Alene.Et tabuord eller?Eg har vært alene mesteparten av mitt voksne liv.Eg aner ikke hvorfor :-) Eg ser rimelig normal ut,eg er middels intelligent og eg er ganske snill - men stadig ALENE.
Det å leve slik betyr ikke at man nødvendigvis er ensom.Det betyr heller ikke at man er folkesky eller mannevond.Det er VERRE å være ensom I et forhold eller alene.Fordelen med å leve som eremitt er at en bestemmer stort sett sjøl hva slags innhold livet skal ha.Eller gjør en det?Kanskje det bare tvinger seg fram...
Eg har levd i forskjellige forhold,men bare det første tok fra meg det meste av livsgnisten.KANSKJE er det derfor eg er stadig alene,fordi eg ikke klarte å finne meg selv igjen.Eg vet ikke - har bare godt å si om andre menn eg har vært involvert i etter det,skulle nesten ønske at noen kunne fortelle hvordan de har opplevd meg.
Dette er et veldig personlig innlegg.Som eg legger ut på nettet.Men det spiller ingen rolle...for meg er det et middel til å finne meg sjøl.Fordi et sted mistet eg noe.
Når alt dette er sagt vil eg tilføye at egentlig har eg det veldig bra.Bortsett fra at eg akkurat nå er syk.Og det er IKKE en depresjon som plager meg....
Eg har full oversikt over ukens tv - program,eg tipper litt,er på facebook,skriver litt og har sysselsetting nok med å holde det sånn noenlunde ryddig rundt meg.Og - ikke minst - eg har økonomi så eg klarer meg.Men ALENE det er eg.Ja.
mandag 23. mai 2011
søndag 22. mai 2011
Eg vet om et sted...
På sørsiden av Aldra finner vi Hjart.På femtitallet var det flere som hadde sitt hjem der,og i fjor døde Paul, som den siste gjenlevende som bodde der .
Eg husker Gudrun og Einar,Eline og sønnene (som flyttet på femtitallet),Tordis,Ivar og Paul,Jørgen,"Alf på Hjart",Anne og Olav med døtrene Helga og Edna - mens søstrene Anna og Emma ofte kom på besøk fra Trondheim.Edna sjokkerte med å reise til Frankrike som aupair og bosatte seg senere på Long Island hvor ho bor den dag i dag - tenke seg til - fra Hjart til "Junaiten"...
Eg husker søndagsturer med mamma på besøk dit.Vi trasket gjennom utmarksgjerdet forbi tuer med bær på stien som hadde laga seg sjøl - av mennesker som gikk den.Vi passerte Klemningsteinen,gikk i moderat tempo til vi nådde Smørvollen.Der var det skrømt sa pappa - tror han sa 7 naboa mellom den og Aldra.Og vi ungan trudde det.I området der kunne vi også finne multer.Dødssynd å ta kart,men det gjorde vi nok.
Etter Smørvollen var det ikke så langt igjen.Snart dukket steingjerdet som skilte Hjart fra utmarka opp.En liten pust i bakken og da var snart målet nådd.Gudrun på Hjart.
Gudrun og Einar bodde i et lite hus.Vet ikke om de hadde loft,men tror ikke det! Kjøkkenet var veldig lite.Et bord foran vinduet og en benk på hver side av bordet (ala en campingvogn).Men du verden så stort det var å komme dit.Gudrun var ekstremt sosial og imøtekommende.Ho diska opp med det beste ho hadde å by på og ho var flink å fortelle historier.Veldig flink.Gudrun ble født på Hjart i 1900 og bodde der stort sett hele livet (med unntak av at de leide Harry - stua ei stund på slutten).Ho og Einar var barnløse,men de hadde i høyeste grad hverandre...Ho hadde gjerne en bit sjokolade til oss ungan og ho hadde artige bilda å vise oss....
Det at livet på Hjart er dødt er vemodig og rart å tenke på.Det må være mange klenodier som befinner seg i de tomme husene og kanskje høres det stemmer som ingen gjenkjenner...
Eg var ikke så mange ganger på Hjart og har faktisk ikke vært der siden begynnelsen av 60 - tallet,men minnet om et unikt sted med ditto miljø sitter ennå i sinnet.Men en ting er HELT sikkert - eg kjæm ALDRI dit flere ganger ... men glad eg har vært der!!!!!!!!!!!
