Å leve ETTER hjerneblødning

Eg vil - i det som følger - prøve å beskrive hva som skjer etter ei massiv hjerneblødning.Om du som er innom her ikke vil lese det så har du min fulle forståelse.Men tror kanskje det kan være litt nyttig å vite litt.Kanskje har du noen i familien som er i den situasjonen eller i verste fall kan også du en gang bli nødt til å oppleve det..

Kroppen endrer seg totalt.Lammelser og spasmer,samt tap av muskler bidrar til at en må akseptere et nytt utseende.Sjøl har eg vært relativt heldig i så måte.Høyre fot og arm nekter å lystre ordre,eg har blitt tynnere,men ellers er det ikke verre enn at eg kan utmerket leve med det.

Smerter.Døgnet rundt med smerter.I mitt tilfelle både i arm og fot.Har lyst å hyle noen ganger,men det går da an å leve med det på et vis.Smertenivået varierer - eg syns det er ekstra ille når eg ikke har fått trening.De siste to md. har eg hatt et hjerteinfarkt som medførte "blokking" og deretter ble eg operert i halspulsåren.Et snitt som går fra øret og ned til midten av halsen.Det sier seg selv at det harmonere dårlig med akrobatikk!!Eg ha akseptert at det er smertefullt,men takler dårlig når folk spør hvordan eg har det og om eg da sier som sant er så blir eg oppfatta som hypokonder!!!!!!!!Ja,det ER sant,ikke alle som forstår når en har vondt BESTANDIG.Men da kan en jo bare unngå å spørre hvordan en har det...

Funksjonshemming.Det er tøft å takle et nytt liv mer eller mindre i rullestol,men en lærer seg det også.En lærer at det er vanskelig å besøke butikker og andre steder som er tiltenkt funksjonsfriske...MEN en lærer seg IKKE å miste lysten til å gjøre ting som var en selvfølge før.En pubtur,en ferie,lage en middag til ungene,brodere,strikke og mye,mye mer er bare blitt minner...

Det er av og til eg dusjer med hjertet i halsen,men heldigvis har det skjedd bare EN gang at eg har ramla i dusjen!Eg overlevde det også..Men så er det det at en klarer ikke å klippe neglene sine sjøl og det å sminke seg er bare historie ...

Forholdet til menneskene rundt en endrer seg også.Eg skjønner godt at noen velger "meg bort" etter disse snart fem årene som er gått - men eg setter umåtelig pris på de som IKKE gjør det.For inni meg sjøl er eg nøyaktig den samme som før.Eg blir fortere sliten,men eg har ikke endret presonlighet av den grunn.Eg er IKKE bitter,men har lov å bli skuffet når folk eg kjente ikke lenger ser meg.Det tror eg de fleste ville bli...

Eg vet ikke om eg har klart å beskrive sånn noenlunde hvordan det er å få livet snudd på hodet,men har i det minste prøvd.Facebook har bidratt til at eg har fått kontakt med mange av dere der ute - og det betyr nesten ALT for meg.Ikke minst fordi det gir meg følelsen av å være "en av dere".Og det er jo nettopp det eg er...

????????

Vet ikke hva som skjedde,men ser ut som eg har mista siste innlegget mitt "Det bi beire i morra"!!!!!!!! Ja,ja - det får bli et nytt senere :-))

Når blir "eldre kvinner" eldre og blir menn yngre med årene ?

Før i tiden var eldre kvinner gamle.De kledde seg annerledes etter fylt førti og eg trur forsyne meg de oppførte seg annerledes og! Det var i den tiden bare velstående bønder fant seg unge kjerringer,men tidene har jamen forandra seg !!!!

I dag forteller ikke klær så mye om kvinnens alder.Noen får fiksa på puppene og botox under nasen.Ja eg kjenner faktisk et par stykker som ser YNGRE ut enn døtrene.Ved hjelp av diverse "oppløftinger".Men går ut fra at innvendig er de likevel mødre og bestemødre.Klær trenger alle og det er kjempefint at det er mulig å gå i klær som er pene i stedet for svarte stakker eller blomstrete crimplinekjoler som eldre damer brukte på 60 og 70 tallet.

Menn,derimot,blir ALDRI eldre.Mange leter etter lykken i vennekretsen til ungene sine og får bekrefta sin manndom ved å gå på byen med damer som er både 20 og sogar 30 år YNGRE enn seg selv.Enkelte gifter seg sogar med dem og får unger på samme alder som barnebarna.Men akk som oftest bare for en stakket stund...Men det hadde vært artig å vite hva disse mennene oppnår ?????????? Det er selvsagt menn som har litt "bedre" stillinger som opplever dette.Det er ikke nødvendig å mangle selvinnsikt i privatlivet fordi om en har en såkalt bedre stilling.Og eg vil tilføye at det finnes MANGE menn som IKKE havner i den gruppen.Men det er skremmende mange.Synes no eg da.

Like barn leker best er et velkjent uttrykk.Det å velge en partner med alt for stor aldersforskjell tror eg må være slitsomt.Enten det går den ene eller den andre veien.Vi er vel alle best tjent med en partner "å eldes" sammen med.JEG ville følt meg unødvendig gammel sammen med en 35 - åring....men det er nå JEG da.Vi er alle forskjellige.Og vi blir alle eldre.Men NÅR? Eg vet sannelig ikke...

Velferd eller barnemishandling?

Eg ser ikke bort fra at mange i min generasjon kjenner seg igjen når eg husker skoleundersøkelsene på 50 - tallet :-)

Det foregikk en gang i året og hjemme hos oss starta det dagen før med SKRUBBING i balja både på langs og tvers.Mamma var nådeløs i forhold til renslighet - og sikkert vel og bra det!Negler ble saumfart og for sikkerhets skyld ble håret "løsket" for å forsikre seg om at vi hadde lus!!!!!!! Eg kan faktisk ikke huske at vi noensinne hadde det - men så ho sa - en kan jo aldri vite :-)

Etter runden i badebalja ble splitter nye underklær funnet fram.Undertrøye og eplenikkersa.Og SOM vi grudde oss.Vi måtte kle av oss i plenum og stå nede ved svartovnen ved veggen å vente på tur.Noen av oss jentene hadde fått litt antydning til bryst,andre ikke.Vi strevde hardt for å skjule hemmelighetene,men det var ikke lett.

Eg mener det var både lege og sykepleier der.Det var pirquet en dag i forveien og nå skulle det avgjøres om vi trengte sprøyte.Skrekk og gru.Noen av oss var lubne,andre tynne.Eg tilhørte siste gruppen.DA som nå og det ble ALLTID bemerket på disse dagene.
Eg måtte spise,sa de,men eg gjorde jo det.Ellers ble vi målt og veiet,og både syn og hørsel ble sjekket.Hvilket resulerte i briller som åtteåring for meg.Tror faktisk eg var den eneste som brukte briller på skolen dengang.Det positive var at eg måtte reise helt til Bodø for å få det ordnet.

Disse dagene var et mareritt.Eg var flau over å måtte stå der i undertøyet og eg følte at alle så på meg.Der var ikke bare ALLE skolens jenter samlet,men også foreldrene.Eg tror dette var ei pine for de fleste og at mange grøsser når de tenker tilbake på det.Eg skulle ha BCG vaksine og det var visst litt av en jobb.Det måtte tre mann til å holde meg har eg senere blitt fortalt.Sjøl må eg ha fortrengt det for eg husker det ikke.Men arret etter sprøya har eg enda.På låret.Utrolig at det ikke kunne løses på en bedre måte enn å la tre menn holde meg...Men det var FØR barnepsykologene sin tid.Dessverre.

Verden går videre

Dagen i dag har vært litt tøff...har nesten ikke klart å være oppe.På toppen av alt skulle eg lage til havregryn og melk for å få noe mat i meg og så får eg ikke opp melkpakken!!!!!!!!Ja,ja - det bi væl likar i morra.

Det kverner ulike tema i hodet mitt eg vil skrive om,men får vente til eg er mere "oppegående".Eg har bærre så inderlig lyst å gjøre noe annet enn sutre.Men siden eg er alene i leiligheta har eg bare leserne mine og syte til - fysja...

No ha eg syntes synd i meg sjøl lenge nok - to avsnitt e mye det :-) Eg er glad fordi eg VET eg kan greie å snu når alt virker håpløst.Eg skal åpne kjøleskapet og finne meg jordbær og fløte.Det blir knall...i mellomtiden skal eg forsøke å kjenne etter om eg får inspirasjon til et mere hyggelig innlegg...hilsen meg

Hain Bernard

Helt ned med havet,på nordsida av Aldra hadde Bernhard butikken sin.Han bodde oppe i huset sammen med Valborg - butikken var i kjelleren.Han hadde også ansvaret for posten ei tid,men den overtok Tordis og Arne etter hvert.Det er butikken hans eg husker best.Bernhard var var en liten rund mann.Han var kvikk i replikken og skøya med oss ungan når vi kom.

Vi ungene ble sendt avgårde å handle enten det var penger i huset eller ei.Var det tomt i boksen oppi kjøkkenskapet til mamma, fikk vi skrive det opp.Det syntes eg var flaut,men slik var det den gang og Bernhard visste at han fikk pengan etterhvert.

Det var ikke alltid like lett å finne han når vi skulle handle!!!Da ble det å banke på oppe,men det betød ikke at han nødvendigvis var der.Noen ganger var han kanskje helt oppe i "parken",andre ganger bort i ishuset - eller kanskje han var "på sjyen".Det gjaldt å ha tålmodighet,men han dukket alltid opp før eller senere.

Butikken var spennende!En disk skilte kunden fra eieren,og var han i godt humør fikk vi komme bak disken å se hva han hadde.Det var ekstra spennende like før jul.Når han hadde fått julevarene inn i hus.Det hendte han hadde dukker og litt andre leker,men mest var det nok juleduka med trykte motiv og andre "pynteting".Det var lite penger å kjøpe for,men spennende å bare se på.

Eg husker også at han hadde pølser som lå i spann med lake i.Det smakte vidunderlig og var søndagskost.Tre pølsebiter hver var maks.Men det var ikke ofte å finne på menyen.Bak disken fantes det også esker med karameller,kamferdrops,sjokolade OG tyggegummi.Det siste fenomenalt godt.Toy.Små pakker med fem stykker i.Tror de kosta 25 øre.Tygde halve dagen på EN tyggegummi.Dersom vi fikk lov å kjøpe.Husker og at eg snek meg til å kjøpe en pose med sauspulver som eg akkurat rakk å spise opp mens eg gikk bakken hjem - det røde pulveret smakte fortreffelig.

Så lenge det var skole på Aldra hadde Bernhard og kunder fra Stuvland.I den tiden var det nok bedre tider,men etter at skola ble nedlagt ble det nok færre kunder.Kona,Valborg,døde så alt for tidlig og han ble alene.Men han sto hain a og beholdt butikken så lenge han kunne.Det ble helt klart merkbart da han la inn årene...

Butikken hans Bernhard er et sentralt minne fra barndommen.Han prata og tulla med oss ungan,men humøret var og variabelt..Når vi hadde fått melet,sukkeret og litt til var det å putte det i medbrakt veske og begi seg på hjemtur.I mellomtiden sto Bernhard og holdt handa på dørvrielen for han skulle alltid gjøre noe annet når vi ha handla ferdig.Det var sikkert ofte langt MELLOM kundene,men vi visste jo at om det var låst i butikken så dukket han alltid opp.Bernhard.

Lykke

Lykke?Hva er egentlig det?Vi mennesker har nok mange ulike definisjoner på dette flotte ordet.Fordi vi har forskjellige oppfatninger om livet - og ordet!

Det å leve et noenlunde godt liv oppleves jo også forskjellig.Eg føler at det å få våkne hver morgen og stå opp av senga er stort.Klarer eg å yte noe eg ikke klarte dagen før gir det også en god følelse.At ungene har det rimelig bra er også viktig.Og det samme gjelder selvfølgelig barnebarna..

Men er vi flinke nok til å sette pris på dette livet?Sutrer vi over småting og glemmer vi ofte at vi tar det meste som en selvfølge?Kanskje gjør vi alle det.Det er en del av det å være menneske.

Eg sjøl har en tendens til å tenke på hva eg IKKE kan få gjort.Men HELDIGVIS så har eg fremdeles evnen til å stoppe tankegangen når eg opplever det.For eg vet så inderlig vel at det har INGEN hensikt å dvele ved det eg ikke mestrer...

Det er utrolig hva en kan finne på å gjøre dersom verden blir snudd opp ned på grunn av sykdom!!!For mitt vedkommende har det å skrive blitt en slik aktivitet.Og så har eg fullt opp med tv - program.OG tipping.Keno er topp - trekning hver kveld.Året rundt.DET er min form for utskeielse.

Eg reiser ikke på ferier til utlandet,får bare greie seg med keno i stedet.Så kanskje eg kan vinne litt slik at ungene kan få noe.DET ville vært flott å oppleve.Eg hører om folk som reiser på ferier,det ene året mer eksotisk enn det forrige.Eg gjorde det sjøl og før.Det gir et kick,men egentlig ikke stort mer.Da eg var ung var det INGEN eg kjente som reiste utenlands på ferie.Men eg kan ikke erindre at folk flest var mindre lykkelige...

En kommer ikke bort fra at lykke til en viss grad er knyttet til materielle ting.Det er godt å legge seg om kvelden uten å tenke på om en skal klare å betale husleia.Veldig godt.Det vet eg for det har ikke alltid vært sånn.Men om eg ikke hadde opplevd bekymringer så ville eg vel manglet evnen til i det hele tatt å TENKE på hva LYKKE er.Lykken er også helt klar å bry seg om noen og at noen bryr seg om deg!!!!!!!!!!!!!!!

Vi kan ikke kjøpe lykke,men vi kan forvalte den som vi sjøl vil.Og vi får ingen ting med oss dit vi skal.Bortsett fra ei skjorte...........