Eg har lenge tenkt å skrive,men det siste halvåret har eg vegret meg for det.NÅ vil eg prøve å sette ord på hvordan EN dag i livet mitt er.Det trenges ikke mer - alle dagene hele året er nesten likedan.Bortsett fra når eg har tilreisende besøk...


Dere trenger ikke lese mer dersom dette kjeder dere.Men for meg er det viktig bare å sette orda på papiret.


Eg står opp litt senere enn dere som jobber.Fordi ellers blir dagen veldig lang.Koker kaffe,spiser ei halv skive og tar de fem tablettene eg må ha for å få kverna til å gå.Videre er eg så uestetisk at eg tar en morrarøyk.Det siste får eg x antall bemerkninger om og det er greit.Men eg har levd i 67 år,eg bor alene i leiligheta og eg LUFTER mer eller mindre hele dagen.Dertil er det absolutt den ENESTE utskeielsen eg har.Og slik har det vært i ganske nøyaktig 7 år.Da kom hjerneblødningen og snudde opp - ned på hele livet.Eg måtte bare godta at eg var redusert til et TILFELLE i stedet for en kvinne med sterke meninger,som elsket alt slags håndarbeid,hadde nydelig håndskrift,gikk mine turer i Kringsjå,gikk på pub,reiste på ferie osv.,osv.


Etter morrakaffen starter eg pcen min,leser ALT av nyheter på nettet,besøker facebook og sjekker epost.Dette kombineres utover dagen med nyhetskanalen - og akkurat nå litt OL.