Eg husker Gudrun og Einar,Eline og sønnene (som flyttet på femtitallet),Tordis,Ivar og Paul,Jørgen,"Alf på Hjart",Anne og Olav med døtrene Helga og Edna - mens søstrene Anna og Emma ofte kom på besøk fra Trondheim.Edna sjokkerte med å reise til Frankrike som aupair og bosatte seg senere på Long Island hvor ho bor den dag i dag - tenke seg til - fra Hjart til "Junaiten"...
Eg husker søndagsturer med mamma på besøk dit.Vi trasket gjennom utmarksgjerdet forbi tuer med bær på stien som hadde laga seg sjøl - av mennesker som gikk den.Vi passerte Klemningsteinen,gikk i moderat tempo til vi nådde Smørvollen.Der var det skrømt sa pappa - tror han sa 7 naboa mellom den og Aldra.Og vi ungan trudde det.I området der kunne vi også finne multer.Dødssynd å ta kart,men det gjorde vi nok.
Etter Smørvollen var det ikke så langt igjen.Snart dukket steingjerdet som skilte Hjart fra utmarka opp.En liten pust i bakken og da var snart målet nådd.Gudrun på Hjart.
Gudrun og Einar bodde i et lite hus.Vet ikke om de hadde loft,men tror ikke det! Kjøkkenet var veldig lite.Et bord foran vinduet og en benk på hver side av bordet (ala en campingvogn).Men du verden så stort det var å komme dit.Gudrun var ekstremt sosial og imøtekommende.Ho diska opp med det beste ho hadde å by på og ho var flink å fortelle historier.Veldig flink.Gudrun ble født på Hjart i 1900 og bodde der stort sett hele livet (med unntak av at de leide Harry - stua ei stund på slutten).Ho og Einar var barnløse,men de hadde i høyeste grad hverandre...Ho hadde gjerne en bit sjokolade til oss ungan og ho hadde artige bilda å vise oss....
Det at livet på Hjart er dødt er vemodig og rart å tenke på.Det må være mange klenodier som befinner seg i de tomme husene og kanskje høres det stemmer som ingen gjenkjenner...
Eg var ikke så mange ganger på Hjart og har faktisk ikke vært der siden begynnelsen av 60 - tallet,men minnet om et unikt sted med ditto miljø sitter ennå i sinnet.Men en ting er HELT sikkert - eg kjæm ALDRI dit flere ganger ... men glad eg har vært der!!!!!!!!!!!
torsdag 19. mai 2011
Sykehjemmet
Sykehjem,gamlehjem,aldersboliger....det er ordene som blir brukt om dertil egnede bosted for mennesker som av ulike årsaker ikke klarer seg alene lenger.Det norske språket blir mer og mer fargerikt,men på enkelte områder er vi temmelig konservative!
Eg trur at folk med ulike "plager" ville ha hatt det bedre i annerledes boliger.Uten at ALDER blir brukt som et slags negativt fenomen.Vi blir faktisk eldre alle sammen.Men det betyr ikke at vi slutter å tenke!!!!!!!
Om eg skulle bli nødt til å flytte ville eg hatt et bokollektiv ala Tangerudbakken.Eg ville foretrukket å bo sammen med folk i ulike aldersgrupper.Eg grøsser bare eg hører ordet SYKEHJEM.Ser for meg en lang rekke med mennesker som har mistet håpet.Som kjører lydig i ei rekke med rulatorer bort til spisesalen når det er mat.Med ansikt som ingen når inn i lenger.Fordi da de kom på "hjemmet" måtte de bare innrette seg.Det er sikkert reformer av ulike slag også i denne sektoren.Bestemmelser som eg tviler på de involverte beboerne er med å planlegge.
Mitt forslag til verden er som følger:Kall det heller for bofellesskap e.lign.Sykehjem er bare så utrolig negativt.Og det er heller ikke sikkert at hele klientellet er "syke".Kanskje trenger de bare litt hjelp for å kunne avslutte livet på en verdig måte...
Eg trur at folk med ulike "plager" ville ha hatt det bedre i annerledes boliger.Uten at ALDER blir brukt som et slags negativt fenomen.Vi blir faktisk eldre alle sammen.Men det betyr ikke at vi slutter å tenke!!!!!!!
