en annen historie.
Gode tanker til min eks.Om du leser dette (og det gjør du !)
søndag 12. oktober 2014
Abonner på:
Innlegg (Atom)