Urettferdig? Eg vet ikke...

Livet føles noen ganger urettferdig.Det gjelder å ha evnen til å skyve det bort.For uansett hva som skjer så KUNNE det jo vært verre.Mye verre.

Akkurat nå plager det meg mest at eg har så store problem med å gå.Eg skal love dere som klarer å gå at dere er heldig.Men dere vet det ikke.Eg visste det heller ikke.Før alt ble forandret.

Når en ikke klarer å gå må en finne en løsning.Min løsning er rullestol.Et hjelpemiddel ja.Men bare DELVIS.Fordi folk som kjører bil kvier seg med å lempe den inn og ut.Men tro meg den som vil:Eg skjønner det.Veldig godt.Fordi eg også kunne gå en gang..

Det å plages med å gå er EN ting.Følelsen av å plage folk er enda verre.Kanskje er det uberettiget,eg vet ikke,men det sliter.Eg vil å gjerne bo her eg bor.Sammen med helt vanlige folk.Sammenstimling av syke mennesker er IKKE lykken for meg.Så DERFOR prøver eg fortsatt å klare meg selv så godt eg kan.Det er DET som er livet.

Nå har eg omsider vært hos en svært dyktig ortoped.Skal ha MR om ei ukes tid og det vil gi ham svar på om det kan gjøres noe for å endre situasjonen eg nå har...Eg HÅPER.Men er foreløbig nøktern.Og det er mulig det må en operasjon til.Eller flere.

Den som vil kan oppfatte dette hjertesukket som SYT.Men av og til treng eg å "blåse ut".Det hjelper faktisk.LITT.