Om eg skulle bli nødt til å flytte ville eg hatt et bokollektiv ala Tangerudbakken.Eg ville foretrukket å bo sammen med folk i ulike aldersgrupper.Eg grøsser bare eg hører ordet SYKEHJEM.Ser for meg en lang rekke med mennesker som har mistet håpet.Som kjører lydig i ei rekke med rulatorer bort til spisesalen når det er mat.Med ansikt som ingen når inn i lenger.Fordi da de kom på "hjemmet" måtte de bare innrette seg.Det er sikkert reformer av ulike slag også i denne sektoren.Bestemmelser som eg tviler på de involverte beboerne er med å planlegge.
Mitt forslag til verden er som følger:Kall det heller for bofellesskap e.lign.Sykehjem er bare så utrolig negativt.Og det er heller ikke sikkert at hele klientellet er "syke".Kanskje trenger de bare litt hjelp for å kunne avslutte livet på en verdig måte...
mandag 16. mai 2011
Litt vemod
Det har vært slapt på bloggen min ei stund.Liker IKKE å skrive om negative tema,men eg har ikke vært i form til så mye action.Men kommer kanskje ikke utenom å fortelle hvorfor....Venter på operasjon i Trondhein en gang ETTER 27.mai.Da håper eg å komme ut med ny energi - stort lenger vil eg ikke tenke foreløbig.
I morgen er det jamen 17.mai.Men eg trur det blir hjemmedag.Har jo ingen fare.Mye å se på tv og så er det litt kaldt om dagan så slipp jo å trylle fram pene vinterklær....
Eg tenker på min venninne Tove i dag.Hun skulle blitt 54 år.Men det ble ikke sånn.Vi hadde en super ferietur på Kypros for noen år siden.Det er bare vemodig...ingen av oss kjenner morgendagen.
Eg håper at alle dere som er "leserne mine" får en trivelig nasjonaldag.Og så tenker eg på Cecilie som er på Philippinene.Der er det natt NÅ.Men i morgen er det 17.mai der og.Sikkert litt annerledes,men ikke mindre hyggelig av den grunn.
Dette ble et litt annerledes innlegg føler eg.Men eg håper å komme sterkt tilbake!Fordi det å skrive er min aller største hobby og glede.
Hipp,hipp - HURRA
I morgen er det jamen 17.mai.Men eg trur det blir hjemmedag.Har jo ingen fare.Mye å se på tv og så er det litt kaldt om dagan så slipp jo å trylle fram pene vinterklær....
Eg tenker på min venninne Tove i dag.Hun skulle blitt 54 år.Men det ble ikke sånn.Vi hadde en super ferietur på Kypros for noen år siden.Det er bare vemodig...ingen av oss kjenner morgendagen.
Eg håper at alle dere som er "leserne mine" får en trivelig nasjonaldag.Og så tenker eg på Cecilie som er på Philippinene.Der er det natt NÅ.Men i morgen er det 17.mai der og.Sikkert litt annerledes,men ikke mindre hyggelig av den grunn.
Dette ble et litt annerledes innlegg føler eg.Men eg håper å komme sterkt tilbake!Fordi det å skrive er min aller største hobby og glede.
Hipp,hipp - HURRA
søndag 8. mai 2011
En invitasjon til livet
For et par dager siden fikk eg invitasjon fra ei venninne i nord om å komme på besøk.Det er første gang på snart 5 år at noen sier noe sånt til meg.Og eg har tenkt mye på det....
Ho er ei tøff dame - har forresten ALLTID vært det - og uansett hva som skjer så glemmer eg det aldri.Eg har et håp om å bli i bedre slag etter at eg er ferdig i Trondheim.Eg TRUR at det blir enten eller - i mellomtiden må eg bare "slå til".
Eg har ikke vært nordover på 5 år,og når sommeren kommer har eg like lyst på en tur dit som de fleste andre.Men eg er avhengig av LITT hjelp..Eg går litt på et vis,men venninna mi har bil og da er det jo mulig å komme seg litt rundt selv om eg er dårlig til å gå.Det skal stort sett bare litt mer tålmodighet til.Det er flere praktiske ting som må i boks for at eg skal kunne gjennomføre det,men eg har VELDIG lyst,uansett!
Dette siste året har vi hatt 6 md vinter her på traktene.Den har vært ubeskrivelig lang.For det nytter ikke å komme seg ut i rullestol når forholdene er slik.Men eg trøster meg med at eg har bodd her i over 20 år og vi har ALDRI hatt så lang vinter her.Så da får en bare krysse fingre for tiden som måtte komme.
Uansett.Eg er et sommermenneske.Og eg har mine drømmer i behold.Så da gjenstår det å se om eg får sjå Aldersundet igjen.Det ville være fantastisk!!!!!!
Ho er ei tøff dame - har forresten ALLTID vært det - og uansett hva som skjer så glemmer eg det aldri.Eg har et håp om å bli i bedre slag etter at eg er ferdig i Trondheim.Eg TRUR at det blir enten eller - i mellomtiden må eg bare "slå til".
Eg har ikke vært nordover på 5 år,og når sommeren kommer har eg like lyst på en tur dit som de fleste andre.Men eg er avhengig av LITT hjelp..Eg går litt på et vis,men venninna mi har bil og da er det jo mulig å komme seg litt rundt selv om eg er dårlig til å gå.Det skal stort sett bare litt mer tålmodighet til.Det er flere praktiske ting som må i boks for at eg skal kunne gjennomføre det,men eg har VELDIG lyst,uansett!
Dette siste året har vi hatt 6 md vinter her på traktene.Den har vært ubeskrivelig lang.For det nytter ikke å komme seg ut i rullestol når forholdene er slik.Men eg trøster meg med at eg har bodd her i over 20 år og vi har ALDRI hatt så lang vinter her.Så da får en bare krysse fingre for tiden som måtte komme.
Uansett.Eg er et sommermenneske.Og eg har mine drømmer i behold.Så da gjenstår det å se om eg får sjå Aldersundet igjen.Det ville være fantastisk!!!!!!
onsdag 4. mai 2011
Kor e hammaren Edvard?
Eg trur sangen "Kor e hammaren Edvard" kom på midten av syttitallet og mange har nok et forhold til den på en eller annen måte.Det har også eg.
Da eg begynte på lærerskolen måtte vi velge hvilke fag vi skulle ha.Et av fagene eg begynte på var samfunnsfag,men lærerens fagplan engasjerte meg IKKE og derfor byttet eg til musikk i stedet.Ja - dåkk hører riktig - MUSIKK.Når det er sagt vil eg innrømme at eg er sikkert et av de mest umusikalske individene som har studert musikk på ei høgskole!!!!!!!
Eg dumpa inn i en allerede oppstarta klasse med 8 - 10 studenter.Første timen var KVINTSIRKELEN tema.Men sorry,hadde aldri hørt om den før og vet fremdeles ikke så mye om den nå heller..Men tro meg om dere vil,eg klarte å gjennomføre dette faget!
For å få godkjent faget måtte eg spille et instrument.Eg kunne ikke engang spille blokkfløyte.Men ok tenkte eg - artig å kanskje lære å spille gitar.Kjøpte meg en snerten sådan og var klar for å lære.Eg hadde en klok gammel lærer.Han fant fram lærebok og i den var "Kor e hammaren Edvard"? sentral.Eg øva og øva og øva.Men det var nesten like gale at eg kunne da ikke synge heller.Men akkurat DEN sangen,den sitt spikra i hodet mitt snart 25 år senere.
Dette er et utrolig vemodig minne.Fordi gitaren min ble bortlånt og ødelagt,eg kan ikke spille en tone med bare venstrehanda,musikklæreren min er død,det er også Jack Berntsen som laga sangen og SANGEN er det sikkert heller ikke så mange som minnes.Men EG fikk karakteren GODT i musikk - og eg LEVER enda...
Da eg begynte på lærerskolen måtte vi velge hvilke fag vi skulle ha.Et av fagene eg begynte på var samfunnsfag,men lærerens fagplan engasjerte meg IKKE og derfor byttet eg til musikk i stedet.Ja - dåkk hører riktig - MUSIKK.Når det er sagt vil eg innrømme at eg er sikkert et av de mest umusikalske individene som har studert musikk på ei høgskole!!!!!!!
Eg dumpa inn i en allerede oppstarta klasse med 8 - 10 studenter.Første timen var KVINTSIRKELEN tema.Men sorry,hadde aldri hørt om den før og vet fremdeles ikke så mye om den nå heller..Men tro meg om dere vil,eg klarte å gjennomføre dette faget!
