Neida det er IKKE mitt (eller mine :-) )eg skal skrive om - men om samlivsbrudd generelt.Nå er det nok maaange som aldri har opplevd det - og de fleste eg kjenner har sine oppfatninger om det.
Det at to mennesker innser at de ikke kan BO sammen trenger IKKE bety at det er noe i veien med dem.Men det skal faktisk både mot og styrke til å gjennomføre det.En har opplevd ting sammen,vært kjærester og er glade i hverande.DERFOR er det viktig å kunne fortsette livet som venner.Ikke bare i "ordet",men også i handlinger.
Det er VELDIG synd dersom et samlivsbrudd skal være grobunn til bitterhet og såret stolthet.Eg er
muligens dum,men mine erfaringer har lært meg at dersom en skal bruke energi på å omtale en person en har levd med NEGATIVT (med unntak av vold og lign.) da har en sjøl enten hatt dårlig smak eller ditto vurderingsevne...
Før i tiden møttes man og ble kjærester og forlovet seg før det ble ekteskap.Nå flytter en sammen ofte
alt for tidlig.Eg TROR det siste kan være årsaken til inn - og utflyttinger.Dessverre...
Uansett - ingen ting er bedre enn at to som har prøvd og mislykkes kan fortsette livet som gode venner.Til å med bestevenner.Det at en ikke fungerer sammen i bofellesskap kan skyldes mange ting som bare de det gjelder vet.De fleste "skilsmisser" har mer enn EN side.Men det er en annen historie.
Gode tanker til min eks.Om du leser dette (og det gjør du !)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar