En lærer så lenge en har elever

Eg savner det å være lærer.Alle elevene eg har starta med i 1.klasse husker eg
fremdeles ,både deres pesonlighet og deres navn.Det var så absolutt ei både lærerik og fin tid.Noen husker eg selvsagt ekstra godt - av ulike årsaker....Her noen gullkorn:

Brev fra elev,7 år

"Eg synes du er snil.Fordi om du har gule tener".
Dette utsagnet resulterte faktisk i at eg gikk til tannlegen og fikk laga bro på hele gliset!!!! Og det er HELT sant.

X

To gutter i 2.kl. hadde krangla og da friminuttet var slutt var de ikke helt ferdige.Bestefaren til den ene var en kjent mann og det var ikke fritt for at eleven likte å fremheve det.(navn på eleven er IKKE identisk med personene)

Kim til Ben:

"Bestemora di er vaskekjerring hos bestefar".

Ben:

"Ja,men ho skal slutte for ho får så dårlig betalt"

X

Vi er nå i 1. klasse og arbeider med bokstavinnlæring.Pleide å skrive noen bokstaver på tavla som de skulle lage ord av.Oppgaven var muntlig.Her en oppgave som fikk et utrolig resultat m.h.t. bokstakunnskap,de hadde lov å bruke samme bokstav flere ganger i orda:

B U I V E T N R L K N S O

Mange rakte hånda opp og kom med ord som bil,sol,vei osv.La merke til at EN av guttene som eg visste var veldig flink IKKE kom med forslag. - Du da,spurte eg ,har ikke du noen forslag?

Gutten kikka på meg.Brukte litt tid.Hvorpå han sier i en litt hånlig tone -
UNIVERSITETSBIBLIOTEKET.

Det er bare helt utrolig,men historien er sann.Dessverre er han en av de få elevene eg ikke vet noe om siden han ble voksen.Men han kan ivertfall LESE...

X

Elevene i 2.klassen hadde i oppgave å tegne hver sin tegning.De skulle stille tegningene ut og så kåre den mest spennende uten at det skulle taes hensyn til noe annet ...En av guttene hadde laget ei spesiell tegning,men husker idag ikke av hva.Men GUTTEN husker eg veldig godt! Han hadde fantastisk god humor...

Tegningen hans var undertegnet med Fan Gokk.
- Hva er det du har skrevet?spør eg.
- Veit du ikke hvem Van Gogh er? svarer gutten.Og han var maks 8 år!!!!!!

JUHU - DER FIKK EG TAK I INNLEGGET EG MISTA!!!!!!!!!!!

Den historien eg vil skrive ned her er velkjent,men forhåpentligvis med LITT ny vri :-) I 1957 var eg 10 år.I anledning Kong Haakons bortgang fikk vi i oppgave å skrive en "bok" om han på Aldra skole.Det som følger er mitt bidrag til oppgaven og eg har i sin helhet laget en kopi her UTEN den sensuren Karla har laga med rød penn...Håper kanskje NOEN syns det er litt artig...

KONG HÅKON 7

Prins Carl var sønn av kronprinsesse Lovise og kronprins Fredrik.Han ble født i Danmark 3.august 1872.Men hvem kunne sjønne at han skulle bli konge i Norge da?

Han hadde en bror som het Christian og to søstre som het Ingeborg og Margareta.Christian og Carl var mest sammen.De leste også leksene sammen.Fordi det ikke var andre i klassen ble de hørt i alle leksene begge to.

Da prins Carl var i 15 - årsalderen,var han en flink rytter.Det morsomste han visste var å sitte på hesteryggen.Det var skikk og bruk at den ene av de to kongelige gutter skulle gå til sjøs.Det skulle prins Carl gjøre.

Så skulle prins Christian studere.Den første gangen han var borte fra heimen var han på havet utfør kjøbenhavn.Han så ikke heimen da.Før var han vant til å være sammens med broren sin,men det fikk han ikke nå.Han fikk juling når han trengte det,likesom de andre.

Nå så prins Carl landet han skulle bli konge i.Men det ante han ikke nå.Han gikk på sjøkrigsskolen i 4 år.Han likte godt sjømannsreiser og især langreiser.I 1893 tok han eksamen og han ble utnevnt til løytnant i marinen.Men han kom ikke først inn for det om han var prins.Han ville ha det slik.Prins Carl arbeidet rolig og sindig.

(Her hopper eg over enda ei side med hans forteffeligheter og fortsettermed hvordan han - ifølge meg - traff sin Maud)

Så skulle mor og far ha sølvbryllup i 1895 og prinsesse Maud skulle være blant gjestene.Så kom prins Carl heim og skulle være heime i bryllupet.Maud og Carl drev sammen både på jakt og ellers.Slik gikk det til at de forlovet seg.Så ble de viet i London sommeren 1896.