For å få godkjent faget måtte eg spille et instrument.Eg kunne ikke engang spille blokkfløyte.Men ok tenkte eg - artig å kanskje lære å spille gitar.Kjøpte meg en snerten sådan og var klar for å lære.Eg hadde en klok gammel lærer.Han fant fram lærebok og i den var "Kor e hammaren Edvard"? sentral.Eg øva og øva og øva.Men det var nesten like gale at eg kunne da ikke synge heller.Men akkurat DEN sangen,den sitt spikra i hodet mitt snart 25 år senere.
Dette er et utrolig vemodig minne.Fordi gitaren min ble bortlånt og ødelagt,eg kan ikke spille en tone med bare venstrehanda,musikklæreren min er død,det er også Jack Berntsen som laga sangen og SANGEN er det sikkert heller ikke så mange som minnes.Men EG fikk karakteren GODT i musikk - og eg LEVER enda...
mandag 2. mai 2011
Det er håp i hengan snøre
Eg sitter foran en pc.Lurer på hva eg skal skrive om i dag.Det må bli noe positivt.
Utenfor mitt vindu ser eg at det er nydelig vær.Og at skogen er blitt grønn.Vidunderlig grønn.Men eg klarer ikke å dra ut likevel.Så nå ser eg fram til å bli friskere.For det blir eg.Når eg får unnagjort en operasjon som venter.Og DET synes eg er positivt.Men eg er litt utålmodig.Vil bli ferdig med dette så snart som mulig.For eg er så helt klart et sommermenneske...men det er vel de fleste.Og sommermennesker er ute når solen skinner.
Eg er spent på om det kommer besøk nordfra denne sommeren.Det gjør seg med litt nordnorsk i huset.Men nordmøring er også bra.Det er HER eg bor.
Forrige uke hadde eg besøk av ei venninne.Ho vaska vinduene,malte utestolene,lagde middag og ordna i bokhylla mi.Eg synes det er fantastisk at det fremdeles finnes slike mennesker.Eg blir nesten stum! Men det må ikke misforstås.Eg VENTER IKKE at noen skal jobbe når de kommer på besøk.Men eg synes ho fortjener ros for det ho gjorde.Ho bare SÅ at det trengtes.Makan til kvinnfolk.
Våren er ei vakker tid.En kan nesten se at gresset vokser.Men det er EN ting eg savner her på Nordmøre.De lilla bergblomstene som vokser på Helgeland.Eg ser av og til bilder av planten på facebook.Men det er vemodig lenge siden eg så den in natura.KANSKJE det blir en gang - en kan aldri vite..Men "det er håp i hengan snøre".
Utenfor mitt vindu ser eg at det er nydelig vær.Og at skogen er blitt grønn.Vidunderlig grønn.Men eg klarer ikke å dra ut likevel.Så nå ser eg fram til å bli friskere.For det blir eg.Når eg får unnagjort en operasjon som venter.Og DET synes eg er positivt.Men eg er litt utålmodig.Vil bli ferdig med dette så snart som mulig.For eg er så helt klart et sommermenneske...men det er vel de fleste.Og sommermennesker er ute når solen skinner.
Eg er spent på om det kommer besøk nordfra denne sommeren.Det gjør seg med litt nordnorsk i huset.Men nordmøring er også bra.Det er HER eg bor.
Forrige uke hadde eg besøk av ei venninne.Ho vaska vinduene,malte utestolene,lagde middag og ordna i bokhylla mi.Eg synes det er fantastisk at det fremdeles finnes slike mennesker.Eg blir nesten stum! Men det må ikke misforstås.Eg VENTER IKKE at noen skal jobbe når de kommer på besøk.Men eg synes ho fortjener ros for det ho gjorde.Ho bare SÅ at det trengtes.Makan til kvinnfolk.
Våren er ei vakker tid.En kan nesten se at gresset vokser.Men det er EN ting eg savner her på Nordmøre.De lilla bergblomstene som vokser på Helgeland.Eg ser av og til bilder av planten på facebook.Men det er vemodig lenge siden eg så den in natura.KANSKJE det blir en gang - en kan aldri vite..Men "det er håp i hengan snøre".
Abonner på:
Innlegg (Atom)