Høsten etter var de i England og siden bosatte de seg i kjøbenhavn.I 1903 fikk de en gutt,han kaldte de Olav.Da han ble to år,var han kronprins.

(Dersom noen synes dette er litt artig,forteller eg gjerne resten av historien slik eg oppfattet den som tiåring - men i såfall vil eg gjerne ha respons fra dere der ute....Imellomtiden tar eg en pause)

Så kom tiden at Norge skulle ha ny konge.Så kom Frithov Nansen og spurte prins Carl.Så sa Carl at han var villig og ta imot Norges krone dersom de ville ha folkeavstemning.Så trodde Nansen at han skulle få prinsen til Norge uten avstemning,men det ville han ikke.Prinsen holdt på sitt.Han reiste ikke før han hadde fått folkeavstemning.

Så prøvde Nansen å lokke prinsen med Bjørnson og Michelsen.Så sa prins Carl - Forstår ikke hr. Nansen det at om 20 år så dør både Bjørnson og Michelsen og kanskje du heller ikke lever da.Hvordan går det da?Nansen visste at prins Carl var den mannen norskene trengte.12. og 13. november ble det holdt avstemning.Og 260000 nordmenn stemte for kongedømme og 70000 for repåublikk.Den 18 november 1905 ble prins Carl konge i Norge.Så ble det skudd salutt for den nye kongen i Akershus.Nå hadde kongen sagt ja og famelien skulle ha seg et nytt fedreland.

(Denne boka er MYE legre enn det eg har gjengitt her - eg vil i det som følger kun tilføye noen utsagn som eg syns er litt morsomme)

- Eg ser at det kommer ikke fram av innnholdet om NÅR og hvorfor prins Carl fikk navnet Håkon.Kan faktisk ikke huske å ha hørt det heller...

- Om kongens arbeidsoppgaver: " Kongens arbeidsdag som vanlig var å skrive,åpne fester og undertegne dokumenter" - he,he

- Om sport: "Kongen var også veldig glad i idrett.Han furet mye på ski".

- Etter krigen: "Alle barna roper hurra og svinger med flaggene.Om kvelden da kongefamilien skulle bile opp til slottet sto folk rundt i gatene og sang og svingte med flaggene"

- Om kongens død:" Så brakk kongen lårbeinet.Etter det var det sykesøstre som passet ham.Det ble hørt mange meldinger om at han ble sykere.Den 21.september døde kongen".

- Om begravelsen: "Det skulle være begravelse den 1. oktober.Det skulle være mange kongelige i begravelsen.Det var både menn og kvinner.Han fikk en krans fra de heime somskulle stå oppå kisten".

JENNY

Eg hadde en nabo som bodde vegg i vegg med meg.Det er over 4 år siden.Jenny.

Jenny var tredve år eldre enn meg,men vi ble en slags venninner.Ho var vel 90 år da ho døde,men ho var i virkeligheten tidløs.Og god.Selv om kanskje mange syntes ho var litt "streng".Og så var ho utrolig søt! Pent kledd for enhver anledning,fikk håret stelt jevnlig og var i det hele tatt MED....

Ho var veldig glad i å lese.Innimellom kom ho innom meg og lånte bøker.Leverte de gjerne tilbake bare etter et par dager...og ho var altetende i forhold til litteratur.Selv om ho vel likte best å lese fra gamle dager.

Jenny bakte vidunderlige kaker.Og eg fikk ofte en smak.Det hendte at eg våkna fra middagskvila mi og da sto det et fat med noe godt på kommoden eg hadde i gangen.Det hendte også ofte at det sto smørbrød der.Hjemmelaget loff med lekkert pålegg.Da hadde ho nok hatt besøk av klubbvenninner eller slekta.Og så pleide ho å gi bort bakst til "de gamle" som ho sa! Jenny ble over 90,men rakk ikke å bli gammel...

Etter at eg ble syk måtte eg flytte til en mere egnet leilighet.Men jamen kom ho Jenny på besøk med smaksprøver av julebaksten.Til den andre siden av byen...

Jenny og eg hadde mange gode samtaler.Ho skjønte det meste.Nå er Jenny borte,men eg tror ho levde et godt liv.Det er nok flere enn eg som savner henne....

MIN FØRSTE FERIE

Sommeren - 75 traff eg Magne.Da eg hadde kjent han et par,tre uker inviterte han meg og ungene på ferie.Magne tok raske avgjørelser.Alltid.Han snudde totalt opp ned på livet mitt og da mener eg i positiv forstand.Med årene har eg skjønt at eg var ikke moden nok til å takle det - eg burde satt mye større pris på det.Men mye hadde skjedd mellom Skagstad og da vi møttes.Kanskje er det en forklaring.Det er ikke alltid vi handler like rasjonelt , men tilbake til ferien.

Magne hadde bil og en combi - camp.Det var fine greier.Et par håndgrep så var den lille tilhengeren omskapt til et romslig telt!Egentlig en suveren oppfinnelse.

Det bar avgårde med ferga til Nesna og turen gikk over Sjonfjellet og til Mo.Hans datter Torhild samt Siw og Ingunn satt i baksetet.Kulerund i auan og vi voksne satt foran og dampa sigaretta - eller kanskje rullings?Pauser med luft var det knapt snakk om.Magne likte å kjøre i den hensikt å komme fram til målet snarest mulig.Og det gjorde han...

Det var rene skjære eventyret å komme til Sverige.Storuman var målet.ALLE var fornøyd og vi handlet inn til grilling og snop til ungan.Jentene storkoste seg med bading i " Uman", og eg kan egentlig ikke huske å ha satt så stor pris på noe som denne ferien.Det var som en drøm....

I dag aner eg ikke hvor lenge denne første ferieturen med campingliv varte,men eg kan med handa på hjertet si at det var en fantastisk tur.Om kveldene ruslet vi rundt på plassen og prata med både kjente og fremmede gjester.Ungene STORKOSTE seg,og for meg var det nesten som en drøm.

Mye har endret seg siden den gang.I dag kjenner eg ingen som synes en tur til Storuman er noe å trakte etter.Ungene må helst ha seg x antall "sydenturer",det blir for ubekvemt å bo i telt - og maten kjøpes på restaurant.

Eg vet ikke om utviklinga alltid er like positiv.Litt småkrangling i bilen vil en helst unngå og det er ikke komfortabelt nok.Om eg kunne starte livet på nytt og reise på ferie i dag ville eg utvilsomt ha gjenopplevd en campingtur.Gjerne til Storuman i Sverige....

Bok?????

Eg har levd et innholdsrikt liv.Flere har sagt at eg burde skrive bok.Eg vet ikke.Det er vanskelig å finne ut hvor en skal starte.Og slutte...

Eg har god tid, så kanskje eg prøver.Det er god hjernetrim,og en forstår seg sjøl bedre.Det merker eg allerede siden eg begynte med denne bloggen.Hvorfor skjedde det som skjedde,og hvorfor ble eg slik eg ble.Antagelig er opplevelsene en har knyttet til hva slags liv en får.Og vi gjør alle mye dumt i løpet av et langt liv.Men det er viktig å tørre å leve.Så da så.

Vi er vel alle påvirket av den generelle utviklinga rundt oss.Vi får inn informasjon fra alle kanter om verden utenfor stuedøra.Eg var voksen første gang eg så en neger.No er det ikke lenger lovlig å bruke benevnelsen "neger",men det var da ikke noe negativt med benevnelsen før.Det som var feil var det at eg trudde ALLE negrer bodde i Afrika!NÅ har eg skjønt at det bor fargede mennesker i hele verden.Til og med i Norge.

Joda,verden har forandra seg siden eg ble født i 1947.Noe til det bedre,andre endringer kan en sette spørsmålstegn ved.

Om eg kunne klare å skrive ei bok som kan fortelle noe om hvordan hverdagen for folk flest har endret seg,så kanskje eg prøver.Men det blir i såfall ikke i form av denne bloggen.Den som lever får se...

Juling :-)

Eg glemmer aldri en 17.mai for maaaange år siden.Og eg skal IKKE navngi verken sted eller personer!

Det var en av de bedre 17.maidagene.Fint vær og hadde vært i tog og det som følger med på formiddagen.Hadde flørta litt med en eg hadde kjent ganske lenge og det var vel det en kaller for yr i lufta...

På kvelden var det dans på stedet,og der møtte eg denne mannen og vi avtalte å spasere en tur i kveldinga.Det var riktig så romantisk da eg plutselig hører løpende skritt bak oss.Før eg fikk snudd meg rundt var det ei som regelrett KASTA seg over meg.Eg skjønte snart at det var eksen til denne mannen og ho klorte og rev i håret mitt mens eg prøvde fortvilt å komme meg unna.Dama var lita,mindre enn meg,men dæggern ho var sterk!! Eg mista brillene i gresset,men fikk etterhvert samla dem opp igjen.Men dama ga seg ikke.Ho gjøv løs på meg til eg trudde min siste time var kommet..

Gudskjelov så klarte eg å riste ho av meg å legge på sprang så fort bena bar meg.Eg hadde blodsmak i munnen,men heldigvis hadde eg sandala på meg.Det var en fæl opplevelse.Dama plaga meg over tid uten at eg den dag ikke skjønner HVORFOR.Eg er glad for at det er første og siste gang eg har fått juling av et kvinnfolk.

Når det er sagt så fikk eg vite at dama var ekstremt sjalu.Og det viste seg også senere at ho også hadde en partner..Den runden med juling bidro kanskje DELVIS til at eg og mannen ble bedre kjent med hverandre.Men DET er en annen historie.